Fernando flyktet fra Venezuela: – Absolutt alt der er korrupt

Fernando Cumare (35) kom til Chile som venezuelansk flyktning i 2017. Han mener korrupsjonen har ødelagt hjemlandet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Fernando Cumare (35) kom til Chile som venezuelansk flyktning i 2017. Han mener korrupsjonen har ødelagt hjemlandet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 2,7 millioner mennesker har forlatt kriserammede Venezuela for å finne en bedre framtid i andre latinamerikanske land. Fernando Cumare (35) er en av dem. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vet, dette er paradis. Jeg slutter på jobb klokken ett om natten og rusler hjem til huset mitt i mørket og er helt trygg. I Venezuela ville det vært galskap, sier Cumare.

NTB møter ham i den lille byen Punta Arenas helt på sørspissen i Chile, hvor han bor sammen med familien og jobber. Selv her, i den forblåste byen på motsatt side av Sør-Amerika, er venezuelanerne den største gruppen innvandrere, forteller Cumare.

– Det handler om muligheter. Muligheter til å utvikle seg som person, som familie, som bedrift kanskje. Eller bare muligheten til å gå på jobb og tjene noen penger. Å bare leve. I Venezuela jobber man bare for mat. Jeg hadde en god jobb, men lønnen strakk bare til en liten del av den maten vi trengte, sier Cumare.

Raste ned i vekt

Han forteller at han gikk ned fra 110 kilo til 80 kilo den siste tiden før han forlot hjemlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På det tidspunktet var det umulig å få tak i brød. Man gikk til et bakeri, og man fikk bare et lite stykke brød per person. Vi delte det vi hadde, sier 35-åringen.

Hver dag i 2018 forlot 5.000 venezuelanere hjemlandet, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 288.000 av dem har slått seg ned i Chile, noe som gjør landet til det som har tatt imot tredje mest migranter fra Venezuela, etter Colombia og Peru.

– Alt her fungerer. Systemet er bra, det er ikke korrupt. Jeg går og sier til folk hvor fantastisk land de har. I Venezuela er alt korrupt. Fra de fattigste til de rike. Det er det virkelige problemet. De har gjort korrupsjon til en slags statlig politikk, sier Cumare, som er fra byen Barquisimeto nordvest i Venezuela.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

FN: Over 300.000 barn fra Venezuela lever som flyktninger i Colombia

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Folk lider

I dag jobber han som restaurantsjef på et hotell i sentrum av Punta Arenas. Han kom til byen høsten 2017 sammen med kona og parets felles barn. I juni i fjor kom moren hans etter.

Siden den gang har situasjonen i hjemlandet gått fra vondt til verre. Venezuela sliter fortsatt med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet.

– Jeg snakker jevnlig med broren min, som er igjen der. Fire hele dager i begynnelsen av mars var de uten strøm. Noen dager senere var de uten strøm i to dager, og nylig skjedde det igjen.

Han legger til:

– Folk lider. Folk dør på sykehusene på grunn av dette. Du hører historier og ser videoer på sosiale medier der leger gir håndholdt respirasjonsbehandling til spedbarn for å holde dem i live, sier Cumare.

Aktuelt: Peru sender tilbake venezuelanske migranter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håper på militær innblanding

Den politiske situasjonen i hjemlandet er fortsatt svært fastlåst. Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til krisen, men han nekter å gå av.

– Han kommer ikke til å gå av, for da havner han i fengsel, eller så blir han drept, sier Cumare.

Han tror den eneste løsningen er militær innblanding.

– Regjeringen er ansvarlig for innbyggerne sine og landet og skal beskytte dem. I stedet ser man at de kutter strømmen, de sørger ikke for medisiner eller mat. Hva mer trenger man for å gå dit og fjerne skurkene? For vi snakker ikke om politikere, men kriminelle, sier Cumare.

Han tviler på at han kommer til å vende tilbake til Venezuela. I hvert fall med det første.

– Jeg tenker på det hver dag og håper selvsagt jeg kan komme tilbake en dag. Men det er litt som kjærlighetssorg. Man er så skuffet, så trist. Og så sier man til slutt: «Vet du hva, jeg kommer meg aldri tilbake dit».

Innsikt: Ekstrem fattigdom i Latin-Amerika øker