Sørgedag, unntakstilstand og soldater i gatene på Sri Lanka

VIDEO: Dette skjedde på Sri Lanka
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sri Lanka våknet tirsdag til nasjonal sørgedag, men også til unntakstilstand, stengte sosiale medier og utvidede fullmakter til militæret etter påskens terror.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag morgen klokken 8.30, nøyaktig 48 timer etter at de første bombene gikk av, ble det holdt tre minutters stillhet over hele Sri Lanka. Flaggene vaiet på halv stang for å minnes de drepte i terrorangrepene første påskedag.

Regjeringen har erklært nasjonal sørgedag tirsdag. Utenfor St. Anthonys kirke i Colombo, der en av de første bombene ble detonert, kjempet folk for å holde tilbake tårene mens de æret de drepte. Da tre minutter med stillhet var over, begynte flere å be.

Tirsdag morgen opplyser politiet at tallet på drepte er steget til 310.

Unntakstilstand

Sent kvelden i forveien undertegnet president Maithripala Sirisena erklæringen om unntakstilstand etter bombeangrepene dagen før. Militæret og politiet er gitt svært vidtrekkende fullmakter, på linje med det de hadde under borgerkrigen som tok slutt i 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsminister Ranil Wickremesinghe sier han frykter at angrepene kan føre til ustabilitet i landet.

– Derfor utstyrer vi nå landets forsvar med alle nødvendige fullmakter i oppklaringsarbeidet og for å skape sikkerhet, sier Wickremesinghe.

Natt til tirsdag var det igjen portforbud i hele landet. I hovedstaden Colombo er tungt bevæpnede soldater utkommandert for å patruljere i gatene.

Nettrestriksjoner

Myndighetenes kontrolltiltak omfatter også den virtuelle delen av folks hverdag, og en rekke sosiale medier er stengt. Det har blant annet blitt begrunnet med et ønske om å hindre spredning av uriktig informasjon og hatefulle ytringer. Motstandere påpeker på sin side at restriksjonene også vil hindre flyten av viktige nyheter og informasjon. Stengingen kan også få motsatt effekt av det som er intensjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Landsdekkende restriksjoner på nettet fører til at feilinformasjon sprer seg raskere fordi kilder til korrekt informasjon forsvinner fra nettet. Det åpner for at andre kan utnytte situasjonen til politisk eller økonomisk vinning, sier NetBlocks, en organisasjonen for digitale rettigheter og datasikkerhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også i 2018 stengte Sri Lanka tilgangen til sosiale medier i etterkant av et voldsutbrudd. Sjefen for en tankesmie for menneskerettigheter er bekymret for at myndigheten har sagt stengingen vil vare fram til etterforskningen er avsluttet.

– Vi har alle en viss sympati når det gjelder terrorangrep, men hva om det var snakk om demokratiprotester i Iran? Hvem bestemmer hva som er en krise, spør Amy Lehr.

Ved å stenge Facebook, får folk heller ikke brukt det som en kanal for å kommunisere med venner og familie eller markere at de er i sikkerhet etter angrepene.

Kirker og hoteller

Minst 310 mennesker ble drept og flere hundre såret i et koordinert selvmordsangrep mot kirker og hoteller flere steder på Sri Lanka om morgenen første påskedag. Så langt er 31 utlendinger identifisert blant de drepte, inkludert tre danske barn. Det er ikke meldt om norske ofre etter angrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre kirker og tre luksushoteller var hovedmålene. Et mindre hotell ble rammet av en mindre eksplosjon senere på dagen, og en person sprengte seg selv da politiet kom for å ransake et hus i hovedstaden. Tre politifolk ble drept i den siste eksplosjonen.

Islamistgruppe

Myndighetene mener den lokale islamistiske ekstremistgruppen National Thowheeth Jama'ath (NTJ) står bak. Hittil er 40 personer pågrepet. En del av etterforskningen vil være å undersøke om gjerningsmennene fikk internasjonal hjelp.

Sri Lankas politisjef utstedte en advarsel 11. april der det blant annet het at NTJ planla angrep på kirker, ifølge flere medier. Etterforskningen skal også se på om etterretnings- og sikkerhetstjenestene varslet godt nok om faren for et nært forestående angrep.