Russland markerer fem år siden annektering av Krim

President Vladimir Putin har absolutt ingen intensjoner om å gi tilbake Krim. Foto: Alexej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB scanpix
President Vladimir Putin har absolutt ingen intensjoner om å gi tilbake Krim. Foto: Alexej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

President Vladimir Putin deltar mandag når russerne feirer at det er fem år siden Russland annekterte Krim fra Ukraina. Gjenforeningsdagen, kaller de 18. mars.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Vesten har fordømt Russlands handlinger 18. mars 2014, har landet valgt å feire at de tok over Krim-halvøya. Dagen er nå offisielt «Krims gjenforeningsdag med Russland».

President Putin skal tilbringe dagen på halvøya i Svartehavet der han etter planene skal åpne et nytt kraftverk, ifølge Kreml.

Til tross for at Russlands annektering av Krim utløste internasjonale sanksjoner mot landet, resulterte det i en massiv oppsving på popularitetsmålinger for Putin i tiden etterpå.

I Moskva skal dagen feires med gatefestivalen «Krim-vår», som inkluderer jazzkonserter, fotoutstilling og matarrangementer. Det er ventet at rundt 10.000 mennesker vil delta i en såkalt flash mob i Moskva-regionen mandag, der det skal danses til en slager fra sovjet-tiden, angivelig oppkalt etter byen Sevastopol på Krim-halvøya, der den russiske svartehavsflåten ligger til kai.

Flere hundre andre er ventet å delta i en annen flash mob som skal danne det russiske flagget ved feriestedet Jalta på Krim.

Aktuelt: Russland utplasserer rakettsystem ved St. Petersburg

Opplest og vedtatt

– For oss er spørsmålet om Krim avgjort for alltid. Dette er fordi gjenforeningen med Russland var et resultat av den frie viljen til befolkningen på halvøya i en folkeavstemning, sier talsperson for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova noen dager før feiringen.

Folkeavstemningen i mars 2014 ble avholdt av lokalmyndigheter på Krim, men ble ikke internasjonalt anerkjent. Putin undertegnet deretter en avtale med representanter fra Krim der halvøya ble en del av Russland, to dager etter at avstemningen var avholdt, 18. mars.

Ukraina og store deler av verdenssamfunnet fordømte dette som brudd på internasjonale lover.

Säpo: Russland og Kina er Sveriges største trusler

Nye sanksjoner

I forrige uke innførte USA, Canada og EU enda flere sanksjoner mot Russland på grunn av landets «aggressive handlinger» i Ukraina. Disse er rettet mot seks russiske tjenestemenn og seks russiske våpenfirmaer, to energiselskaper og et byggefirma.

Putin avfeier fremdeles alle spørsmål om å gi tilbake Krim til Ukraina. I fjor ble han spurt av en journalist om det finnes noen omstendigheter der han ville gitt fra seg halvøya, hvorpå han svarte:

– Hva, er du blitt gal? Slike omstendigheter finnes ikke, og det vil det aldri gjøre heller.

Samtidig viser undersøkelser at entusiasmen for annekteringen avtar i Russland. Bare 39 prosent mener at annekteringen har vært mer bra enn dårlig for Russland, mot 67 prosent i 2014, viser en fersk undersøkelse fra Center for Public Opinion (FOM).

Aktuelt: Russland avviser at landet skal koble seg av internett

Personvernpolicy