Først voldtatt av fienden, så av sine egne

– Voldtektsmennene og overgriperne er ikke bare fiendens soldater eller brutale opprørsgrupper. Når et samfunn er i ruin, ødelegges også innbyggernes moral. De mister troen og fremtidshåpet. Og de mister evnen til å vise kjærlighet og omsorg, sier Kefa Mayange fra Plan International.

Mayange er Child Protection Specialist og jobber for tiden i Niger med humanitær respons i de kriserammede regionene Diffa og Tilaberi. Opprinnelig kommer han fra DR Kongo, men flyktet derfra da han var tenåring. Han vet hva han snakker om.

– Jeg var ti år gammel da krigen startet i hjemlandet mitt. Og landsbyen jeg bodde i ble stadig angrepet av opprørssoldater, noen av dem kom over grensa fra Rwanda. Jeg så familiemedlemmer, naboer og slektninger bli voldtatt og drept. Jeg så det med egne øyne, forteller hjelpearbeideren.

Les også: Nye tall: Ti tusen angrep på skoler de siste fem årene

Plyndrer, kidnapper, dreper

Kefa Mayange jobber med beskyttelse av barn på flukt i områdene rundt Tsjad-sjøen. han måtte selv flykte fra DR Kongo da han var barn. Synet av familiemedlemmer, venner og naboer som ble voldtatt og drept glemmer han aldri.

Mayange endte som flyktning i Uganda. I motsetning til mange andre i samme situasjon klarte han å finne en mening og en retning i livet. Han fikk skolegang og utdanning og bruker nå sin erfaring til å hjelpe andre på flukt, spesielt barn som har vært utsatt for vold og overgrep.

– Hvis du vokser opp med å se drap og voldtekter; hvis du bare har opplevd krig, konflikt og uro, hva blir du da? Hva skjer med din generasjon? Spør han retorisk, og svarer selv.

– Du blir aggressiv selv. Dette er den typiske bakgrunnen til en ung mann som voldtar en ung jente i nabolaget, i flyktningleiren eller et annet sted der samfunnsstrukturene er ødelagt.

Boko Haram og andre ekstremistiske grupper har nå herjet i regionen i flere år. De plyndrer, kidnapper, voldtar og dreper. Mer enn to millioner mennesker har flyktet fra sine hjem nord i Nigeria, og mange er på flukt over grensene til i Tsjad, Mali, Niger, og Kamerun.

– Terroristene utøver både seksualisert og psykisk vold. De kidnapper og tar unge jenter og gutter som slaver. Barn sendes i frontlinjen som kanonføde, og de sender til og med unge jenter til markedene om kvelden som selvmordsbombere, forteller Mayange.

Voldtekt som våpen

Seksuell vold brukt som våpen i krig og konlikt, var et viktig tema under den store internasjonale giverkonferansen i Oslo forrige uke.

Les mer: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide: – Det gjør sterkt inntrykk å møte ofre for seksualisert vold

– På hvilken måte er seksuell vold et våpen i konflikten som utspiller seg rund Tsjadsjøen?

– Det er definitivt et våpen som blir brukt strategisk. Å voldta fiendens koner, søstre og døtre er en maktdemonstrasjon. Ifølge afrikanske tradisjoner er det slik at hvis du voldtar min kone eller min datter forteller du meg at jeg ikke lenger har noe makt, at jeg ikke lenger er en mann, forklarer Kefa Mayange.

– Og hva skjer med de unge jentene som er voldtatt etterpå? Hva om de i tillegg får barn?

– I mange samfunn blir barn som er født etter en voldtekt sett på som en forbannelse. De er ikke ønsket i lokalsamfunnene. Derfor drar mange unge mødre fra hjemstedet og prøver å klare seg selv et annet sted. Mange blir prostituerte, bare for å kunne holde liv i ungen sin, forteller hjelpearbeideren.

Romena Akter fra Bangladesh leder arbeidet til Redd Barna rundt seksualisert og kjønnsbasert vold blant rohyinga-flyktningene i Cox’s Bazar, på grensen mellom Bangladesh og Myanmar. Foto: Foto: Nina Bull Jørgensen

Det er ikke vanlig, men det hender også at dypt fortvilede mødre dreper det nyfødte barnet sitt, legger han til.

Les mer: "Hun drepte barnet sitt. Jeg kunne forhindret det"

– Mer vanlig er det at unge mødre som er voldtatt av fienden legger igjen det nyfødte barnet på gata. Abort er ikke et alternativ. Mødre forlater heller barnet etter fødselen enn å ta abort, som er forbudt i landet og totalt tabu i deres kultur.

– Alt dette bidrar ytterligere til demoralisering og oppløsning av samfunnene, understreker Kefa Mayange.

Jobber med holdninger

Plan International er en av flere organisasjoner som prøver å hjelpe unge voldtektsofre, både med psykososial hjelp, medisinsk hjelp og hjelp til å skaffe seg en inntekt.

Samtidig er det viktig å jobbe med å engasjere lokalsamfunnene som helhet, for å forsøke å bryte ut av den negative voldsspiralen, understreker Mayange.

– Vi jobber mye med lokale ledere, religiøse ledere, lærere, foreldre og de unge selv for at de jentene som har vært utsatt for voldtekt skal aksepteres og reintegreres i samfunnet, sier hjelpearbeideren fra Plan International.

– Og vi jobber med holdninger og bevisstgjøring, for at folk skal finne tilbake til sine opprinnelige verdier og forstå de enormt negative konsekvensene av overgrep.

Les også: Koloni-spøkelse: Alarmklokker for Kamerun

Overgrep før, under og etter flukten

Romena Akter fra Bangladesh kjenner igjen det Kefa Mayange beskriver. Hun leder arbeidet til Redd Barna rundt seksualisert og kjønnsbasert vold mot barn i Cox’s Bazar, på grensen mellom Bangladesh og Myanmar.

Barn har sett grusomme overgrep mot foreldre, søsken, naboer. Og altfor mange har vært utsatt for det samme selv, forteller hun.

– Det er nå en million rohingyaer som har flyktet til Bangladesh. Mer enn halvparten er barn. Og nesten hver eneste kvinne og jente har enten vært utsatt for voldtekt selv – eller hun har vært vitne til mange tilfeller av seksuell vold, gjengvoldtekter og brutale drap.

Selv om problemet er størst blant unge jenter, er det også dokumentert systematiske voldtekter av gutter, forteller Redd Barnas hjelpearbeider videre. Dette er ofte er enda mer skambelagt og demoraliserende for et samfunn.

– Systematiske massevoldtekter er begått av både de militære i Myanmar og av lokale i Rakhine-staten i Myanmar. Men også etter at man skulle tro de var i sikkerhet, fortsetter volden og overgrepene, sier Romina Akter.

I den enorme flyktningeleiren i Cox’s Bazar blir jenter og kvinner voldtatt av sine egne.

Svært unge voldtektsofre

Romina Akter og hennes team har til nå hatt ansvaret for å følge opp mer enn fire tusen enkeltsaker. Det handler om å sørge for medisinsk hjelp, psykososial støtte, riktig ernæring og utdanning til barn som har vært utsatt for overgrep.

Noen av barna er svært unge.

– Et av de verste tilfellene jeg har sett var 7 år gammel jente som ble voldtatt av sin egen onkel. Han lurte henne med seg mens hun var alene og lekte utenfor teltet i flyktningleiren. Foreldrene hadde gått for å prøve å skaffe mat til familien. Jenta ble så skadet at hun kjempet for livet i flere dager, forteller Akter.

7-åringen fikk medisinsk hjelp på et sykehus drevet av Leger Uten Grenser, og overlevde. Men hun var dypt traumatisert.

– Vi har gitt henne tett psykososial oppfølging. Også foreldrene hennes har fått oppfølging og opplæring i det vi kaller «positive parenting». Og onkelen er blitt straffet, opplyser Akter.

Les også: Redd Barna: Skadde barn feilbehandles i krigsområder

Går ustraffet hen

Men det at gjerningsmennene blir straffet hører til sjeldenhetene. For det første fordi voldtekt er så skambelagt og stigmatisert at mange velger å holde det innenfor familien. De rapporterer det ikke. For det andre fungerer rettssystemet dårlig. Overgrep får ingen konsekvenser for gjerningsmannen.

I stedet er det offeret som ender med skyldfølelse. De som har overlevd seksuelle overgrep ender ofte med å gjemme seg bort, forteller Romena Akter.

– Derfor jobber vi med både foreldre, ledere i lokalsamfunnet og jentene selv for at de skal forstå at det ikke er de unge jentene eller kvinnene sin egen skyld at de er blitt voldtatt. Bevisstgjøring, informasjon og holdningsarbeid blant både menn og kvinner, gutter og jenter er ekstremt viktig.

– Hvordan vil du forklarer at voldtekter og kjønnsbasert vold øker i krig og konflikt; også i flyktningleirer og lokalsamfunn der man er blant sine egne?

– Jeg tror mye handler om post-traumatisk stress. Du har allerede havnet i en voldsspiral der du fortsetter å gjenskape volden du har sett eller opplevd tidligere, sier hjelpearbeideren fra Bangladesh.

Kjønnsdiskriminering

– Når et samfunn kollapser, kollapser også samfunnsnormene, legger Redd Barnas Ewa Sapiezynska til.

Hun er utviklingspolitisk seniorrådgiver på humanitære saker og ekspert på kjønnsbasert vold. Sapiezynska var også blant deltakerne på konferansen i Oslo forrige uke, og har erfaring fra mange konfliktrammede områder rundt i verden.

– Mange steder handler overgrepene også om kjønnsroller og diskriminerende holdninger. For eksempel, når du snakker med mannlige flyktninger i Cox Bazar vil de si at «løsningen på problemet vil være at jenter og kvinner holder seg inne».

– Det arbeidet vi gjør for å endre holdninger blant gutter og menn er derfor enormt viktig, sier Sapiezynska.

– Og det er viktig at unge tenåringsjenter lærer hvordan de kan beskytte seg selv mot overgrep; at de lærer hvordan de selv kan stå opp for sine rettigheter og bidra til positive endringer i samfunnet, understreker Redd Barna-kollegaen fra Bangladesh, Romina Akter.

Les mer: Norge gir 1 milliard kroner til tiltak mot voldtekt i krig

(Artikkelen er først publisert i Bistandsaktuelt)