Etterlyser debatt etter norsk fredsfiasko på Sri Lanka
Norges mislykkede forsøk på å skape fred på Sri Lanka har fått ufortjent liten oppmerksomhet, mener professor Øivind Fuglerud.
– Mangelen på debatt om hvilket ansvar det innebærer å ta på seg rollen som fredsmekler er en unnlatelsessynd i norsk utenrikspolitikk og i norsk offentlig debatt, slår Fuglerud fast i sin nye bok «Krig og fred på Sri Lanka – Følger av en norsk fiasko».
Ti år etter at fredsprosessen endte i et blodbad, mener Fuglerud, som er professor i sosialantropologi og regnes som en av Norges fremste eksperter på Sri Lanka, at Norges mislykkede innsats fortsatt setter spor i landet.
Den norske fredsinnsatsen ble ledet av tidligere SV-leder Erik Solheim, først i rollen som diplomatisk spesialutsending fra UD, senere som statsråd.
– Åpenbart var det krefter i spill under fredsprosessen som det var vanskelig for Norge å kontrollere, konstaterer Fuglerud.
– Mye tyder på at de to partene primært så fredsprosessen som et middel til å fremme politiske mål som lå på siden av prosessen, skriver han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOverdreven tro
Fuglerud mener Solheim i ettertid «har gjort sitt beste for å fri seg selv og norske politikere for noen form for ansvar for at det gikk galt».
– Med tanke på hvordan krigen endte, er det forståelig, skriver han.
Solheim sier til NTB at han ikke ønsker å kommentere kritikken før han har fått lest boka.
Fuglerud er imponert over våpenhvilen Norge fikk i stand i 2002, selv om den ble kortvarig. Alt året etter brøt den tamilske LTTE-geriljaen forhandlingene.
Tre år senere slo president Mahinda Rajapaksa en definitiv strek over alle avtaler og besluttet at LTTE skulle nedkjempes en gang for alle.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorge burde ha trukket seg som fredsmekler i 2006 konkluderte en gruppe forskere som senere evaluerte den norske innsatsen på oppdrag fra UD.
Aktuelt: Sri Lanka blokkerer sosiale medier etter terrorangrepene
Artikkelen fortsetter under annonsenForsterket
Den norskledede fredsprosessen bidro til å forsterke, snarere enn å endre de underliggende strukturelle hindrene for fred, mener Fuglerud.
Han stiller også spørsmål ved de norske diplomatenes valg av kontakter på begge sider av konflikten.
På regimets side var det først og fremst «en velstående, engelskspråklig og vestligorientert politisk elite» i Colombo, på tamilsk side Anton Stanislaus Balasingham, som Solheim omtalte som en god venn som han hjalp med å få en nyretransplantasjon i Oslo.
Balasingham sto utenfor den militære kjernen av bevegelsen og ble etter hvert stengt ute fra de interne LTTE-foraene hvor viktige beslutninger ble tatt, noe også Solheim i ettertid har erkjent.
– Man kan spørre seg om relasjonen mellom Solheim og Balasingham ga de norske tilretteleggerne tilstrekkelig innsikt i LTTEs tankeverden og handlingsforståelse, skriver Fuglerud.
Artikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Sri Lanka forbyr ansiktsdekkende plagg
Blodbad
Borgerkrigen på Sri Lanka kostet anslagsvis 150.000 mennesker livet, 40.000 sivile bare i løpet av de siste månedene da regjeringsstyrkene på brutalt vis nedkjempet LTTE og massakrerte et stort antall sivile.
– Måten krigen ble avsluttet på i 2009, var en tragedie på flere måter. Titusener av sivile døde er den mest åpenbare siden av saken, men ikke den eneste. For mange var LTTEs brutalitet mot den befolkningen de hevdet å slåss for, like sjokkerende, mener Fuglerud.
FNs menneskerettsråd påla alt for fire år siden Sri Lanka å granske krigsforbrytelsene som ble begått, men det har ikke skjedd og kommer heller ikke til å skje, slo president Maithripala Sirisena nylig fast.
– Vestlige land, inkludert Norge, burde vært langt mer aktive i disse spørsmålene enn det de har vært til nå, mener Fuglerud.