Eksempel på en solstorm som kan kaste ladede partikler mot jorden. Dette bildet er fra 2012 (Bilde: NASA).
Finner spor etter en diger solstorm som herjet for over 2500 år siden
Solstormen kan være blant de største som har blitt registrert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Solstormer kan ha store konsekvenser for vårt moderne liv på jorda. Vi er omgitt av teknologi som kan bli påvirket av spesielt energirike partikkelstrømmer som kan komme fra sola.
Hvis denne strømmen treffer oss midt i planeten, kan det for eksempel slå ut kommunikasjons- og navigasjonssatellitter som går i bane rundt jorda.
Men hvor ofte skjer disse solstormene? En forskergruppe mener de har funnet tegn på at jorden har blitt truffet av store mengder ladede partikler fra solen flere ganger i fortiden.
Når slike partikkelstrømmer fra solen treffer jordatmosfæren, kan de også treffe grunnstoffer i atmosfæren.
Dette vil produsere radioaktive isotoper av grunnstoffer. Karbon-14, som brukes til å datere gamle levninger, er et eksempel på dette. Ideen er at når jorden treffes av en solstorm, vil det bli produsert mye mer av disse stoffene i en kort periode.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMeget kraftig
Sporene etter solstormen kan lagres flere steder på jorden, for eksempel i årringene i trær eller i islag på Grønland.
En forskergruppe har nå undersøkt slike isprøver fra Grønlandsisen, og mener de har funnet et mistenkelig hopp i noen typer radioaktive isotoper rundt år 660 f.Kr. Det er snakk om karbon, klor og beryllium.
De argumenterer også for et hopp i karbon-14-mengden i atmosfæren på den samme tiden. Dette kan være hint om at jorden ble truffet av en solstorm den gangen, mener forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg hvis det stemmer, må den ha vært meget kraftig, ifølge forskernes beregninger. En av de største som har blitt registrert.
Enda større
Men den er ikke like stor som en annen mulig solstorm i år 774. Oppdagelsen av denne mulige solstormen er basert på ett hopp i karbon-14-produksjon i atmosfæren på denne tiden, og forskere diskuterte en stund hva dette kunne være for noe, ifølge Ars Technica.
Artikkelen fortsetter under annonsenI det historiske dokumentet som kalles den angelsakiske krøniken er det står det at folk så et stort, rødt krusifiks på himmelen på et tidspunkt som passer med at solstormen traff jorda.
Spørsmålet er hvor ofte dette egentlig skjer, og om det gjemmer seg flere hint om ennå ikke-registrerte solstormer i for eksempel Grønlandsisen.
I 2012 var jorden svært nær på å bli truffet av en stor solstorm, kun ni dager unna, ifølge NASA. Den var så kraftig at den kunne ha slått ut strømnettet flere steder, med potensielt katastrofale følger, ifølge romfartsorganisasjonen.
Referanse:
O'Hare mfl: Multiradionuclide evidence for an extreme solar proton event around 2,610 B.P. (∼660 BC). PNAS, 2019. DOI: 10.1073/pnas.1815725116. sammendrag
Les også:
Solstorm satte Sveriges flytrafikk ut av spill
Skaffer ny viten om solstormer
13 stjerner kaster lys over solens merkelige rotasjon
Denne saken ble først publisert i Forskning.no
