Atomgraven i Stillehavet:Enorm atomgrav har begynt å sprekke – advarer mot miljøkatastrofe

Kjerneavfall fra årtier med atomprøvesprengninger kan lekke ut i Stillehavet, advarer FN. Skjermdump fra ABC.
Kjerneavfall fra årtier med atomprøvesprengninger kan lekke ut i Stillehavet, advarer FN. Skjermdump fra ABC.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under dette betongdekslet befinner det seg rundt 2400 lastebillass med radioaktivt materiale. Nå har betongen begynt å slå sprekker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På en tropisk øy langt ute i Stillehavet dekker et enormt parabolformet betongdeksel et stort krater. I krateret ligger 73.000 kubikkmeter med radioaktivt avfall skrapet sammen fra 43 atombomber.

Nå er betongen over krateret i ferd med å slå sprekker, skriver nyhetsbyrået AFP.

Under et besøk til det sørlige Stillehavet forrige uke advarte FNs generalsekretær Antonio Guterres mot en potensiell miljøkatastrofe.

Eksempler på sprekker i betongkonstruksjonen, publisert i en rapport fra oktober 2013.
Eksempler på sprekker i betongkonstruksjonen, publisert i en rapport fra oktober 2013.

– Jeg har vært sammen med presidenten på Marshalløyene som er svært bekymret fordi det er en risiko for at det radioaktive materialet lekker ut, sa Guterres.

Han tilføyde at han frykter konsekvensene av en slik potensiell hendelse.

Sprengte 67 atombomber

Det var i perioden 1946 til 1958 at amerikanerne drev omfattende atomprøvesprengninger i Stillehavet. I løpet av tolvårsperioden sprengte USA 67 atombomber på Marshalløyene, Christmas Island og Johnstonatollen. Den samlede kraften på disse sprengningene var så høy at den tilsvarer 1,7 detonerte Hiroshima-bomber hver dag i 12 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Jakten på avfallsdeponi har resultert i et giftsirkus

Den største av bombene amerikanerne sprengte var en hydrogenbombe med navnet Castle Bravo. Denne var hele 1000 ganger kraftigere enn atombomben som jevnet Hiroshima med jorden.

I et forsøk på å rydde opp etter seg, samlet amerikanerne forurenset jord og avfall fra de mange øyene og bragte det til Runit Island - hvor de puttet avfallet i et gammelt krater fra en tidligere atomprøvesprengning uten å støpe noe fundament i bunn først.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

Foto fra konstruksjonen av betongsarkofagen på Runit Island. Oppbevaringen av det radioaktive avfallet skulle bare være midlertidig. Foto: Wikimedia Commons / US Defence Nuclear Agency.
Foto fra konstruksjonen av betongsarkofagen på Runit Island. Oppbevaringen av det radioaktive avfallet skulle bare være midlertidig. Foto: Wikimedia Commons / US Defence Nuclear Agency.

73.000 kubikkmeter radioaktivt avfall

I løpet av en treårsperiode ble i alt 73.000 kubikkmeter med radioaktivt avfall puttet ned i krateret. Mengden tilsvarer rundt 2400 lastebillass på 30 kubikkmeter hver. Blant avfallet fantes 437 plastposer med høyradioaktivt plutonium, skrev New York Times i 2014. Plutonium har en halveringstid på 24.110 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Betongsarkofagen, som sto ferdig i 1979, ser mest av alt ut som en UFO som har styrtet. Betongtoppen ble bygget oppå et tidligere krater fra en atombombe-prøvesprengning. Foto: AFP / NTB scanpix.
Betongsarkofagen, som sto ferdig i 1979, ser mest av alt ut som en UFO som har styrtet. Betongtoppen ble bygget oppå et tidligere krater fra en atombombe-prøvesprengning. Foto: AFP / NTB scanpix.

Atomgraven ble dekket av et 110 meter bredt og 45 centimeter tykt betongdeksel i 1979.

Les også: 30 år siden atomubåten Komsomolets sank i Norskehavet

Planen var at amerikanerne senere skulle finne en mer permanent og miljøvennlig løsning på lagringen av det kjernefysiske avfallet. Det skjedde ikke.

Marshalløyene ligger midt i Stillehavet. Google Maps.
Marshalløyene ligger midt i Stillehavet. Google Maps.

Da Marshalløyene ble selvstendig fra USA i 1983, måtte den unge nasjonen samtidig undertegne en avtale om at de aldri skulle reise krav mot USA «vedrørende fortiden, nåtiden eller fremtiden» for atomprøvesprengningene, ifølge Washington Post.

Dermed sitter Marshalløyene og dets 50.000 innbyggere igjen med det radioaktive problemet uten de økonomiske ressursene som skal til for å løse det.

Les også: Langsom nedgang i Tsjernobyl-forurensning

Lekkasjer

Ifølge en rapport fra amerikanske myndigheter publisert i 2013 kan det allerede ha begynt å lekke fra atomgraven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten hevdet imidlertid at det ikke var noen grunn til bekymring. Selv om atomavfallet bokstavelig talt oppbevares i vannkanten og verdenshavene skulle stige. Forklaringen, mente rapportens forfattere, var at mengden radioaktivt avfall under betongdekselet ikke kan måles med den mengde radioaktivt avfall som allerede finnes i lagunen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøaktivister er ikke enig.

– Det vil være en katastrofe om det begynner å lekke. Da snakker vi ikke bare Marshalløyene, men hele Stillehavet, sa klimaaktivist Alson Kelenfra Marshalløyene til den australske TV-stasjonen ABC i 2017.

Les også: Naturen tok byen tilbake

Saken fortsetter under bildet

En hydrogenbombe sluppet over Enewetak-atollen den 31. oktober 1952. Foto: AFP / NTB scanpix.
En hydrogenbombe sluppet over Enewetak-atollen den 31. oktober 1952. Foto: AFP / NTB scanpix.

Observerte svart vann

Da et TV-team fra ABC besøkte Runit Island i 2017 kunne de observere svart vann langs de delene av betongdekslet som grenset ut mot havet.

Under sitt besøk til Stillehavet kom ikke FNs generalsekretær Antonio Guterres med noen løsning på hva han mener bør gjøres med det radioaktive avfallet på Runit Island.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Generalsekretæren uttrykte likevel mulighet for kompensasjon og midler for å minimere de negative konsekvensene.

De rundt 200 øybeboerne som fortsatt bor på Enewetak-atollen som Runit er en del av frykter katastrofen.

– Dersom den sprekker opp vil ikke vi lenger være her. Vi kaller den gravstedet. Det føles som en kirkegård, sier den lokale barneskolelæreren Christina Aningi til australske ABC.

Les også: Verdens ti mest forurensede byer ligger alle i India