Forskere sporer utslipp av ozonspisende gass til Kina

Bildet viser en romfergene i stratosfæren. Stratosfæren er en del av atmosfæren, og det er her vi finner det livsviktige ozonlaget. (Bilde: NASA)
Bildet viser en romfergene i stratosfæren. Stratosfæren er en del av atmosfæren, og det er her vi finner det livsviktige ozonlaget. (Bilde: NASA)
Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av de siste årene har forskere registrert nye utslipp av KFK-11, en av gassene som skader ozonlaget og som skulle vært faset ut i 2010.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På 1980-tallet ble det satt i gang et stort arbeid for å stoppe utslippene av visse typer klorfluorkarbon (KFK)-gasser. Disse gassene ble blant annet brukt i kjøleskap, men det viste seg at de bidro til å bryte ned ozonlaget - et tynt lag i atmosfæren som beskytter jorden mot ultrafiolett stråling fra solen.

Avtalen om å fase ut disse KFK-gassene kalles Montrealprotokollen, og et av målene med avtalen var at alle gassene skulle være ute av produksjon i 2010.

Ikke rapporterte utslipp

Men de siste årene har det dukket opp forskningsresultater som tyder på at det er urapporterte utslipp av gassen KFK-11. I 2018 ble det rapportert om en ukjent utslippskilde, som pekte på et sted i Øst-Asia som kilden.

Totalt sett går konsentrasjonen av KFK-11 fortsatt ned i atmosfæren. Disse KFK-11 gassene bruker lang tid på å brytes ned i naturen, så selv om det er ingen eller lite utslipp, er det altså fortsatt KFK-gasser i atmosfæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr også at det tar lang tid før ozonlaget kan bygge seg opp igjen. Forskere anslår at ozonlaget i 2050-2070 vil være på samme nivå som det var i 1980. Det har nylig dukket opp tegn på at ozonlaget er på bedringens vei.

Men denne bedringen kan ta lengre tid hvis det fortsatt slippes ut KFK-gasser, som gjør at konsentrasjonen ikke synker like raskt.

Nå hevder en forskergruppe at de har funnet den geografiske kilden til en del av de nye utslippene. Det skal være snakk om to provinser i Kina, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hullet i ozonlaget over Antarktis om høsten 2018. Ozonlaget går gjennom årlige variasjoner, hvor hullet er størst om vinteren på den sørlige halvkule. (Bilde: NASA)
Hullet i ozonlaget over Antarktis om høsten 2018. Ozonlaget går gjennom årlige variasjoner, hvor hullet er størst om vinteren på den sørlige halvkule. (Bilde: NASA)

Målinger

Forskningen er basert på målinger fra atmosfæriske målestasjoner i blant annet Sør-Korea og Japan. Forskerne har også brukt modeller som viser hvordan gassene sprer seg i atmosfæren.

Forskerne regner med at mellom 40 og 60 prosent av økningen av KFK-11-utslipp stammer fra to provinser i Øst-Kina, Hebei og Shandong.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne vet ikke hva som er kildene til utslippene, men de mener at det er snakk om ny produksjon eller bruk basert på mengden. Det er fortsatt mange bygg eller gamle kjøleskap som har skadelige KFK-gasser i seg, og som slipper ut gass til atmosfæren.

Men utslippene er for store til at det er snakk om noe sånt, ifølge forskerne. De to vanligste bruksområdene til KFK-11 er enten kjøleanlegg eller som en ekspanderende gass i forskjellige skumprodukter.

Forskerne anslår også at KFK-11 utslippene har steget i perioden mellom 2014 og 2017. Totalt ble det sluppet ut omtrent 7 millioner kilo mer i denne perioden, sammenlignet med 2008-2012. I denne perioden stemmer også utslippene godt overens med de forventede utslippene fra gamle kilder.

Forskerne understreker at det trengs mer undersøkelser for å finne ut akkurat hvor disse utslippene kommer fra. Ifølge BBC kan det være snakk om KFK-gasser som sprøytes inn i skum som brukes til hus-isolering.

Referanser:

Rigby mfl: Increase in CFC-11 emissions from eastern China based on atmospheric observations. Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1193-4. Sammendrag

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.