Markering i Hongkong 30 år etter studentopprøret i Kina

Den tungt bevoktede Tiananmenplassen i Beijing tirsdag morgen. Foto: NG Han Guan / AP / NTB scanpix
Den tungt bevoktede Tiananmenplassen i Beijing tirsdag morgen. Foto: NG Han Guan / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

I Hongkong holdes det en lysmarkering 30 år etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing, men i Kina forbigår det hele i stillhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I Hongkong har det blitt holdt minnemarkeringer hvert år siden 1990 for å minnes ofrene etter studentopprøret. I år er det ventet at titusener møter opp.

– Jeg tror folk i Hongkong ønsker å ha ansvaret for å holde liv i bevegelsen. Vi er fortsatt frie i Hongkong, så vi må si det vi føler, sier viseformann Richard Tsoi i Hongkongs allianse for demokratiske bevegelser i Kina.

Mens kinesiske myndigheter har forsøkt å dysse ned den blodige avslutningen på studentdemonstrasjonene 4. juni 1989, ønsker ofre, samt noen av soldatene, å holde minnene i live.

Blodig massakre

Demonstrasjonene hadde pågått i ukevis i 1989 og kravene dreide seg både om mer demokrati og politisk frihet, samt skjerpet kamp mot korrupsjon i statsapparatet. Ved 4-tiden om morgenen, idet de siste gruppene var i ferd med å forlate plassen, kom stridsvognene rullende.

Noen timer senere var flere hundre mennesker drept, minst. Enkelte anslag går ut på at aksjonen krevde flere tusen ofre, hvorav mange ble drept i sidegatene til plassen.

Sensur

På fastlandet i Kina (Kina uten Hongkong) er det forbudt å nevne 30-årsdagen for massakren. Sensuren av sosiale medier er forsterket, og både tilslørte betegnelser som «Mai 35» eller bilder av stearinlys blir automatisk slettet.

Overlevende og slektninger som fortsatt bor i Kina, blir overvåket og får ikke lov til å snakke med utenlandske journalister, ifølge aktivister i utlandet.

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. De er ingen ytringsfrihet eller pressefrihet i Kina, verken digitalt eller ellers, sier Kina-ekspert Dirk Pleiter i Amnesty International, som mener situasjonen i landet har blitt mye verre.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden