Blir orkaner kraftigere – og er det klimakrisen som har skylden?

Ødeleggelser etter orkanen Sandy i Mantoloking, New Jersey i USA 12. november 2012. NTB Scanpix/Reuters.
Ødeleggelser etter orkanen Sandy i Mantoloking, New Jersey i USA 12. november 2012. NTB Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det nærmer seg orkansesong i Atlanterhavet. Vi ser nærmere på om disse destruktive værfenomenene blir verre, og hvordan de får navnene sine.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva er egentlig en orkan?

En orkan er en stor, roterende storm som formes over tropiske eller subtropiske områder i Atlanterhavet. Disse lavtrykksværsystemene vokser seg sterke ved å dra varme fra havet og fuktighet fra luften, og forflytter seg stadig raskere dersom de ikke bremses av felt med tørr luft, vindskjær (når vindhastigheten endrer seg kraftig over en kort distanse), eller ved at de treffer land.

Innbyggere av New Orleans vasser i flomvannet etter orkanen Katrina 29. august. NTB Scanpix/AFP.
Innbyggere av New Orleans vasser i flomvannet etter orkanen Katrina 29. august. NTB Scanpix/AFP.

– Dette er høye tårn av vinder, noen ganger nærmere 20.000 meter høye, som beveger seg i samme hastighet. Dersom de ikke kolliderer med andre vinder eller beveger seg over land, fortsetter de ufortrødent videre, sier Jim Kossin, forsker hos US National Oceanic and Atmospheric Administration.

Stormer får ofte navn etter at de har hatt vedvarende vind på over 17 meter per sekund (m/s). Orkaner måles etter Saffir-Simpson-skalaen, som måler hastighet på en skala fra en til fem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom en storm når kategori tre, regnes den som en større orkan, med vinder på minimum 50 meter per sekund (m/s) og nok styrke til å gjøre skade på hus og knekke trær. Stormer i kategori fem har hastigheter på minst 70 m/s, kan rasere boliger, føre til strømbrudd i stor utstrekning og føre til en rekke dødsfall.

I den kraftigste kategorien finner vi orkaner som Katrina, som førte til oversvømmelsen av New Orleans i 2005, og orkanen Maria, som utraderte deler av Puerto Rico i 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: To døde og flere skadd da tornado rammet by i Oklahoma

Hvordan skiller orkaner seg fra tyfoner og sykloner?

Både orkaner og tyfoner er tropiske sykloner. Den eneste forskjellen er hvor de oppstår. I Atlanterhavet brukes betegnelsen «orkan», mens «tyfon» brukes i Stillehavet. For Sør-Stillehavet og Det indiske hav bruker man ofte betegnelsen «tropisk syklon».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor finnes det en orkansesong?

Nesten alle orkaner oppstår når den nordlige halvkulen får sommer. Orkansesongen varer fra 1. juni til 30. november. Sesongen er på sitt mest travle mellom august og oktober.

Dette er fordi vindskjær, som kan forstyrre en orkans oppbygning, oppstår mindre hyppig om sommeren, mens temperaturen i havet stiger og fuktigheten i atmosfæren stiger. Dette er ideelle forhold for å danne orkaner.

Sesongen er riktignok ikke strengt definert, forklarer Jennifer Collins, orkanekspert hos University of South Florida.

– Den kan starte tidligere. Vi husker jo 2016, da orkanen Alex (som herjet Bermuda) oppsto allerede i januar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Orkanen Michael over Mexicogulfen 9. oktober 2018. NTB Scanpix/AP.
Orkanen Michael over Mexicogulfen 9. oktober 2018. NTB Scanpix/AP.

Hva har skjedd med orkaner de siste årene?

Hvorfor gir vi orkanene navn?

Kort fortalt handler det om å unngå forvirring dersom det er to eller flere aktive orkaner på en gang. Tidligere ble stormer oppkalt etter helgener, mens orkaner kun har fått navn fra 1950, ved hjelp av det fonetiske alfabetet.

Navnene man bruker har blitt mer varierte siden den gang. Før hver orkansesong setter man opp en liste med navn, og stryker de ut etter hvert som en storm oppstår og blir «døpt». Dersom en orkan viser seg å føre til spesielt store skader, tas navnet orkanen ble tildelt ut av bruk. Derfor vil vi for eksempel aldri se en «Orkanen Katrina» igjen.

Fra 1953 ble kvinnelig navn brukt på orkaner, noe som førte til reaksjoner.

– Det er lett å forstå at kvinner ikke ønsket å bli assosiert med noe så ødeleggende som en orkan, og feministbevegelsen sto i front for protestene. Fra 1979 begynte man derfor å bytte på å bruke mannlige og kvinnelige navn, forklarer Collins.

Om en orkan får et mannlig eller kvinnelig navn, ser ut til å ha en psykologisk effekt. I 2014 oppdaget forskere i USA at amerikanere er mindre redd for orkaner med kvinnenavn.

– De som så for seg en orkan med et kvinnenavn var ikke like villige til å oppsøke lys og trygghet, forteller Sharon Shavitt, en av de som sto bak studien.

De siste årene har vært harde for de som bor i orkanområder i USA og Karibien. I fjor var det 15 stormer som fikk navn, noe som er mer enn gjennomsnittet. Blant disse var orkanen Florence, som dundret inn i staten North Carolina, og la igjen så mye som 76 centimeter regn enkelte steder. Resultatet ble flommer som drepte flere dusin mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter kom orkanen Michael, den første stormen som har nådd land som en kategori fem-storm siden 1992. Med vindhastigheter på 71 m/s utslettet den byen Mexico Beach i Florida, førte til mer enn 70 dødsfall og skader for over 210 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forut for disse tragediene hadde man orkansesongen i 2017, som førte til skader for rekordbeløpet 2338 milliarder kroner. Orkanen Harvey førte til ufattelig mengder nedbør i Texas, den uhyre kraftige orkanen Irma (med vindhastighet opp mot 80 m/s) herjet Florida, og flere tusen puertoricanere døde etter at orkanen Maria (en annen kategori fem-storm) flerret gjennom øyen.

Spesielt i Puerto Rico pågår gjennoppbyggingen fortsatt, og de amerikanske myndighetene har fått sterk kritikk fra lokale myndigheter for den trege og mangelfulle responsen på katastrofen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bil feid på rygg etter supertyfonen Yutu, Northern Mariana Islands fredag 26. oktober 2018. NTB Scanpix/AP.
Bil feid på rygg etter supertyfonen Yutu, Northern Mariana Islands fredag 26. oktober 2018. NTB Scanpix/AP.

Betyr dette at orkaner blir sterkere og mer ødeleggende?

Selv om antall orkaner har holdt seg noenlunde stabilt de siste tiårene, er det ting som tyder på at de intensiveres raskere enn før, noe som fører til et større antall av de mest alvorlige kategoriene, altså fire og fem.

Andelen tropiske stormer som i løpet av kort tid vokser til å bli kraftige orkaner har tredoblet seg de siste 30 årene, ifølge nyere forskning. Orkaner som plutselig endrer hastighet i løpet av en 24-timers periode er mindre forutsigbare, til tross for at værmeldingssystemene stadig forbedres. Dermed er det også større risiko for at orkanene gjør stor og utbredt skade.

Ødeleggelsene fra orkaner i nyere tid har ført til advarsler om høyere forsikringspremier, siden forsikringsselskapene må betale ut stadig mer i skadeerstatning. I USA ble det betalt ut rekordhøye 1180 milliarder kroner i 2017, hovedsakelig som følge av skader fra orkaner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Er klimakrisen grunnen?

En rekke faktorer spiller inn i antallet orkaner som treffer land, fra lokale værsystemer til periodiske klimahendelser som El Niño. Før 2017 opplevde USA en «orkantørke» som strakk seg tilbake til orkanen Wilma i 2005.

Det er likevel stadig mer som tyder på at oppvarmingen av atmosfæren og det øvre laget av havene, som følge av menneskelig aktivitet som forbruk av fossilt brensel, gir grobunn for mer brutale og ødeleggende orkaner.

– De siste par årene har vært svært uvanlige, med blant annet det faktum at Irma vedvarte så lenge, eller orkanen i Mozambique som slapp så store mengder regn, sier Kossin.

– Alle disse tingene henger sammen med den stadig varmere atmosfæren. Dersom du varmer opp ting, vil du med tiden få sterkere stormer.

Klimakrisen påvirker orkanene på en rekke måter. Mer fuktighet i luften betyr mer regn, mens stormene intensiveres raskere samtidig som de ofte bremser helt opp når de treffer land. Dette fører til kraftig nedbør, som gir forferdelige flommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stigende havnivåer bidrar også; en studie viste at orkanen Sandy (2012) sannsynligvis ikke ville oversvømt nedre Manhatten dersom den hadde oppstått et århundre tidligere, siden havnivået var mer enn 30 centimeter lavere på den tiden. I følge FNs Intergovernmental Panel on Climate Change, vil den maksimale intensiteten på orkaner øke med rundt fem prosent i dette århundret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At båndet av varme rundt vår planets tropiske midje stadig utvider seg og blir bredere, fører også til at orkaner får et stadig større område å utvikle seg på, noe som igjen gir verre stormer lengre nord enn før. I Stillehavet betyr dette at konsentreringen av tyfonene endrer seg fra Filipinene og i retning Japan.

Forskere forsøker å finne ut om klimaforandringene kan endre orkanenes mønster i så stor grad at flere av de vil bevege seg i retning Storbritannia i fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette vil ha stor betydning for steder som historisk sett ikke har blitt berørt av tropiske sykloner, sier Collins. Han legger til at disse stedene har større fare for omfattende strukturelle skader, enn i tradisjonelle orkansoner.

– Vi ser allerede effekten av klimaforandringer, sier Collins.

– Selv om det ikke er en bred enighet om frekvensen av orkaner på en varmere klode, er konsensus rundt det faktum at orkanene blir mer intense, og dermed påvirker oss i større og verre grad.

Les også: Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik

Tilpasser folk seg disse forandringene?

Å spå hvor og når orkaner vil oppstå, har blitt en kunst. Meteorologer kan på forhånd fastslå med sylskarp nøyaktighet hvor en orkan vil bevege seg, og hvor kraftig den vil bli. I USA har statene som rammes av orkaner avanserte systemer for å varsle og evakuere, og det statlige byrået FEMA sprøyter inn milliarder av dollar i oppbyggingen av ødelagte byer og liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er planleggingen også mangelfull. Hus bygges opp igjen i det samme flomutsatte området, til tross for at klimakrisen gjør området enda mer utsatt enn før. I Houston har man lagt sement over store deler av byens grønne lunger. Da orkanen Harvey rammet byen, var disse grønne flekkene ikke lenger der for å suge opp vannet, som flommet inn i hjemmene til innbyggerne. Samtidig forsvinner mer og mer mangroveskoger og korallrev verden over, som et resultat av forurensing og varmere hav. Disse har tidligere fungert som naturlige bremseklosser for orkaner.

Det er også flere mennesker i de utsatte områdene. Sørøst i USA har for eksempel innbyggertallet langs kysten økt med mer enn 50 prosent fra 1980 til 2003. Trump-administrasjonen har forkastet lover ment å tilpasse samfunnet klimaforandringene, slik at det har blitt lettere å bygge infrastruktur i utsatte kystområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Små og store byer ved kysten er ikke tilpasset klimaforandringene vi allerede ser skjer, og som vil fortsette å skje. Vi vet at det er områder som er utsatt for flom, og må slutte å bygge opp igjen infrastrukturen i disse områdene, og heller bygge på høyere grunn, sier Collins.

– De som nekter å godta vitenskapelige begrunnede funn, og heller velger feilaktig informasjon, vil etterlate seg en verden som er mer ustabil og farlig for fremtidige generasjoner, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonen er enda dystrere for de fattige nasjonene i Karibien, som i stadig større grad må ty til internasjonal hjelp for å håndtere utfordringene fra kraftigere orkaner og stigende havnivåer.

Orkanen Maria herjet øystaten Dominica, kun fem prosent av landets bygninger var intakte etter orkanen. Landets statsminister, Roosevelt Skerrit, mistet selv taket på huset i stormen. I en tale til FN i etterkant sa han at han kom «rett fra frontlinjen i krigen mot klimaforandringer».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi som land og som region startet ikke denne krigen mot naturen. Det var ikke vi som fremprovoserte den. Krigen oppsøkte oss, sa en tydelig beveget Skerrit.

Les også: – Våre demokratiske organer har spilt klima-falitt. Vi må finne på noe annet

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ødeleggelser etter superstormen Sandy i New Jersey i USA. Arkivfoto 31. oktober 2012. NTB Scanpix/AP.
Ødeleggelser etter superstormen Sandy i New Jersey i USA. Arkivfoto 31. oktober 2012. NTB Scanpix/AP.

Hva nå?

Forskere har finstudert havtemperaturene og andre data for å finne ut hva man kan vente fra orkansesongen i 2019, som starter 1. juni. I USA vil fagfolkene legge frem sine spådommer i Washington torsdag 23. mai.

Meteorologer ved Colorado State University har spådd at dette vil bli en orkansesong litt under gjennomsnittet, med 13 navngitte stormer, hvor fem av dem vil utvikle seg til orkaner. Denne spådommen tar utgangspunkt i en mild El Niño – en naturlig klimatisk hendelse som varmer opp Stillehavet i en periode, en prosess som pleier å bremse utviklingen av orkaner i Atlanterhavet.

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til disse tidlige spådommene.

– Tidlige spådommer er vanskelige. Det ser generelt sett ut til å bli en ganske gjennomsnittlig sesong, men vi må bare vente å se, sier Kossin.


Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.

Les også: