Krigen i Idlib møtes med Twitter-kritikk av vestlige land

Bilde viser slukking av en brann i et helsesenter som ble bombet i byen Kfar Nubul i Idlib-provinsen i mai, ifølge den syriske organisasjonen De hvite hjelmene. Foto: De hvite hjelmene / AP / NTB scanpix
Bilde viser slukking av en brann i et helsesenter som ble bombet i byen Kfar Nubul i Idlib-provinsen i mai, ifølge den syriske organisasjonen De hvite hjelmene. Foto: De hvite hjelmene / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Landsbyer og sykehus bombes, og hundretusener er på flukt i Idlib-provinsen i Syria. Vestlige stormakter svarer med opprørte meldinger på sosiale medier.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordvest i Syria har syriske regjeringsstyrker og Russland trappet opp sine angrep mot islamistiske opprørere de siste månedene.

Kampene rammer ikke bare væpnede jihadister, men også sivilbefolkningen i Idlib og naboprovinsene. Nærmere 270.000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem bare i løpet av mai, ifølge FN.

Likevel blir krigshandlingene i stor grad møtt med taushet fra det såkalte Verdenssamfunnet.

– Hele verden ser i taushet på massakren som utfolder seg, sa Mohammad Zahed Al-Masri fra paraplyorganisasjonen Syrian NGO Alliance på en pressekonferanse nylig.

Sykehus bombet

Krigen i Syria har fått mindre oppmerksomhet av mediene etter at ekstremistgruppa IS' siste skanse falt i slutten av mars, ifølge menneskerettsgrupper.

En drøy måned senere begynte syriske regjeringsstyrker sin offensiv mot opprørskontrollerte Idlib. Med støtte fra russiske kampfly gikk regjeringssoldatene til angrep mot områder i Idlib og naboprovinsene Hama og Latakia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden da er det kommet meldinger om over 300 drepte sivile, og minst 23 sykehus og flere skoler skal ha blitt bombet.

Vestlige ledere, som så langt har gjort lite for å prøve å gripe inn i situasjonen, har i stedet kritisert utviklingen på sosiale medier.

– Verden ser på denne nedslaktingen. Hva er formålet, hva vil dere oppnå? STOPP! tvitret president Donald Trump i begynnelsen av juni.

– Hva er poenget?

Også Frankrikes president Emmanuel Macron har tydd til Twitter for å si ifra om hva han mener om Idlib-offensiven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Macron beskrev den humanitære situasjonen i provinsen som kritisk og militære løsninger som uakseptable.

– Men hva er egentlig poenget med en president-tweet? spør en kilde i diplomatiet som det franske nyhetsbyrået AFP har snakket med.

Diplomaten mener kritiske og indignerte uttalelser fra vestlige land ikke har noen påvirkning på det som skjer på bakken i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Michel Duclos, Frankrikes tidligere ambassadør til Syria, tror Verdenssamfunnet er rammet av en følelse av hjelpeløshet.

– I dette tilfellet foretrekker man å vende blikket bort, sier Duclos, som i dag er rådgiver for tankesmia Institut Montaigne.

Terroristenes familier

Offensiven mot Idlib er iverksatt til tross for en avtale om en demilitarisert sone som ble inngått i fjor høst. Avtalen ble framforhandlet av Russland og Tyrkia.

Idlib-provinsen er i hovedsak kontrollert av den islamistiske opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som tidligere var tilknyttet al-Qaida. I provinsen bor et stort antall islamistiske opprørere som er blitt jaget ut av andre syriske områder som regjeringsstyrkene har gjenerobret.

Dette påpekes av Syrias regjering når den skal forklare behovet for militæroffensiven. Ifølge nyhetsbyrået AP har regjeringen beskrevet hele befolkningen i de opprørskontrollerte områdene som «terrorister og deres familier».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Idlib bor det imidlertid rundt 3 millioner mennesker, og både barn og andre uskyldige sivile rammes av konflikten.

Najat Rochdi, en av rådgiverne til FNs Syria-utsending Geir O. Pedersen, minner om at angrep som rammer sivile, kan utgjøre krigsforbrytelser.

– Vi har et felles ansvar for ofrene for konflikten. Mange av dem er for unge til å prøve å forstå denne meningsløse krigen, sier hun.