Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Halvparten av de 24 setene i landets overhus var på valg, og det samme var 81 guvernørposter, 1.634 borgermesterstillinger og 13.500 seter i byråd og kommunestyrer landet over.
Senatet på Filippinene var fra før kontrollert av Duterte-tilhengere, og meningsmålinger før valget tyder på at den omstridte presidenten med mandagens valg styrket sin makt ytterligere.
Med Senatet i ryggen har Duterte lovet å revidere landets grunnlov, gjeninnføre dødsstraff og senke den kriminelle lavalderen fra tolv til ni år.
Les også: Duterte vil handle våpen i Israel
Senatet, der medlemmene velges for seks år om gangen, har historisk vært regnet som opposisjonens siste skanse.
– Senatet har til en viss grad forsøkt å kontrollere Dutertes verste instinkter, sier analytikeren Richard Heydarian.
Duterte har ført en brutal kamp mot narkotika og skryter åpenlyst av at minst 3.000 er drept. Menneskerettsorganisasjoner hevder tallet kan være fire ganger så høyt og anklager presidenten for forbrytelser mot menneskeheten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOpposisjonen frykter nå at han gjennom en grunnlovsendring vil åpne for at presidenter kan sitte lenger enn én periode.
Les også: Duterte mener biskoper bør drepes
Selv om 74-åringen ikke skulle lykkes med dette, kan Duterte-familien komme til å styre videre på Filippinene. Datteren Sara, som mandag trolig ble gjenvalgt som borgermester i Davao, nevnes som en mulig presidentkandidat i 2022.
Dutertes sønn Sebastian ble gjenvalgt som viseborgermester i samme by, ettersom han ikke hadde noen motkandidater.
Presidentens eldste sønn Paolo har også kastet seg inn i politikken og stiller til valg i underhuset.
Resultatene fra mandagens valg kan ifølge den nasjonale valgkommisjon først ventes tirsdag.
