Hvem var Leonardo da Vinci og hva kan vi lære av ham?

Europa forbereder 500-årsmarkeringen av kunstneren og oppfinnerens død. Vi tar for oss hans bragder innen kunst, vitenskap og til og med flyvning.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Leonardo da Vinci ble født i 1452, trolig i den toskanske landsbyen Anchiano, i nærheten av Vinci. Onsdag 2. mai er det 500 år siden han døde i Frankrike i 1519.

da Vinci er best kjent som kunstner, men var også ingeniør, tenker og oppfinner.

– Å kun omtale Leonardo som kunstner eller som ingeniør, gir liten mening om vi forsøker å tenke på renessansemennesket da Vinci. Alt var så tett forbundet den gang, sier Claudio Giorgione, kurator ved Leonardo da Vinci-museet i Milano.

Hans mest berømte malerier inkluderer «Mona Lisa» og «Nattverden» , mens illustrasjoner som «Den vitruviske mann» - som viser proporsjonene til menneskekroppen - er umiddelbart gjenkjennelige.

Eksemplarer av Leonardos notater og dagbøker - som den forbløffende, tolv-bind sterke «Codex Atlanticus» - ble spredt vidt og bredt. Hans observasjoner, teorier, anatomiske skisser og innretninger ble også berømte. Disse inkluderte ideer som først ble til virkelighet flere hundre år senere, som flyvende maskiner.

Noe overraskende førte Leonardo sine dagbøker i speilskrift. Nøyaktig hvorfor har forblitt et mysterium.

Selvportrett, cirka 1512. NTB Scanpix/AP.
Selvportrett, cirka 1512. NTB Scanpix/AP.

Som uekte barn av en velstående notarius, som var yrkestittelen for en som nedtegner og bevitner juridiske dokument, var da Leonardo ute av stand til å trå i sin fars fotspor. Men guttens kunstneriske talent ble lagt merke til og han ble lærling i Firenze.

Som tenåring fikk Leonardo opplæring av den berømte renessansemaleren Andrea del Verrocchio. I Verrocchios verksted skjedde alskens aktiviteter fra tegning og maleri til skulpturer og metallarbeid, inkludert rustninger.

Mens han fremdeles gikk i lære hos Verrocchio, er det antatt at da Vinci kan ha vært involvert i konstruksjonen av den digre, forgylte kopperballen øverst på katedralen Santa Maria del Fiore. Han var bestemt til stede da den ble heist opp i 1471 og lagde skisser av kraninnretningene som ble brukt.

– Kunstneringeniøren er en velkjent skikkelse i Renessansens Italia, sier professor Martin Kemp, en ledende ekspert på Leonardo ved Oxford-universitetet. I 1472 ble han bemerket som selvstendig maler, selv om han fortsatte sitt samarbeid med Verrochio.

Les også: Forsker: – Mona Lisa er dame og mann

(Saken fortsetter under)

Besøkende ved Louvre-museet i Paris tar bilde av verdensberømte Mona Lisa. Bildet er tatt desember 2018. Foto: Reuters/Charles Platiau/File Photo
Besøkende ved Louvre-museet i Paris tar bilde av verdensberømte Mona Lisa. Bildet er tatt desember 2018. Foto: Reuters/Charles Platiau/File Photo

Betraktet Leonardo seg selv som maler eller ingeniør?

Litt av begge deler. Han var helt bestemt dyktig med penselen. Blant hans bestillinger på slutten av 1470-tallet ble da Vinci bedt om å male altertavlen i et av myndighetenes palass, og fikk senere i oppdrag fra en gruppe munker å male en scene fra De hellige tre kongers hyllest av Jesubarnet.

Han hadde et godt øye for muligheter. Da han håpet å arbeide for Ludovico Sforza, hertugen av Milano, tidlig på 1480-tallet, flyttet Leonardo til byen og skrev et brev der han skrøt av sine ferdigheter som militæringeniør.

Brevet inkluderte strofer som «dersom behovet skulle melde seg vil jeg bygge kanoner, granater og etthåndsvåpen med vakker og funksjonell utforming, helt utenom det vanlige.»

Hans evner som maler ble nevnt først helt nederst i brevet. «Han markedsførte seg som ingeniør», sier Kemp. Selv om det ikke er klart om brevet ble tungen på vektskålen fikk Leonardo hyre ved Hertugens hoff.

Les også: «Banksy» fra Bristol - fortsatt et kunst-mysterium

Var blandingen av kunst og vitenskap unik?

Nei. Mange kunstnere var også arkitekter eller ingeniører. Men da Vinci var uvanlig ikke bare fordi han var en multikunstner, men fordi han var en mester av flere av sine kunster.

«Den vitruvianske mannen» viser proporsjonene i menneskekroppen. NTB Scanpix/AFP.
«Den vitruvianske mannen» viser proporsjonene i menneskekroppen. NTB Scanpix/AFP.

– Allsidigheten i seg selv var ikke så overraskende på den tid. Men jeg tror omfanget og ferdighetene han utviste over hele fjøla vil ha vakt oppsikt. Han hadde en rekke bedrifter, inkludert som musiker.

Hans talenter og studier omfattet videre matematikk, latin og mer.

– Han beskjeftiget seg også med det vi i dag ville kalt vitenskap, altså mer teoretisk, eksperimentell og utforskende, sier Kemp.

Der andre kunstnere tok for seg noen aspekter av anatomien, muskler, bein og sener, tok Leonardo også disse studiene til et nytt nivå.

– En gang tegnet han nettverket av nerver i skulderen og overkroppen kalt plexus brachialis. Han sa ett av hans diagrammer var like nødvendig for en dyktig tegner som latinske bøyingsformer er for grammatikeren.

Men som Giorgione påpeker lå en fremragende egenskap bak alle Leonardos talenter: hans tegnekunst.

– Leonardo var ikke den eneste som tegnet maskiner og vitenskapelige tegninger, det gjorde også mange andre ingeniører. Veldig ofte er motivene de samme. Det Leonardo gjorde bedre enn andre, er å revolusjonere teknisk tegning, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Til høyre er skisser til kjeder, lignende dem som i dag brukes i sykler. Øverst til venstre et hemverk som kan brukes til å konvertere lineær bevegelse til rotasjon. Til venstre to enkle slippmekanismer som dem som brukes i kraner. Akkurat disse manuskriptsidene var tapt i to århundre før de ble gjenfunnet ved Nasjonalbiblioteket i Madrid i 1967. NTB Scanpix/AP.
Til høyre er skisser til kjeder, lignende dem som i dag brukes i sykler. Øverst til venstre et hemverk som kan brukes til å konvertere lineær bevegelse til rotasjon. Til venstre to enkle slippmekanismer som dem som brukes i kraner. Akkurat disse manuskriptsidene var tapt i to århundre før de ble gjenfunnet ved Nasjonalbiblioteket i Madrid i 1967. NTB Scanpix/AP.

Så hva var målet hans?

– Mot slutten av 1480-tallet satte han seg fore å forstå hvordan naturen fungerer, en temmelig omfattende ambisjon. Han så på et grunnleggende sett matematiske lover, som optikk og menneskekroppens evner. Han betraktet dette som et helhetlig foretagende, sier Kemp.

Dette kan forklare hvorfor så mange av hans ideer til maskiner hadde sitt utgangspunkt i naturen. For eksempel forandret ideene hans om fly over tid da han begynte å studere fugler i flukt, en tilnærming vi i dag kaller «biomimicry» (etterligningen av biologiske systemer).

– Hvis han studerte planter, kikket han på hvordan de forgrenet seg og mente han fant en lovmessighet med hvordan elver og blodårer forgrener seg, sier Kemp.

– Det er et sammenhengende spekter av lignende ting han så på i naturen.

Giorgione legger til at da Vinci ønsket å forene maleri, arkitektur og ingeniørkunst med tenkning og skriverier.

– Det var ikke enkelt, fordi mekanikk og de frie kunster var adskilt den gang, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En besøkende betrakter Leonardo da Vincis «Kodeks om fuglenes flukt» i Torino i april. NTB Scanpix/AFP.
En besøkende betrakter Leonardo da Vincis «Kodeks om fuglenes flukt» i Torino i april. NTB Scanpix/AFP.

Ble noen gang skissene ferdige verktøy og maskiner?

Det var ikke bare dagdrømmer på et ark.

– Det finnes bevis for at han utprøvde vingene på flymaskinen for å se hvor mye den kunne løfte, sier Kemp, som legger til at i en samling av Leonardos skrifter kalt «Codex Leicester» gir bevis for at han spesialdesignet stridsvogner som kunne nyttiggjøre seg ulike sider ved fluiddynamikk (om væsker og gasser i bevegelse).

Codexet er eid av Bill Gates og skal snart utstilles ved British Library i London.

Fingeravtrykk på et papir antatt å ha blitt håndtert av Leonardo da Vinci. NTB Scanpix/AP.
Fingeravtrykk på et papir antatt å ha blitt håndtert av Leonardo da Vinci. NTB Scanpix/AP.

Leonardo bygget også en glassmodell av hjertet for å forstå hvordan det virket. Bruken av eksperimentelle modeller var den gang helt uvanlig, sier Kemp.

– Leonardo vektla alltid erfaring fremfor boklig læring, at man måtte ha direkte eksperimentell kunnskap, sier Kemp.

Les også: Tok selfie – ødela kunst for over 1,6 millioner kroner

Fikk han alltid rett i sine teorier?

Tankenes hans traff ofte blink. Ikke minst gikk han mot forestillingen om at fossiler på fjelltopper var resultat av en stor, bibelsk syndflod. Han gjorde også oppdagelser om hvordan blod beveger seg gjennom blodårene, og om hvilken rolle veneklaffene spiller. Men han forsto ikke at blodet sirkulerer i kroppen.

– Han hadde ikke alltid rett, og det er bra; det gjør ham til menneske og ikke overmenneske, sier Giorgione.

Galileo fikk trøbbel med myndighetene. Støtte Leonardo på slike vanskeligheter?

Ikke egentlig. I 1476 ble han tiltalt for sodomi, men mangel på beviser gjorde at ingenting kom ut av de anonyme anklagene. Hva gjelder hans arbeid later han til å ha unngått problemer med kirke og myndigheter, kanskje også fordi han ikke offentliggjorde sine notater, påpeker Giorgione. Detaljstudier av naturen, som dem da Vinci utførte, er bare én del av det som siden ville bli vitenskapelig metode.

Kemp legger til at da Leonardo var i Roma i 50-årsalderen og arbeidet med konkave speil som kunne starte branner, kom han i klammeri med tyske speilprodusenter. De fordømte ham for hans arbeid innen anatomi, som førte til visse problemer for dette arbeidet.

Les også: Kan en martyr fra 1500-tallet redde Italia fra høyre-populismen?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oversiktsbilde over landsbyen der Leonardo da Vinci ble født. Også her forberedes markeringene av 500-årsdagen for kunstnerens død. NTB Scanpix/AFP.
Oversiktsbilde over landsbyen der Leonardo da Vinci ble født. Også her forberedes markeringene av 500-årsdagen for kunstnerens død. NTB Scanpix/AFP.

Hva er arven fra Leonardo?

Dette spørsmålet er noe av en avsporing, mener Kemp.

– Det er litt som å spørre hva romerne gjorde for oss. Det er en selvsentrert problemstilling, sier han.