Disse tiltakene kan redde insektene

Foto: Sam Neal / Flickr

Verden trenger fortsatt sankthansormer som lager sitt eget lys og sommerfugler som spiser 27.000 ganger sin egen kroppsvekt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Julie Sørlie Paus-Knudsen
Doktorgradsstipendiat i biologi ved Universitetet i Oslo.

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

De siste årene har det kommet flere forskningsartikler som beskriver insektspopulasjoner i nedgang. Noen har blitt tolket i overkant dramatisk, men det har kommet noe godt ut av dramatikken: verdens oppmerksomhet har blitt rettet mot insekter og hvordan vi kan forhindre at de forsvinner. Men hva kan vi egentlig gjøre?

Les kommentaren: De syv budkrigene

Det vi vet og det vi ikke vet

Dersom du vil oppdage nye arter og gjøre store oppdagelser er entomologi (læren om insekter) feltet for deg. Det er anslag som sier at 80 prosent av insektene ikke enda er oppdaget, det er med andre ord ikke bare Ola Elvestuen som kan få et insekt oppkalt etter seg. Uvitenheten strekker seg videre, vi vet lite om hvordan det går med de ulike artene vi har oppdaget. Selv i Norge har vi ikke gode data på hvor mange insekter vi har hvor. Men vi vet noe, vi vet at mange av de artene vi har kunnskap om er i nedgang.

Hovedtrusselen for insekter er tap av leveområder

Vi vet også at hovedtrusselen for insekter er tap av leveområder. Vi mennesker bruker matfatet og boligene til insektene selv. Vi bygger veier, boliger, golfbaner, industriområder og fotballbaner. Vi rydder unna enger for å plante mat til oss selv og vi lar skogen vokse over blåklokker, tistler og engsoleier. Vi vet og at bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel er en annen hovedtrussel. Vi øker avlingene og minker insektspopulasjonene. Klimaendringer er en tredje trussel og parasitter og bakterier en fjerde.

Heldigvis har vi også historisk kunnskap, vi vet at insektene har overlevd flere masseutryddelser og at det er nærmest umulig å bli kvitt veggedyr, kakerlakker og mygg. Insektene utgjør over halvparten av alle kjente levende organismer, antagelig mye mer. For å sette antallet insektarter ytterligere i perspektiv: det er dobbelt så mange maurarter som pattedyrarter, 25 ganger flere arter av tovinger (mygg og fluer) og 27 ganger så mange sommerfuglarter.

Insekter finnes omtrent overalt og de har utviklet alle tenkelige og utenkelige strategier for å overleve. For eksempel har sommerfugllarver 12 øye, de kan spise 27 000 ganger sin egen kroppsvekt og forsvarsmekanismene deres spenner fra å imitere en fuglebæsj til å sprute maursyre på angripere.

Det finnes sommerfuglarter som spiser giftige planter for så å lagre giften til bruk på angripere, øyenstikkere ser 300 bilder i sekundet (mennesker ser 50), sankthansormen lager sitt eget lys og av pinnedyr finnes tro kopier av pinner og blader. Tilpasningsevnen til insektene er enorm og det gir en optimisme når det gjelder menneskelig påvirkning og hvorvidt det er mulig å reparere skaden som allerede har skjedd.

Les kommentaren: Innovasjon i offentlig sektor: Keiserens nye klær?

Når insekter tilpasser seg til byer

En studie som kom tidlig i 2019 beskriver hvor gode insektene er til å tilpasse seg. Studien handler om insekter som pollinerer blomster (pollinatorer) i fire store byer i England, og nettopp utbygging av byer er sett på som en av de store truslene mot pollinatorer. Det studien viser, er at selv i byer kan det være mange ulike arter som driver pollinering. Byer kan ha flere arter enn områder med landbruk og til og med flere arter enn bevaringsområder.

Artsmangfold er noe av det som gjør plante- og dyresamfunn motstandsdyktige mot forstyrrelser og nettopp derfor er det oppløftende å vite at det er mulig å ha et høyt artsmangfold av pollinatorer i byer. Men studien viser en stor variasjon i artsmangfold i de ulike delene av byene. Jevnt over fant forskerne, ikke overraskende, størst artsmangfold i parseller og hager og minst rent menneskeskapte områder, som parkeringsplasser.

Det å bedre livsgrunnlaget til pollinatorer i byer er både nødvendig og gjennomførbart.

Studien viste også at det var mer sannsynlig å finne humler og ville bier i parseller og hager enn på kirkegårder, i parker og i veikanter. Grunnen er forskjeller i blomstermangfold. Jo flere blomster, jo flere pollinatorer. Blomstermangfoldet varierte også mellom nabolag med ulik gjennomsnittsinntekt: der inntekten var høy var det både mange blomsterarter og pollinatorarter og motsatt. Dette blir kalt «luksus-effekten» og er et ikke ukjent fenomen som beskriver hvordan sosioøkonomisk status ofte er positivt korrelert med artsmangfold.

Det å bedre livsgrunnlaget til pollinatorer i byer er både nødvendig og gjennomførbart. Nødvendig fordi rundt 82 prosent av Norges befolkning bor i tettsteder og gjennomførbart fordi det er nok av tiltak som kan gjøres. Det er enkelt nok: hev kvaliteten på eksisterende områder som allerede blir brukt av pollinatorer.

Alle parker, kirkegårder og veikanter kan ha flere blomster og det kan fint legges til rette for at humler og andre ville bier kan ha sitt hjem og matfat der. Honningbier er husdyr og de er bare én art, så selv om byhonning er spennende må vi først og fremst tenke på de ville biene når det er snakk om å bremse tapet av artsmangfold. Det betyr at kommuner og bedrifter ikke kan sette ut kasser med honningbier og klappe seg tilfreds på skulderen, det blir litt det samme som å sette ut oppdrettskyllinger og anta at det bidrar til å redde utrydningstruede fugler.

Det er også mulig å gjøre om dårlige områder til bra områder. Oslo kommune fjerner bilene fra sentrum og forhåpentligvis gir dette rom for å knuse asfalterte områder og plante blomster der. Det kan fort hende at en gjeng klimastreikende ungdommer blir med på knusing av asfalt og planting av blomster uavhengig om de får godkjent fravær eller ikke.

Det som også er verdt å tenke på er at fortetting, selv om det er positivt i det store bildet fordi det blir mer plass mellom byene, ikke nødvendigvis er så bra for insektene fordi hagene forsvinner. For å forhindre tap av leveområder som hager for pollinatorer kan nye boligprosjekter inneholde hager, enten på taket, på bakken eller på utstikkere fra bygningen. Det ligger mye potensiale i taket på Lambda, i NTNUs nye campus og i boligmaskinen på Ensjø. For ikke å snakke om Røkkes tårn «Det store blå».

Les kommentaren: Insektenes dommedag?

Det er fortsatt håp for insektene

Det er mye som peker nedover for insektene, men det er også noe som taler til deres fordel. Vi har en viss oversikt over truslene mot insektene og vi har på grunn av insektenes utrolige tilpasningsevne antagelig fortsatt mulighet til å bremse den negative trenden.

Det krever innsats både når det gjelder innsamling av data og tiltak som nok kan svi både i boligbaronenes pengepunger, for kommunenes budsjetter, for industrien, for bilister, for enkeltpersoner og for landbruket. For hvis verden skal ha en hverdag full av insekter må bruk av plantevernmidler også reduseres. Det er ikke så ulogisk at insektsmidler dreper insekter.

Verden og Norge har blitt ristet nok i til at Stortinget har vedtatt en pollinatorstrategi

Selv om dommedag kanskje ikke er her enda og selv om insektsapokalypsen er basert på medias noe dramatiske tolkning av to forskningsartikler, har det kommet noe godt ut av overskriftene. Verden og Norge har blitt ristet nok i til at Stortinget har vedtatt en pollinatorstrategi (dog kun med én stemme overvekt), MDG har kommet med en krisepakke for insekter og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) skal telle insektene i Norge.

Internasjonalt finnes det allerede pollinatorstrategier og det er utallige organisasjoner som jobber med å bevare insektsbestandene. Forhåpentligvis har disse fått litt vind i seilene og vi vil se en endring i hvordan verden jobber med å bremse nedgangen i insektsbestanden og hvordan insekter generelt blir omtalt. Kanskje media dropper å skrive saker om larver i appelsiner, møll i mel og (harmløse!) skjeggkre i leiligheter. Det er tross alt slike saker som er med på å fortrenge fasinasjonen over insekter til fordel for redsel og ubehag. For det verden trenger nå er ekte vilje til å redde insektene og en fin måte å finne ekte vilje på er å la seg fasinere over de flere millionene insektsartene og deres utallige tilpasninger.

Personvernpolicy