Atomgraven i Stillehavet:Enorm atomgrav har begynt å sprekke – advarer mot miljøkatastrofe
Under dette betongdekslet befinner det seg rundt 2400 lastebillass med radioaktivt materiale. Nå har betongen begynt å slå sprekker.
På en tropisk øy langt ute i Stillehavet dekker et enormt parabolformet betongdeksel et stort krater. I krateret ligger 73.000 kubikkmeter med radioaktivt avfall skrapet sammen fra 43 atombomber.
Nå er betongen over krateret i ferd med å slå sprekker, skriver nyhetsbyrået AFP.
Under et besøk til det sørlige Stillehavet forrige uke advarte FNs generalsekretær Antonio Guterres mot en potensiell miljøkatastrofe.
– Jeg har vært sammen med presidenten på Marshalløyene som er svært bekymret fordi det er en risiko for at det radioaktive materialet lekker ut, sa Guterres.
Han tilføyde at han frykter konsekvensene av en slik potensiell hendelse.
Sprengte 67 atombomber
Det var i perioden 1946 til 1958 at amerikanerne drev omfattende atomprøvesprengninger i Stillehavet. I løpet av tolvårsperioden sprengte USA 67 atombomber på Marshalløyene, Christmas Island og Johnstonatollen. Den samlede kraften på disse sprengningene var så høy at den tilsvarer 1,7 detonerte Hiroshima-bomber hver dag i 12 år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Jakten på avfallsdeponi har resultert i et giftsirkus
Den største av bombene amerikanerne sprengte var en hydrogenbombe med navnet Castle Bravo. Denne var hele 1000 ganger kraftigere enn atombomben som jevnet Hiroshima med jorden.
I et forsøk på å rydde opp etter seg, samlet amerikanerne forurenset jord og avfall fra de mange øyene og bragte det til Runit Island - hvor de puttet avfallet i et gammelt krater fra en tidligere atomprøvesprengning uten å støpe noe fundament i bunn først.
Saken fortsetter under bildet
73.000 kubikkmeter radioaktivt avfall
I løpet av en treårsperiode ble i alt 73.000 kubikkmeter med radioaktivt avfall puttet ned i krateret. Mengden tilsvarer rundt 2400 lastebillass på 30 kubikkmeter hver. Blant avfallet fantes 437 plastposer med høyradioaktivt plutonium, skrev New York Times i 2014. Plutonium har en halveringstid på 24.110 år.
Artikkelen fortsetter under annonsenAtomgraven ble dekket av et 110 meter bredt og 45 centimeter tykt betongdeksel i 1979.
Les også: 30 år siden atomubåten Komsomolets sank i Norskehavet
Planen var at amerikanerne senere skulle finne en mer permanent og miljøvennlig løsning på lagringen av det kjernefysiske avfallet. Det skjedde ikke.
Da Marshalløyene ble selvstendig fra USA i 1983, måtte den unge nasjonen samtidig undertegne en avtale om at de aldri skulle reise krav mot USA «vedrørende fortiden, nåtiden eller fremtiden» for atomprøvesprengningene, ifølge Washington Post.
Dermed sitter Marshalløyene og dets 50.000 innbyggere igjen med det radioaktive problemet uten de økonomiske ressursene som skal til for å løse det.
Les også: Langsom nedgang i Tsjernobyl-forurensning
Lekkasjer
Ifølge en rapport fra amerikanske myndigheter publisert i 2013 kan det allerede ha begynt å lekke fra atomgraven.
Artikkelen fortsetter under annonsenRapporten hevdet imidlertid at det ikke var noen grunn til bekymring. Selv om atomavfallet bokstavelig talt oppbevares i vannkanten og verdenshavene skulle stige. Forklaringen, mente rapportens forfattere, var at mengden radioaktivt avfall under betongdekselet ikke kan måles med den mengde radioaktivt avfall som allerede finnes i lagunen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMiljøaktivister er ikke enig.
– Det vil være en katastrofe om det begynner å lekke. Da snakker vi ikke bare Marshalløyene, men hele Stillehavet, sa klimaaktivist Alson Kelenfra Marshalløyene til den australske TV-stasjonen ABC i 2017.
Les også: Naturen tok byen tilbake
Saken fortsetter under bildet
Observerte svart vann
Da et TV-team fra ABC besøkte Runit Island i 2017 kunne de observere svart vann langs de delene av betongdekslet som grenset ut mot havet.
Under sitt besøk til Stillehavet kom ikke FNs generalsekretær Antonio Guterres med noen løsning på hva han mener bør gjøres med det radioaktive avfallet på Runit Island.
Artikkelen fortsetter under annonsenGeneralsekretæren uttrykte likevel mulighet for kompensasjon og midler for å minimere de negative konsekvensene.
De rundt 200 øybeboerne som fortsatt bor på Enewetak-atollen som Runit er en del av frykter katastrofen.
– Dersom den sprekker opp vil ikke vi lenger være her. Vi kaller den gravstedet. Det føles som en kirkegård, sier den lokale barneskolelæreren Christina Aningi til australske ABC.
Les også: Verdens ti mest forurensede byer ligger alle i India