Overvåkingskulturen vokser, har vi noe håp om å slippe unna?
Verden rundt blir lovlydige borgere overvåket i stadig større grad.
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Noen ganger er det hverdagsligheten ved en hendelse som gjør den skremmende. Det var hva forrige ukes BBC-dokumentar om teknologi for ansiktsgjenkjenning viste. I en sekvens ser vi London-politiet teste ut slik teknologi på en gate øst i den britiske hovedstaden.
En mann forsøker å unngå kameraene, ved å dekke til ansiktet med fleecejakken sin. Politiet stanser ham og tvinger ham til å la seg fotografere. Han får siden en bot på 90 pund (1000 kr) for «forstyrrelse for offentlig ro og orden».
– Hva er det dere mistenker?, var det noen som spurte politiet.
– Det at han gikk forbi og tydelig skjulte ansiktet fra å bli gjenkjent, svarte en av de sivilkledde politifolkene.
Om du ønsker å ivareta ditt personvern må du ha noe å skjule. Og hvis du faktisk gjør noe for å sikre det, vel, da er det «forstyrrelse av offentlig ro».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Vesten er det i dag stor redsel for at det kinesiske selskapet Huawei skal fungere som en trojansk hest for myndighetene i Beijing. Men kanskje vi skulle bekymre oss mindre om dette teknologiselskapet enn vi bekymrer oss om den omfattende sosiale bruken av teknologi også i våre land. Mye har blitt skrevet om utviklingen av et dystopisk overvåkingssamfunn i Kina. Men det er slett ikke bare der fenomenet en observatør har kalt «å regjere ved algoritmer» har begynt å slå rot.
Verdens mest overvåkede samfunn
Som tekno-entreprenøren Maciej Ceglowski påpekte under en høring i den amerikanske kongressen denne måneden:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Inntil nylig kunne selv folk som lever i politistater regne med at myndighetene ikke hadde nok utstyr eller bemanning til å observere alle overalt. De hadde dermed større frihet fra overvåking enn oss som lever i frie samfunn i dag.»
Artikkelen fortsetter under annonsenStorbritannia har blitt et av verdens mest overvåkede samfunn. Det er minst 4,9 millioner overvåkningskameraer i landet, ett for hver 14. person. Noen anslag tyder på at 20 prosent av alle slike kameraer i verden befinner seg i Storbritannia.
Nå er landet også i tet hva gjelder innføring av teknologi for ansiktsgjenkjenning. Politiet bruker det til overvåking av kjøpesentre, musikkfestivaler, sportsbegivenheter og politiske demonstrasjoner.
Teknologien har foreløpig en rekke svakheter. Den er unøyaktig, ifølge aktivistene i gruppen Big Brother Watch. I politiets tester feilidentifiserte programvaren folk 95 prosent av tiden. Det er også et alvorlig spørsmål om algoritmene oftere blinker ut folk med en annen hudfarge enn hvit.
Les også: Politiet trente på overvåking – lagret mobildata i ett år uten lov
Artikkelen fortsetter under annonsenSikkerhet, men til hvilken pris?
Det virkelige problemet er ifølge teknologi-skribenten Jamie Bartlett ikke at systemene ikke virker, men snarere at de kan virke svært godt.
– Problemene til tross forventer jeg at det på sikt vil bli et svært effektivt verktøy i kriminalitetsbekjempelse og sikkerhet. Men til hvilken pris?
Med andre ord: hvor høyt verdsetter vi personvernet? Er vi alle villige til å bli behandlet som den nevnte mannen på et fortau øst i London?
Artikkelen fortsetter under annonsenDet nye overvåkingssamfunnet omfatter ikke bare ansiktsgjenkjenning. Nærmest uten å innse det har vi skapt en hel infrastruktur for overvåking. Om du leser dette på nett blir du sporet. Om du har kjøpt avisen [The Guardian] i en kiosk ble kjøpet trolig registrert. Hver gang du handler, bruker kollektivtransport, tar en telefon, benytter sosiale medier, blir aktivitetene trolig registrert.
Artikkelen fortsetter under annonsenOvervåking er helt sentralt i moderne «smartbyer». Fra Amsterdam til Singapore, fra Dubai til Toronto, omfavner byer over hele verden teknologi som sanker data om borgerne, med det uttalte mål å forbedre offentlige tjenester og gjøre byrommet mer velfungerende.
Les også: Oljefondet har investert over 1 milliard i kinesisk overvåking
«Urban kommandosentral»
Det smartbyene også åpner for er en annen form for politiarbeid. Ordføreren i Rio de Janeiro erklærte følgende om «den integrerte urbane kommandosentralen» som ble bygget i forkant av Brasil-OL i 2016 og Verdensmesterskapet i fotball:
Systemet tillater oss å ha folk som ser hvert hjørne i byen, 24 timer om dagen, sju dager i uken.
Busser som går til tiden, og søppel som effektivt ryddes bort er av det gode (selv om hverken det ene eller det andre skjer i alle smartbyer, aller minst i Rio). Det er likevel mer ved det gode liv enn en velorganisert by. For at mennesker skal blomstre må det, som Ceglowski påpekte for det amerikanske Senatet, finnes sfærer som ikke granskes av det offentlige. Ikke bare i folks hjem, men også i halvprivate områder som på jobb, i en kirke eller en pub. Rom skjermet for andres innsyn er i økende grad i ferd med å forsvinne.
Artikkelen fortsetter under annonsenI flere amerikanske byer, blant annet San Francisco og Oakland, er det nå en motreaksjon mot overvåkingen. Likevel er – som Ceglowski påpekte – et av trekkene ved den allestedsnærværende overvåkingen at man ikke kan «velge den bort, på samme måte som vi ikke kan unngå bilismen ved å la være å kjøre bil».
Og det er trolig det mest skremmende ved det hele.
Les også:
Forbrukerrådet: Huawei-kunder kan ha krav på å heve kjøpet
Google presses til å kutte kontakten med kinesiske Huawei
Dagbladet: Videoovervåkning blant politiets beviser i Wara-saken
Zuckerberg presenterer ny Facebook-visjon
Oversatt av Ole Peder Giæver/ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited