50 år siden fotballkrigen: Tre VM-kvalifiseringskamper utløste en blodig krig

Soldater fra El Salvador fotografert under den 100 timer lange krigen som ble døpt «fotballkrigen», sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.
Soldater fra El Salvador fotografert under den 100 timer lange krigen som ble døpt «fotballkrigen», sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre VM-kvalifiseringskamper i fotball og en ung jentes selvmord utløste en 100 timer lang og blodig krig mellom El Salvador og Honduras sommeren 1969.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den har fått navnet fotballkrigen, den blodige krigen mellom Honduras og El Salvador som utspilte seg for 50 år siden. Krigen, som ble utløst av tre VM-kvalifiseringskamper i fotball, kostet opp mot 6000 mennesker livet og såret dobbelt så mange.

De to søramerikanske landene hadde vært i konflikt lenge. Sommeren 1969 kjempet de begge en innbitt kamp om å få delta i fotball-VM i Mexico i 1970.

Det var en kamp ingen av landene ville tape.

Søndag 8. juni 1969 møttes landslagene fra Honduras og El Salvador til første kvalifiseringsrunde i Honduras' hovedstad Tegucigalpa.

Opptakten til kampen hadde ikke gått rolig for seg. Natten før den viktige kvalifiseringen hadde honduranske fans stått utenfor hotellet til El Salvadors tropp og laget bråk og leven og kastet murstein gjennom vinduene for å hindre at spillerne fikk sove.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lenge så fotballkampen ut til å ende i uavgjort 0-0. Men i kampens siste minutt scoret angrepsspiller Roberto Cordona for hjemmelaget. Honduras hadde slått El Salvador 1-0.

Tapet gikk hardt inn på mange salvadoranere og deres nasjonale stolthet.

Avisen Independent har følgende skildring av en episode som sier mye om hvilke følelser som var i sving:

«På en liten, flimrete tv-skjerm i El Salvador fulgte Amelia Bolanios, en fotballgal tenåring på bare 18 år, med på kampen. Da det endte med tap, gikk hun ut av rommet og plukket opp farens pistol. Deretter pekte Bolanios pistolløpet mot hjertet sitt og fyrte av. Hun døde momentant.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Taklet ikke skammen»

Avisen El Nacional omtalte dødsfallet på forsiden dagen etter det forsmedelige tapet. Med patos og flammende ord skrev de om den unge jenta som «ikke taklet å se fedrelandet bli ydmyket». Hele El Salvador sørget over den døde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Amelia Bolanios skulle begraves, gikk spillerne fra landslaget sammen med kisten med den døde jenta gjennom gatene. El Salvadors president og ministere var med i den tv-overførte prosesjonen.

Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Da returkampen mellom de to landene skulle spilles i San Salvador den 15. juni, trykket avisene den unge jentas portrett på forsidene. «Hun taklet ikke skammen», stod det i én av overskriftene.

Historien stammer fra den polske krigsjournalisten Ryszard Kapuscinski som i 1991 skrev en bok om «fotballkrigen.» (Her skal det samtidig legges til at enkelte betviler Kapuscinskis historie om Amelia Bolanios.)

Fraktet til stadion i panservogner

Supporterne til El Salvador tok ut frustrasjonen på spillerne fra Honduras. De ville dessuten hevne levenet deres egne spillere hadde opplevd før kampen i Honduras. Natten før kamp nummer to ble samtlige vinduer i spillerhotellet til det honduranske landslaget knust. Råtne egg, døde rotter, grisehoder og søppel ble kastet inn, ifølge kildene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Soldater fra El Salvador patruljerer grensen mot Honduras sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.
Soldater fra El Salvador patruljerer grensen mot Honduras sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.

Spillerne fra Honduras ble fraktes til stadion i panservogner. Langs veien sto salvadoranere med fotografier av den døde jenta. Soldater omringet stadion.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det virket som om soldatene ønsket å drepe oss, bare plaffe oss rett ned der og da, uttalte den honduranske treneren Mario Griffin.

– Takk og pris at vi tapte

Da nasjonalsangen til gjestene skulle spilles, var det til kraftig buing fra hjemmepublikummet.

I stedet for å heise flagget til Honduras, ble en skurefille heist opp, skriver det anerkjente tidsskriftet Harper's i sin omtale av den famøse kampen.

Les også: Norge nekter Russland hjelp til å finne helter i Finnmark

Under slike forhold var det vanskelig for Honduras å konsenterere seg om kampen. Den endte 3-0 til El Salvador. Ifølge beretningene gikk hjemmefansen amok da seieren var et faktum. Urolighetene startet på banen, men fortsatte ute i gatene. Flagg ble brent, fans fra Honduras ble slått og sparket. To personer mistet livet og 150 av gjestenes biler ble ramponert eller brent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grensene mellom de to landene ble stengt.

– Takk og pris at vi tapte, sa Honduras-trener Mario Griffin.

Fordi målforskjellen ikke betydde noe, måtte det spilles en tredje kvalifiseringskamp, en avgjørende omkamp for å finne ut hvem av de to nasjonene som skulle få plass i fotball-VM i Mexico i 1970.

Den såkalte «fotballkrigen» var få dager unna.

Saken fortsetter under videoen

Handlet ikke egentlig om fotball

Til tross for navnet var det ikke egentlig fotball som var årsaken til at det brøt ut krig sommeren 1969. Forholdet mellom Honduras og El Salvador hadde mildt sagt vært anspent over lang tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grensene mellom de to søramerikanske landene var uklare. Og siden begynnelsen av 1900-tallet hadde mer enn 300.000 mennesker reist fra fattige, overbefolkede El Salvador for å søke lykken i Honduras. Dette skapte kraftige reaksjoner fra velstående honduranske bønder og fruktgiganten United Fruit Company, som eide 10 prosent av landarealet i Honduras. De presset Honduras' president til å vedta en lov som gjorde at mange salvadoranere måtte flykte tilbake til hjemlandet. Dette igjen førte til at forholdet mellom de to landene nærmest var på bristepunktet foran de skjebnesvangre kvalifiseringskampene til fotball-VM i Mexico i 1970.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Man kunne nesten sagt at det bare manglet et skikkelig avspark før det kunne bryte ut ren krig.

Spillere fra El Salvador feirer seiren over Honduras 27. juni 1969. Kampen ble spilt i Mexico. Foto: Wikimedia Commons.
Spillere fra El Salvador feirer seiren over Honduras 27. juni 1969. Kampen ble spilt i Mexico. Foto: Wikimedia Commons.

Den siste og tredje kampen fant sted på nøytral grunn - i Mexico den 27. juni 1969. Fansen ble holdt så langt fra hverandre som mulig, og fem tusen bevæpnede meksikanske politimenn holdt vakt.

Kampen endte 3-2. El Salvador vant etter ekstraomganger.

Les også: 50 år siden Nord-Korea tok amerikansk spionskip

Krigen starter

Nå var relasjonen mellom de to landene på kokestadiet.

I Honduras ble stadig flere gjestearbeidere fra El Salvador utsatt for angrep. Ifølge myndighetene i El Salvador hadde 11.700 salvadorianere vært nødt til å flykte fra Honduras siden den første kvalifiseringskampen. De hevdet at Honduras ikke hadde gjort noe for å forhindre drap, voldtekt, plyndring og massefordrivelsen av salvadorianere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle diplomatiske bånd mellom de to nasjonene ble kuttet. Og om ettermiddagen den 14. juli 1969 sendte El Salvador soldater inn i Honduras. De sendte også inn flyvåpnet. De brukte passasjerfly med bomber festet på sidene til å bombe mål i Honduras. Honduras havnet bakpå, men fikk etter hvert sendt sine luftstyrker inn over El Salvador på bombetokter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Norge i «Den glemte krigen»

Saken fortsetter under bildet

Gammelt propellfly brukt av Honduras' flyvåpen i krigen mot El Salvador sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.
Gammelt propellfly brukt av Honduras' flyvåpen i krigen mot El Salvador sommeren 1969. Foto: Wikimedia Commons.

Brukte gamle propellfly

Ifølge kildene manglet begge landene et moderne flyvåpen. De brukte derfor gamle amerikanske fly fra andre verdenskrig. «Fotballkrigen» regnes derfor som den siste krigen i verdenshistorien hvor det har blitt brukt propellfly.

I løpet av de 100 timene krigen varte rykket den salvadoranske hæren langt inn i Honduras. Hovedstaden Tegucigalpa var innen rekkevidde da Organisasjonen av amerikanske stater klarte å få i stand en våpenhvileavtale den 18. juli 1969. Honduras godtok kravet om at internasjonale observatører skulle hindre overgrep mot innvandrere fra El Salvador.

Først i 1980 ble en formell fredsavtale undertegnet mellom de to landene.

Tallene på hvor mange mennesker som mistet livet i kamphandlingene varierer. De fleste kildene anslår tallet til å ligge et sted mellom 2000 og 6000. I tillegg ble 12.000 mennesker skadet, 300.000 salvadoranere ble fordrevet og rundt 150.000 personer ble hjemløse.

Og hvordan det gikk med El Salvador i Fotball-VM i 1970?

De tapte alle de tre kampene i gruppespillet og røk rett ut.

Kilder: Independent, Harper's, VG, Klassekampen, Sports Illustrated.