Prosessen med å få Assange utlevert til Sverige har startet

Viseriksadvokat Eva-Marie Persson ga mandag beskjed om at hun vil at tingretten i Uppsala behandler saken denne uken.

Beslutter domstolen at Assange skal pågripes, vil hun gå videre med å utstede en europeisk arrestordre der han blir begjært utlevert til Sverige. Ifølge Persson er målet å få WikiLeaks-grunnleggeren tiltalt for voldtekt av «mindre grov karakter».

Assanges svenske forsvarer, Per E. Samuelson, har på sin side bedt om at saksbehandlingen utsettes til 3. juni eller senere. Men Persson har ingen tid å miste ettersom saken vil være foreldet i august i år.

Saken ble henlagt i 2017, men nylig ba en av kvinnene som anmeldte Assange, om en gjenopptakelse.

Eiendeler til USA

Mandag var det også ventet at dokumenter og elektronisk utstyr som tilhører Assange, skulle beslaglegges av britiske myndigheter for så å bli overlevert til USA.

Flere av Assanges tilhengere samlet seg utenfor Ecuadors ambassade i London, der Assange oppholdt seg i sju år, for å protestere mot beslaget.

Assange sitter nå fengslet i et høysikkerhetsfengsel utenfor London etter å ha blitt dømt til 50 ukers fengsel for å ha brutt kausjonsvilkårene som gjaldt mens han ble etterforsket for voldtekt og seksuelle overgrep i Sverige.

Assange fryktet at Sverige ville utlevere ham til USA og søkte tilflukt i Ecuadors ambassade i 2012, der han oppholdt seg inntil Ecuador trakk tilbake hans politiske asyl i april i år.

Slippes ut etter 25 uker?

Ifølge Persson har svensk påtalemyndighet fått indikasjoner på at Assange vil bli sluppet fri etter å ha avtjent 25 uker av sin straff.

Men britiske myndigheter er også i ferd med å behandle en utleveringsbegjæring fra amerikanske myndigheter.

De vil stille ham for retten i forbindelse med at WikiLeaks i 2010 publiserte hundretusener av hemmelige amerikanske dokumenter, blant annet om USAs krigføring i Irak og Afghanistan. Flere europeiske aviser samarbeidet med WikiLeaks og laget en rekke store nyhetsopplag basert på de lekkede dokumentene.

– Ved en konkurransesituasjon mellom en svensk, europeisk arrestordre og en amerikansk utleveringsbegjæring er det britiske myndigheter som beslutter om prioriteringen. Utgangen på den prosessen kan ikke forutses, sier Eva-Marie Persson.

WikiLeaks fikk igjen en rolle i amerikansk politikk under valgkampen i 2016, da nettstedet offentliggjorde informasjon som var politisk skadelig for Hillary Clinton.