Norske F-16 jagerfly på Keflavik basen etter oppdrag under Iceland Air Policing (IAP) på Islans i 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Islands forsvarsbudsjett øker med 37 prosent
Men Island er fortsatt milevis unna Natos mål om 2 prosent av BNP.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I Nato-sammenheng er Island unikt. I utgangspunktet har landet ikke eget forsvar, men baserer seg på avtaler med USA og andre Nato-land.
Norge bidrar blant annet med luftforsvar og patruljerer derfor det islandske luftrommet med jevne mellomrom.
Men nå har Island økt sitt forsvarsbudsjett med astronomiske 37 prosent. Det er kun mulig fordi utgangspunktet allerede var lavt. I prosent utgjør det islandske forsvarsbudsjettet minimale 0,07 prosent av landets BNP.
I rene tall er det snakk om en økning fra omlag 1,6 milliarder islanske kroner (ca. 112 millioner norske kroner) til nesten 2,2 milliarder (154 millioner norske), viser en rapport fra utenriksdepartementet til parlamentet som nyhetsmediet Kjarnin referer til, skriver engelskspråklige Iceland Review.
De største enkeltpostene går til den islandske kystvakten og flyplassen Keflavik utenfor hovedstaden Reykjavik. Disse to står for 80 prosent av de samlede utgiftene i 2019. I tillegg skal man oppdatere radarer og yte bidrag til felles øvelser.
I rapporten forklares økningen med en forverret sikkerhetssituasjon i Europa og i Nord-Atlanteren og at Nato-styrker derfor benytter seg stadig mer av Keflavik.
