En demonstrant fotografert ved brennende bildekk på vei 60, i nærheten av hærens hovedkvarter i Khartoum mandag. Foto: AP
Protestledere: Over 30 drept i Sudan
Over 30 mennesker ble drept og hundrevis såret da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter i Sudans hovedstad Khartoum, ifølge leger i landet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Protestbevegelsens ledere oppfordrer til nye demonstrasjoner allerede mandag kveld, mens FN fordømmer sikkerhetsstyrkenes bruk av makt mot sivile. Det samme gjør USA, som kaller de militære ledernes fremferd for brutal.
– Vi står sammen med de fredelige demonstrantene i Sudan, sier Tibor Nagy, USAs statssekretær for Afrika.
Mandag morgen gikk tungt bevæpnede medlemmer av de sudanske sikkerhetsstyrkene inn i en protestleir utenfor hærens hovedkvarter i Khartoum. Voldsomme skuddsalver fulgte, og demonstrantenes telt ble satt i brann.
Siden har Sudans legeforening CCDS telt over 30 drepte, men advarer om at dødstallet er stigende og situasjonen kaotisk. Flere hundre er såret, og mange av dem har skuddskader.
«Brutalt og koordinert»
Et åtte år gammelt barn er blant de drepte, ifølge CCDS, som anklager soldater for å ha åpnet ild inne i et sykehus og jaget fredelige demonstranter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFakta om opptøyene i Sudan:
* Sudans mangeårige president Omar al-Bashir ble avsatt av hæren 11. april etter omfattende protester. Siden har landet blitt styrt av en militærjunta.
* Samtaler har pågått mellom juntaen og protestbevegelsens ledere om hvordan landet skal styres videre i en overgangsperiode.
* Opposisjonen krever at det settes inn et sivilt styre og at hærens representasjon begrenses. Juntaen nekter på sin side å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.
* 15. mai ble partene enige om en tre års overgangsperiode fra dagens makthavere til et sivilt styre og administrasjon. Avtalen ble imidlertid ikke signert.
* 16. mai besluttet militærjuntaen å suspandere forhandlingene i tre døgn. Militærjuntaen krevde at demonstrantene måtte åpne bruene som kobler hovedstad Khartoum med andre nærliggende områder og slutte å «provosere sikkerhetsstyrker».
* 20. mai ble forhandlingene gjenopptatt, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land.
* 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at forhandlingene var gått i stå og at militærjuntaen avviste alle forslag. Demonstrantene oppfordret derfor til en todagers generalstreik.
* I flere uker har tusenvis av demonstranter holdt en sitt-ned-aksjon utenfor landets forsvarsdepartement med krav om demokrati og reformer.
* Mandag 3. juni brukte sikkerhetsstyrkene makt for å bryte opp demonstrasjonen. Det meldes om eksplosjoner og skuddsalver fra automatvåpen. Flere personer skal være drept, og flere skal være alvorlig såret.
Militærjuntaen legger skylden for volden på «kriminelle».
Legeforeningen er med i det sudanske fagforbundet SPA, som har stått i spissen for protestbevegelsen som har preget landet i månedsvis.
I vår presset demonstrantene hæren til å avsette Sudans mangeårige leder Omar al-Bashir, men de har tviholdt på kravet om at generalene gir fra seg makten til et sivilt styre.
– Dette var et brutalt og koordinert angrep som speiler noen av de verste overgrepene fra Bashirs regime, sier Nagy i amerikansk UD, som anklager den paramilitære styrken Rapid Support Forces for å ha ledet angrepet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenProtestmarsj i natt?
Lignende demonstrasjoner skal ha blitt angrepet av sikkerhetsstyrker i Khartoums naboby Omdurman, samt i byen al-Qadarif, ifølge aktivister.
Mandag kveld sto et stort antall paramilitære soldater oppstilt langs Khartoums hovedveier. Bevæpnet med maskingevær patruljerer de hovedstaden i lastebiler. Samtidig oppfordrer SPA folk til å delta i nattlige protestmarsjer og sperre veier rundt om i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDemonstrantene, som ledes av en allianse av opposisjonsgrupper og aktivister, har vært en inspirasjon fordi de har demonstrert fredelig og forsøkt å få til en dialog med generalene, mener FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet.
FN-sjefen fordømmer
Bachelet fordømmer volden, i likhet med sin sjef António Guterres.
– Generalsekretæren fordømmer på det sterkeste volden og meldingene om overdreven bruk av makt fra sikkerhetspersonell mot sivile, som har ført til mange døde og sårede, heter det fra Guterres' talsperson.
Militærjuntaens nære allierte Egypt ber på sin side begge parter om å beherske seg og vende tilbake til forhandlingsbordet. Den afrikanske union (AU) ber om en «umiddelbar og åpen etterforskning» av mandagens blodbad.
Sanksjoner
Militærjuntaen nekter å gi fra seg makt og mener landets øverste leder inntil videre bør være juntaleder Abdel Fattah al-Burhan.
Artikkelen fortsetter under annonsenPartene ble først enige om en overgangsperiode på tre år til et sivilt styre og administrasjon, men avtalen ble ikke signert. 27. mai sa en av protestbevegelsens forhandlere at samtalene var gått i stå og oppfordret til generalstreik.
Amnesty ber FNs sikkerhetsråd om å vurdere å innføre målrettede sanksjoner mot hærens overgangsråd, som ledes av al-Burhan.
– De har fullstendig knust folkets håp om en ny æra med respekt for menneskerettigheter og respekt for retten til å demonstrere uten frykt, sier Sarah Jackson, Amnestys visedirektør for Afrika
