70 år siden George Orwells «1984» kom ut

Artikkelen fortsetter under annonsen

70 år etter George Orwells dystopiske roman «1984» kom ut, fortsetter boken å fascinere lesere, også de unge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Handlingen i romanen «1984» fra 1948 foregår i et fremtidig overvåkingssamfunn der staten har full kontroll over innbyggernes handlinger og tanker.

– Noen studenter blir veldig sjokkert av boka. Det er noe av paradokset med at boka er så gammel. Jeg tror mange studenter blir overrasket over hvor fersk og beskrivende boka virker for samtiden, sier direktør Michael Callanan i Orwell Youth Prize.

Tidløs fortelling

Orwells navn lever videre i adjektivet «orwellsk», som beskriver nettopp totalitære og autoritære styresett. Romanen har også gitt oss begreper som «storebror ser deg», «tankepoliti» og «nytale».

– Disse uttrykkene er der ute i offentligheten og mange unge har hørt dem før, selv om de ikke har lest boka, sier Callanan.

De siste 70 årene har boka stadig vært en del av det sosiale landskapet. Mesterverkets handling har fått ny relevans i nyere dystopier som «The Handmaid's Tale», «Black Mirror» og «Hunger Games», som har gjort stor suksess innen TV og kino.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2017 økte salgstallet med hele 165 prosent i Storbritannia, året da USAs president Donald Trumps rådgivere snakket om «alternative fakta», et uttrykk fra «1984». Det året viste 180 amerikanske kinoer filmversjonen av dystopien i protest mot den amerikanske regjeringen.

Demonisering

Orwells bilde av en regjering som lager sine egne fakta, krever absolutt lydighet, og demoniserer fiender, står i stil med dagens polariserte verdensbilde, mener leder Jean Seaton i Orwell Foundation.

– Et moment i boka er ideen om «to minutters hat», der borgere ser en daglig film som provoserer dem til å hate statsfienden, noe som kan sammenlignes med dagens hatkampanjer, sier Seaton.

Orwell er også kjent for sine essaysamlinger, samt andre bøker som «Kamerat Napoleon». Han døde av tuberkulose i 1950.