Sør-Afrika: Stadige strømbrudd undergraver økonomien

Vanlige sørafrikanere betaler nå prisen for flere år med vanstyre og forsømmelser under tidligere president Jacob Zuma og forgjengeren. Zuma ble presset til å gå av februar 2018.

– Vi betaler for våre tidligere synder, sier en bankdirektør vi snakker med.

«Eskom er en metafor for Sør-Afrika», sier folk vi treffer - et bilde på landets problemer.

Eskom er navnet på det statlige kraftselskapet. Nesten hver dag slår selskapet av strømmen flere steder i landet. Det gjøres for å unngå at strømnettet knekker sammen, eller fordi det ikke er nok strøm til fordeling. To timer her, to til seks timer der, daglig. Hver uke settes det opp «frakoblingslister» i de større byene, slik at befolkningen og næringslivet skal kunne tilpasse seg.

Alt som er avhengig av strøm stopper opp. Industri og sykehus må slå over på egne dieselgeneratorer, om de har. Kommunenes vannforsyning får problemer. Butikker stenger. Lik forblir halvbrente i krematorier.

Flere timer hver dag må butikker stenges fordi de ikke har strøm. Foto: Jan Speed

På de verste dagene koster det landet 2,4 milliarder kroner i tapt verdiskapning. Dette på toppen av en økonomi som allerede vakler.

– Vi har ingen magisk formel for å løse dette, innrømmer Pravin Gordhan, statsråden med ansvar for statseide selskaper, som kraftselskapet Eskom.

Han innrømmer at hans forgjengere brukte for lite penger for å vedlikeholde kraftanlegg og ledninger. Eskom har i teorien en kapasitet på 48 000 megawatt, men bare 28 000 megawatt er tilgjengelig.

Les også : Oljefondet: Har investert for 65 milliarder kroner i Afrika

Pengemangel

Kraftselskapet har en gjeld på 260 milliarder kroner – etter mange år med dårlig styring, manglende politisk engasjement og lave strømpriser. De senere årene har selskapet også vært utsatt for massiv korrupsjon.

Landets tidligere president Jacob Zuma, som ønsket et energisamarbeid med den russiske presidenten Vladimir Putin, har bidratt til dagens kraftkaos. Store internasjonale selskaper trekkes inn i de mange skandalene som nå rulles opp.

Selskapet forventer å mangle 90 milliarder kroner de neste to årene, og kan ikke betjene gjelden.

I årets statsbudsjett måtte regjeringen forplikte seg til å støtte Eskom med rundt 50 milliarder kroner de neste tre årene. Det var nødvendig for å avverge en total kollaps.

Finansminister Tito Mboweni innrømmet at «å helle penger direkte inn i Eskom i dets nåværende form er som å helle vann i en sil».

Det har lenge vært et problem for Eskom at kommuner ikke betaler sine strømregninger og at fattige stjeler strøm.

– Vi stjeler strøm fordi vi ikke har noe valg, sier en mann som bor i et bølgeblikkskur, på en eiendom han og hundre andre har okkupert.

Titalls milliarder kroner i strømregninger utestår. Millionbyen Soweto er en av byene som skylder mest.

Prisen på mye av strømmen i landet skal økes med med totalt rundt 30 prosent de neste tre årene, men det vil fortsatt ikke dekke produksjonskostnadene. Gruveselskapene, som sluker strøm, sier at de trolig må stenge flere gruver som allerede er på grensen til å være ulønnsomme.

Les også : Korrupsjonsanklager rammer fortsatt ANC

For Simbongile Jujebe som bor i et bølgeblikkskur i utkanten av byen Durban merkes de økte strømprisene. Foto: Jan Speed

For landets fattige blir økte strømpriser nok en utgift i tillegg til prisøkninger på bensin og økt moms.

– Jeg har ikke mye penger. Det er ikke jobber å få, og jeg må forsøke å betale skolegangen til mine to barn, sier Simbongile Jujebe.

Han bor i et bølgeblikkskur i et lite, uformelt boområde som kaller seg Barcelona. Den er ikke mye som minner om den spanske byen. Rustne skur uten skikkelige vinduer er klemt mellom en motorvei og en av Eskoms store transformatorstasjoner i Tekweni kommune. En liten bekk med svart kloakk renner igjennom.

– Vi ble tilkoblet strøm da vi flyttet hit for åtte år siden. Kommunen lovet oss hus, men det har vi ikke sett noe til, sier Jujebe.

Han forhåndsbetaler for strømmen han bruker, når han har råd til det.

Les også : Tetzschner: – Grådige og udemokratiske ledere svekker bistandens legitimitet

Langtidsproblemer

Allerede før korrupte politikere og forretningsmenn begynte å betrakte kraftselskapet som en privat minibank, var Eskom i store problemer.

I de første regjeringsperiodene til ANC etter de overtok makten i 1994, ble det satset på omfattende elektrifisering av millioner av husholdninger i hovedsakelig fattige områder. Prisen på strøm ble holdt nede.

Samtidig valgte regjeringspartiet ANC å overse Eskoms store behov for modernisering. Strømnettet og en del av selskapet gamle kullkraftverk forfalt. 50 prosent av landets kraftledninger er over 50 år gamle. 80 prosent av landets kraft kommer fra kull - som blir stadig dyrere.

Da ANC overtok makten i 1994 lovet de at alle skulle få strøm og mange millioner ble koblet til et kraftnettverk som allerede var begynt å slite. Foto: Jan Speed

Eskoms situasjon ble enda mer problematisk under president Jacob Zuma. Da han overtok makten i 2009, produserte selskapet 40 000 megawatt kraft, hadde 30 000 ansatte og en gjeld på 24 milliarder kroner.

I dag produseres det 48 000 MW, det er 48 000 ansatte og mer enn ti ganger så mye gjeld. Men dessverre: ikke flere betalende kunder.

Sør-Afrika var allerede i gang med å bygge verdens to største og dyreste kullkraftanlegg, Medupi og Kusile, før Zuma kom til makten. Men prosjektene ble dyrere enn antatt, delvis på grunn av korrupsjon og overprising.

Det hjalp heller ikke at regjeringspartiets investeringsselskap skummet fløten av avtaler, og at arbeidet ble dårlig utført underveis. De to megastore anleggene er ennå ikke i full drift, etter mer enn ti år med bygging. Eskom sier selv at anleggene er «upålitelige og ujevne» i sin kraftlevering.

De stadige strømbruddene i 2019 skyldes problemene med de nye kraftverkene, mangel på diesel eller høykvalitetskull og nødvendig vedlikehold, ifølge myndighetene.

Nå er situasjonen enda mer prekær: Nylig mistet Sør-Afrika tilgang på 900 MW strøm fra Mosambik. Det skjedde etter at nabolandet ble rammet av en syklon.

Les også : Det sørlige Afrika: Uforberedt på katastrofer

Systematisk korrupsjon

Den tidligere presidenten, Jacob Zuma, må ta sin del av ansvaret for problemene. Da han kom til makten, satte Zuma inn sine venner for å lede kraftselskapet. Det ble lønnsomt for vennene, men ikke for landet.

Selskapets ledere sørget for at hans andre venner, de mektige næringslivsbrødrene Gupta, fikk 390 millioner kroner i forhåndsbetaling for kull de ikke leverte. På den måten kunne de kjøpe kullgruven Optimum fra det store multinasjonale selskapet Glencore.

Eskoms daværende styre, utnevnt av Zuma, presset Glencore til å måtte selge. Zumas sønn Duduzani var selv aksjonær i Gupta-selskapet.

Special Investigating Unit gransker nå svindel og feilfaktureringer til en verdi av 139 milliarder rand (83 milliarder kroner) i tilknytning til landets tre nyeste kraftanlegg, ifølge den sørafrikanske avisen Sunday Times.

Politienheten har bedt om internasjonal hjelp til å spore penger som kan ha vært overført til kontoer i utlandet. 11 kontraktører er i søkelyset. Kontrakter for innkjøp av både kull, diesel og transport blir nå gransket av politiet. Kilder nær granskingen sier til avisen at så mye som 300 milliarder kroner kan ha forsvunnet ulovlig ut av Eskom siden 2005.

Stadig ny informasjon om korrupte innkjøp og ulovlige pengeoverføringer til skatteparadiser dukker nå opp under en offentlig granskningskommisjon.

En av de tidligere sjefene, Matshela Koko, skal ha garantert det multinasjonale svensk-sveitsiske selskapet ABB framtidige kontrakter på 6,5 milliarder rand, dersom de satte ut en del av jobben til et selskap deleid av hans stedatter. ABB har begynt å samarbeide med amerikanske og sørafrikanske myndigheter for å unngå å bli siktet for korrupsjon.

Les også : Sør-Afrika: Tidligere innsatte vil ikke forlate fangeøya Robben Island

Putin-forbindelsen

Tidlig i Zumas maktperiode i 2010 kjøpte et selskap deleid av Gupta-brødrene og Zumas sønn, Duduzane, urangruven Dominion ved byen Klerksdorp. Den ble senere omdøpt til Shiva Uranium. Men gruven var ikke i drift og ble bare vedlikeholdt av de tidligere eierne.

Mange investorer stusset over det merkelige oppkjøpet, som ble godkjent av regjeringens investeringsselskap. Det de ikke visste var at Zuma hadde store planer om å bygge en rekke atomkraftverk i Sør-Afrika. Etter hvert kom det fram at det var inngått avtaler mellom Zuma, president Putin og russiske selskaper. Dette ville gjøre urangruven svært lønnsomt, og aksjebrevene gullkantet.

Daværende finansminister Pravin Gordhan (som nå er statsråden som må rydde i Eskom-rotet) sa at landet ikke hadde råd til en atomkraft utbygging i tusen milliard-klassen. Han ble fjernet av Zuma. Men sivilsamfunnsaktivister klarte å få landets høyesterett til å erklære at avtalene som var inngått med russerne var ulovlige i henhold til landets anbudsregler.

Les også : Film og debatt om protest i det nye Sør-Afrika

Mange ansatte og mye gift

Bruk av kullkraft gjør Sør-Afrika til et av landene i Afrika med verst luftforurensning. Eskom har selv beregnet at forurensning fra deres anlegg direkte koster 333 menneskeliv i året, men sier at de ikke har råd til å gjøre de lovpålagte forbedringene for å få ned skadelige utslipp.

Regjeringen krever kostnadskutt på 12 milliarder kroner i året og at virksomheten deles i tre, der strømnettet delvis privatiseres. Men det blir smertefullt.

Verdensbanken sa allerede i en rapport for tre år siden at det var ikke behov for to tredjedeler av de ansatte. Nedbemanninger motarbeides imidlertid med streiker av fagforeninger, noen av de er alliert med regjeringspartiet ANC. Og dette blir spesielt vanskelig i et valgår, og i et land med over 27 prosent arbeidsledighet. Lite vil skje før etter valget 8. mai.

I mellomtiden vil sørafrikanere måtte leve med å miste strøm i flere timer hver uke. Det gir karikaturtegnere stadig nye ideer, og vitser om det sørafrikanere kaller «load shedding» florerer på sosiale medier. Når lysene slås av, blir også humoren svart.

Denne saken ble først publisert på Bistandsaktuelt.no.