Iran passerer grense for anriket uran

Irans president Hassan Rouhani under et besøk på atomkraftverket utenfor Bushehr. Som et svar på USAs sanksjoner har Iran trappet opp anrikningen av uran, og torsdag passerer de grense for hvor mye lavanriket uran de i henhold til atomavtalen kan ha på lager.
Irans president Hassan Rouhani under et besøk på atomkraftverket utenfor Bushehr. Som et svar på USAs sanksjoner har Iran trappet opp anrikningen av uran, og torsdag passerer de grense for hvor mye lavanriket uran de i henhold til atomavtalen kan ha på lager. Foto: Mohammad Berno / AP

EU har ikke greid å etterkomme Irans krav om hjelp til å møte USAs omfattende sanksjoner, og landet bryter nå derfor ett av punktene i atomavtalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Atomavtalen, som trådte i kraft i januar 2016, lovet Iran sanksjonslette i bytte mot at landet begrenset sitt atomprogram, ga fra seg lageret av høyanriket uran og åpnet alle sine anlegg for løpende inspeksjoner.

President Donald Trump trakk i fjor USA fra avtalen, til protester fra Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU, som også var med på å forhandle den fram.

Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå holdt sin del av atomavtalen, men tidligere i måneden varslet landets myndigheter at de ville trappe opp anrikningen av uran dersom ikke EU hjalp dem med å møte sanksjonspresset fra USA.

EU-kommisjonen har forsøkt å etablere et system som skal beskytte europeiske selskaper mot å bli rammet av de amerikanske sanksjonene, men den har ennå ikke greid å få dette på plass.

USA truer også land som kjøper olje fra Iran, med sanksjoner.

Ny rapport: Færre, men farligere atomvåpen i verden

Anriker mer uran

For ti dager siden varslet Iran at de hadde trappet opp anrikningen av uran, og torsdag vil landet overstige gensen som er satt i atomavtalen. Den er på 300 kilo uran, anriket til maksimalt 3,67 prosent.

Iran har gitt landene som undertegnet atomavtalen, frist til 7. juli med å komme opp med et forslag som letter sanksjonsbyrden og truer ellers med å anrike uran til en høyere grad.

Ifølge eksperter trengs minst 250 kilo høyanriket uran for å kunne lage atomvåpen, dersom Iran skulle bestemme seg for å gjøre dette.

Uran benyttet i atomvåpen har vanligvis en anrikningsgrad på mer enn 85 prosent, men i teorien kan man også lage en ineffektiv atombombe med uran som er anriket ned mot 20 prosent.

Aktuelt: Stoltenberg advarer mot å trekke NATO inn i diskusjonene om Iran

Frykter snøballeffekt

– Jeg er bekymret for snøballeffekten, sier Corey Hinderstein i amerikanske Nuclear Threat Initiative i en kommentar til at iranernes trusler om å anrike uran til en høyere grad.

– At de nå går over grensen for hvor mye lavanriket uran de kan ha, betyr ikke at kan benytte dette i atomvåpen selv om de anriker det mer, sier Tom Plant ved britiske Royal United Services Institute for Defense and Security Studies.

Kelsey Davenport ved amerikanske Arms Control Association er enig.

– Selv om Iran bestemmer seg for å utvikle atomvåpen, vil det ta måneder å anrike uranet til våpengrad. Det er helt avgjørende at USA ikke overreagerer selv om de nå overstiger grensen for hvor mye lavanriket uran de kan lagre og benytter dette til å øke spenningen i regionen ytterligere, sier hun.

Innsikt: Folk flest rammes hardt av Irans økonomiske krise

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden