Analyser av 31 000 år gamle melketenner fra Sibir:Danske forskere fant «nytt» folkeslag

Forskere kommer med nye perspektiver på de første amerikanerne.
Forskere kommer med nye perspektiver på de første amerikanerne. Foto: (Illustrasjon: Eric S. Carlson og Ben Potter) / forskning.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En avgjørende brikke i puslespillet om de første amerikanerne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det nordøstlige Sibir, like ved elven Jana, ligger restene etter en om lag 31 000 år gammel leir.

Arkeologer har vært interessert i leiren lenge, og siden 2001 har de gjort flere oppsiktsvekkende funn – blant annet redskaper laget av horn fra neshorn og støttenner fra mammut.

Da forskere først oppdaget leiren, trodde de ikke at det fantes mennesker så langt mot nord tidligere enn for 12 000–13 000 år siden.

Derfor har forskere lenge forsøkt å finne menneskelig DNA i Jana-leiren, og det har de nå klart.

– Et funn som endrer menneskets historie

31 000 år gamle melketenner fra to barn viser at mennesket slo seg ned i Sibir flere ganger, lenge før tidligere anslag.

– Det er et funn som endrer menneskets historie. Og jana-folket, som var helt ukjent, er ikke forfedre til verken dagens befolkning i Sibir eller indianerne i Amerika, sier Eske Willerslev, som ledet arbeidet med studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jana-folket representerer en veldig gammel gruppe mennesker som levde for om lag 38 000 år siden – omtrent samtidig med at europeere og asiater delte seg, forklarer Willerslev, som er professor ved Københavns Universitet.

Oppdagelsen er beskrevet i en ny studie i tidsskriftet Nature, der forskerne beskriver gener fra i alt 34 funn.

Les også: Spør en forsker: Hvorfor var vikingene så overlegne i kamp?

Kulden beskyttet melketenner

Melktennene har blitt funnet av den russiske professoren Vladimir Pitulko fra Det russiske vitenskapsakademiet. Han sendte tennene til gensekvensering ved Københavns Universitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne fikk tillatelse til å pulverisere tennene, slik at de kunne utvinne DNA og sortere ut spor fra bakterier og sopp.

– Normalt utvinner man DNA fra roten av tenner, men de hadde knekt av disse melketennene, så vi hadde bare kronen. Vi var usikre på om vi ville finne nok DNA, men kulden sørger for fantastisk preservering, sier Willerslev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stammer fra europeere og asiater

Det var bare kronen igjen av de to eldgamle melketennene. Likevel klarte forskergruppen å hente ut DNA. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko/Sikora et al.) / forskning.no
Det var bare kronen igjen av de to eldgamle melketennene. Likevel klarte forskergruppen å hente ut DNA. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko/Sikora et al.) / forskning.no

Da de danske forskerne undersøkte genomet, viste det seg å være veldig forskjellig fra andre funn fra Sibir. Det var et folkeferd som var mye eldre og veldig ulike andre mennesker i området.

– Det er de eldste menneskene vi har funnet her. Vi har ikke sett dem før nå fordi de har dødd ut og ikke har etterlatt seg mange spor i DNA hos de som bor her nå, sier Willerslev.

Det «nye» folket fra Jana-leiren har fått det vitenskapelige navnet Ancient North Siberians, og de representerer verken europeere eller asiater, men oppsto som en selvstendig befolkningsgruppe for 38 000 år siden.

Det er vanskelig å si hvordan de så ut, store deler av DNA-et har ikke overlevd, sier Willerslev.

– De har nok sett ut som en blanding mellom europeere og asiater. Dem som ligner dem mest i dag, er nok amerikanske urfolk, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Vikinger kjempet ikke bak murer av skjold

Tre folk inntok landet mellom Sibir og Amerika

Men Jana-folket var ikke de eneste tidlige menneskene i Sibir.

Men hvorfor akkurat Sibir?

Når man tenker på det nordlige Sibir i dag, så er det vanskelig å forestille seg at det var et av de stedene folk ville bosette seg.

Likevel ser det ut til at mennesket ankom Sibir nesten samtidig med Europa og Asia.

– Det er kaldt, men det har vært like ettertraktet som alle mulige andre steder, og det viser jo at historien er mye mer kompleks enn man har trodd, sier Eske Willerslev.

Han legger til at det har vært et rikt dyreliv her.

– Sibir var ikke like øde som det er i dag. Det var massevis av store dyr som neshorn, mammut og hest, men også farlige dyr som løver og hyener, sier han.

Mikkel Heide Schierup påpeker også at folk relativt raskt har kunnet vandre til Sibir.

– Det virker som lange avstander, men hvis du bare går én kilometer om dagen, så tar det bare 30 år å flytte seg 11 000 kilometer, og 30 år er ikke så mye for en hel befolkning.

(Kilde: forskning.no)

– Den neste innvandringsbølgen kommer for omkring 20 000 år siden, da paleo-sibirerne kommer. Jana-folket blandes med disse og forsvinner. Vi vet ikke om det skyldes krig, konkurranse om mat, eller om de bare slukes av overbefolkning, sier Willerslev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Paleosibirernes DNA er en blanding av østasiater og janafolk, og tsjukterne, som i dag holder til like ved Beringstredet.

Amerikanske urfolk stammer derimot fra en gruppe som er beslektet med paleosibirerne, og som blandet seg med en annen gruppe, Mal'ta, som igjen var i slekt med Jana-folket.

Sist, men ikke minst, kommer en befolkningsgruppe ved navn «neosibirere» til området for omkring 10 000 år siden, og de erstatter paleosibirerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er østasiater, nært beslektet med kinesere og koreanere. De blander seg litt med paleosibirerne, men i de fleste tilfellene fortrenger de dem.

Les også: Vikingene tålte ikke fornærmelser

Forklarer relasjonen til indianerne

Leiren Jana Rhs er oppkalt etter neshornet, da forskere blant annet har funnet redskaper laget av horn fra neshorn og støttenner fra mammuter i nærheten. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko) / forskning.no
Leiren Jana Rhs er oppkalt etter neshornet, da forskere blant annet har funnet redskaper laget av horn fra neshorn og støttenner fra mammuter i nærheten. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko) / forskning.no

For Eske Willerslev, som da han var ung ledet en rekke ekspedisjoner til det nordøstlige Sibir, der han blant annet levde som pelsjeger, er den nye studien en drøm som går i oppfyllelse.

– Siden jeg som ung reiste rundt i villmarken i Sibir, har jeg undret meg over hvor de innfødte jeg møtte, kom fra, og hva relasjonen til amerikanske urfolk var, sier han.

Men det er ikke bare et personlig spørsmål.

– Vitenskapelig har spørsmålet forblitt et mysterium, for genetiske studier viser at dagens sibirere stammer fra begivenheter som ikke er mer enn 10 000 år gamle, mens arkeologien forteller oss at det har vært mennesker her i mer enn 30 000 år. Det er den kontroversen vi nå kan gi svar på, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste tilgjengelige forklaringen

Når man hører hele fortellingen, fristes man til å spørre: «hvordan vet du det?». Men forskergruppens forklaring er ikke bare trukket opp av en hatt – eller ut av en tann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I den nye studien har de nemlig gensekvensert 34 funn fra Sibir. De eldste er 31 000 år gamle, de yngste er 600 år gamle.

De har også sett på klimamodeller for å sannsynliggjøre hvordan befolkningene har beveget seg.

– Til slutt har vi valgt den modellen som passer best til dataene. Det er den mest sannsynlige forklaringen ut fra funnene vi har til rådighet i dag, sier han.

Les også: Hvorfor dro vikingene ut på tokt?

Professor: De har god evidens

Her ligger leiren Jana Rhs (Rhinoceros Horn Site), der melketennene ble funnet. Foto: (Foto: Google Maps) / forskning.no
Her ligger leiren Jana Rhs (Rhinoceros Horn Site), der melketennene ble funnet. Foto: (Foto: Google Maps) / forskning.no

Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet, er overbevist.

– De har god evidens for at disse tre folkeferdene har erstattet hverandre, og det er med på å løse noen av de mysteriene om de første amerikanerne. Det er konsistent med tidligere forskning, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Schierup forteller at studien er en påminnelse om at vi på ingen måte er ferdige med å forske på fortiden.

– De som lever i Sibir i dag, har ikke mye til felles med de som bodde her tidligere. Det viser igjen hvordan befolkninger har erstattet hverandre, og at man ikke kan finne ut hele historien ved å undersøke DNA-et til nålevende mennesker. Det finnes sikkert massevis av andre gamle prøver der ute som kan gi oss mer kunnskap, sier han.

Referanse:

M. Sikora mfl: «The population history of northeastern Siberia since the Pleistocene.» Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1279-z Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Jana-leiren graves ut. På oppsatsen ligger de samlede funnene og gjenstandene. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko) / forskning.no
Jana-leiren graves ut. På oppsatsen ligger de samlede funnene og gjenstandene. Foto: (Foto: Vladimir Pitulko) / forskning.no