Moderne slaveri:Én av 200 mennesker er en slave. Hvorfor?

Hvor mange slaver finnes i dag, og hvem er de?

Ordet «slaveri» maner frem bilder av lenker og transatlantiske skip, og later til å høre hjemme i historiebøkene. Men flere mennesker lever i slaveri i dag enn noen annen historisk periode.

Eksperter anslår nå at omkring 13 millioner mennesker ble tatt til fange og solgt som slaver fra det femtende til det nittende århundre. I dag anslås det at 40,3 millioner mennesker, mer enn tre ganger det samlede antall under den transatlantiske slavehandelen, lever i en eller annen form for moderne slaveri. Tallene stammer fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO og stiftelsen Walk Free.

Kvinner og jenter utgjør 71 prosent av alle ofre for moderne slaveri. Barn utgjør 25 prosent, 10 millioner av slavene på verdensbasis.

Rapport: – 9000 mennesker er slaver i Norge

Hva tvinges slavene til å gjøre?

En person regnes i dag som slave dersom de tvinges til arbeid mot sin vilje, eies eller kontrolleres av en utbytter eller «arbeidsgiver», har begrenset bevegelsesfrihet eller dehumaniseres ved å behandles som eiendel eller kjøpes og selges som eiendom, ifølge gruppen Anti-Slavery International, som arbeider for å avskaffe det moderne slaveriet.

På verdensbasis lever over halvparten av de 40,3 millioner ofrene i tvangsarbeid, som innebærer at de arbeider mot sin vilje og under trussel, utpressing eller tvang. Ytterligere 15,4 millioner mennesker anslås å leve i tvangsekteskap.

Parkeringsplassen utenfor et Walmart-kjøpesenter i USA, der 8 avdøde migranter ble funnet i en lastebil i juli 2017. Politiet antok de hadde blitt forsøkt smuglet inn i landet av menneskehandlere. Ytterligere 28 personer var skadd, 20 av dem alvorlig, i menneskesmuglingsforsøket. NTB Scanpix/AFP.

Av de 24,9 millioner mennesker som er fanget i tvangsarbeid, arbeider flertallet (16 millioner) i privat sektor.

Slaver vasker hus og leiligheter, produserer klær vi går med, plukker frukt og grønnsaker vi spiser, tråler havet etter reker til våre restaurantbord, graver opp mineralene som brukes i våre smarttelefoner, sminke og elektriske biler; og arbeider i byggeindustrien med for eksempel infrastruktur til fotball-VM i Qatar 2020.

Ytterligere 4,8 millioner tvangsarbeidere antas å bli seksuelt utnyttet, mens cirka 4,1 millioner lever i statlig organisert tvangsarbeid, som inkluderer utnyttelse som soldater og tvangsarbeid innen byggearbeid og jordbruk. I visse land som Mauritania, fødes folk inn i «arvelig» slaveri dersom moren deres var slave.

Igjen er det kvinner og jenter som kommer verst ut i statistikken, og utgjør 99 prosent av ofrene i den kommersielle sexindustrien og 58 prosent i andre sektorer, ifølge ILOs tall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Føderalt tysk politi aksjonerer mot et bordell i Rastatt sør i Tyskland 18. april 2018. Aksjonen var ledd i en større innsats mot menneskehandel og utnytting av sexarbeidere i landet. NTB Scanpix/AFP.

Hvor skjer dette?

Statistisk sett er moderne slaveri mest utbredt i Afrika, fulgt av Asia og Stillehavet, ifølge Den globale slaveriindeksen, som offentliggjør rangeringer per land om moderne slaveri og myndighetens innsats mot dette.

ILO og Walk Free advarer om at det kan finnes mørketall i visse viktige regioner.

– Vi antar at det globale anslaget på 40,3 millioner er det sikreste tallet vi har per i dag, men også at det er et konservativt anslag. Det er millioner av mennesker vi ikke har kunnet nå i konfliktområder, blant flyktninger, og i områder der vi ikke kunne hente inn entydige data som i Golf-statene, der adgang og språkbarriere hindret oss i å nå fremmedarbeidere, sier Michaëlle de Cock, en ledende statistiker ved ILO.

Over 70 prosent av de 4,8 millioner ofrene for seksuell utnyttelse befinner seg i Asia og Stillehavsregionen. Tvangsekteskap er mest utbredt i Afrika. Men det finnes ikke et eneste land som ikke har noen form for slaveri, ifølge de ferskeste oversiktene. 1,5 millioner ofre lever i industrialiserte land, 13.000 i Storbritannia.

[Her kan du se et interaktivt kart som viser Global Slavery Index’ oversikt på verdensbasis red. anm.]

Les også: Signeringen av dokumentet ble skjebnesvangert for millioner

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den vietnamesiske moren Vu Thi Dinh med et bilde av sin savnede tenåringsdatter, som hun frykter har blitt kindappet og solgt som barnebrud i Kina. Arkivfoto fra oktober 2018: NTB Scanpix/AFP. Foto: Nhac Nguyen / AFP

Hvorfor er det så mange slaver i dag?

Slaveri er en storindustri. Globalt gir slaveriet opptil 1300 milliarder kroner årlig profitt, over en tredjedel (406 milliarder kroner) i industrialiserte land, inkludert EU.

Mens slavehandlerne for 200 år siden måtte ta høyde for kostbar transport og høy dødelighet har de moderne slavedriverne lavere utgifter takket være fremskritt innen teknologi og transport. Moderne migrasjon gjør også at tilgangen på sårbare og lett utnyttbare mennesker kan utnyttes i de globale verdikjedene innen jordbruk, skjønnhets-, mote- og sexindustriene.

Peruansk forsvar og politi aksjonerer mot ulovlig gruvedrift i Amazonas 19. februar 2019. Ifølge myndighetene i landet fører ulovlig gullgruvedrift med seg menneskehandel, leiemordere og prostitusjon. NTB Scanpix/AFP.

Ifølge slaverieksperten Siddharth Kara tjener dagens slavehandlere opptil 30 ganger mer enn sine motstykker i det 19. og 20. århundre. Prisen på en enkelt slave i dag er 3900 kroner, anslår Kara. En tvangsarbeider skaper i snitt 70.000 kroner årlig i profitt til sin utbytter, mens utbyttere innen sexhandel i snitt tjener 300.000 kroner per offer.

– Det ser ut til at slaveri i dag er mer innbringende enn jeg kunne forestilt meg, sier Kara.

– Profitten per slave kan variere fra noen få tusen dollar til noen hundre tusen dollar årlig.

Den totale årlige profitten fra slaveri anslås til 1300 milliarder kroner.

Global befolkningsvekst påvirker også anslagene. De ti landene med antatt flest ofre er også noen av de mest folkerike i verden. Sammen står disse ti landene for 60 prosent av alle mennesker som lever i slaveri, samt over halvparten av jordens befolkning, ifølge Global Slavery Index: Kina, DR Kongo, India, Indonesia, Iran, Nigeria, Nord-Korea, Pakistan, Filippinene og Russland.

En økning i voldelige konflikter verden rundt de siste 30 årene har også økt antall mennesker som er sårbare for slaveri, ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet. Væpnede grupper og terrorister tyr til menneskehandel «for å vise at de har kontroll over et samfunn eller for å øke sin styrke, enten ved å rekruttere barnesoldater eller å belønne rekrutter med sexslaver».

Les også: – USA er bygd på folkemord og slaveri

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arkivfoto fra 2017: Barneklær på gulvet under en filippinsk razzia mot hjemmet til en person som var mistenkt for å ha organisert nettstreaming av seksuelt misbruk av barn. Pedofile i vestlige land betaler mishandlere på den andre siden av jorden for seksuelt misbruk av deres barn, og gir instrukser via strømmetjenester på internett om hvordan barna skal mishandles. NTB Scanpix/AP.

Hva er forskjellen på slaveri og menneskehandel?

Trafficking er bare én måte noen kan slavebindes. For århundrer siden var det vanlig at en slavehandler simpelthen kjøpte et annet menneske og siden «eide» denne. Dette forekommer fremdeles, men dagens praksis er oftest mer subtil.

Trafficking innebærer rekruttering, transport og tvang. Bortføring, svindel og vold brukes for å utnytte disse. Utnyttelsen kan variere fra tvangsarbeid til tvangsekteskap og kommersielt sexarbeid. Utnytteren kan være hvem som helst; fremmede, naboer og familiemedlemmer. De fleste ofrene blir utsatt for menneskehandel innen eget hjemland, men de kan også bli sendt til utlandet. Tvangsarbeid er den vanligste form for utnytting.

Ofte lures offeret til å tro de har fått tilbud om en godt betalt jobb i en annen by eller et annet land, bare for å måtte innse at jobben ikke finnes, og at de nå står i gjeld til «arbeidsgiveren» eller menneskehandleren, og må betale for transport, bolig og andre «avgifter» utbytterne krever. Slik tvinges ofrene inn i gjeldsslaveri.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto fra myndighetene i Panama viser forfalskede ID-papirer og klonede kredittkort, beslaglagt i hjemmet til tre mistenkte menneskesmuglere i Panama City, 3. januar 2019. NTB Scanpix/AFP.

Eksempler?

The Guardians granskninger har avdekket en rekke misligheter fra Qatar til Thailand og India til USA. Qatar ble tvunget til å gripe inn etter avsløringer om utnyttelse av fremmedarbeidere som jobbet med å bygge infrastruktur til Verdenscupen i 2022.

En tidligere sexarbeider og offer for trafficking med tatoveringene «skade» og «reduksjon». NTB Scanpix/AP. Seattle august 2018.

Trafficking til fiskeskip er fremdeles utbredt, særlig i Sørøst- og Øst-Asia, der menn lokkes med tilbud om arbeid innen jordbruk eller byggebransjen, siden dopes ned og våkner til sjøs.

Utnytting av fremmedarbeidere har også blitt avdekket i Malaysia, Kambodsja, Kina, Italia, Vietnam og Storbritannia.

Les også: 43 meksikanere befridd fra «moderne slaveri» i Canada

Hvordan ender noen som slave?

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Moderne slaveri omfatter mennesker av alle hudfarger, aldre og kjønn. Men det er mer utbredt i sårbare grupper.

Det kan være en kambodsjansk landsbyboer som søker bedre lønnet arbeid i et naboland, for siden å tvinges til arbeid med en fiskebåt. Eller en 13 år gammel jente som blir tvunget til ekteskap etter at klimaendringer har oversvømt familiens avling, og de ikke lenger har råd til å forsørge henne. Eller en hjemløs person som blir kidnappet fra et suppekjøkken i London og siden tvinges til arbeid på en avsidesliggende campingplass. Eller en fremmedarbeider hvis visum utløper, som kan bli truet med utvisning fra landet om hun ikke gjør som menneskehandlerne sier.

Slaveriet er verdensomspennende, men blomstrer særlig i områder der rettsikkerheten er lav og korrupsjonen uhindret, ifølge Anti-Slavery International.

Les også: Nesten alle anmeldelser av menneskehandel ble henlagt i fjor

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kystvakten i Bangladesh med Rohingya-flyktninger fra Myanmar og mistenkte menneskesmuglere 7. november 2018. NTB Scanpix/AFP.

Vil det noen gang bli slutt på slaveriet?

Aktivister som Kara tror slaveriet kan nedkjempes for godt, men at det vil kreve stor politisk vilje og forskning.

Først må spesialetterforskere identifisere hvert nivå i de mørkelagte verdikjedene, for å fastslå hvor misbruket finner sted.

Siden må det komme uavhengige sertifiseringsordninger for hver vare, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg om produktene de kjøper og eventuelt misbruk av arbeidskraft i produksjonen av disse.

De tidligere sexarbeiderne Rosa Maria Rial (t.v.) og Elaine Neres under et intervju med nyhetsbyrået AFP i Rivera i Uruguay i september 2018. I denne byen ved grensen til Brasil forekommer sexslavehandel med kvinner og barn, av kriminelle nettverk som også smugler våpen og narkotika. NTB Scanpix/AFP.

Til sist mener Kara industriene må investere i lokalsamfunnene der billig arbeidskraft brukes til å lage produkter.

– Dette vil bidra til å forebygge risikoen for menneskehandel og utbytting, sier Kara.

– Forbrukere vil kunne måtte betale noe mer for visse varer, og multinasjonale selskap må tåle noe lavere profitt. Men et friere og mer rettferdig arbeidsmarked vil gi økt produktivitet, som kanskje vil redusere disse merkostnadene noe.

Hva gjør jeg hvis jeg tror noen er offer for slavehandel?

Ifølge Anti-Slavery International er slaveri så vanlig at du vil møte ofre «regelmessig». Noe man kan følge med på er om mennesker har bevegelsesfrihet, har arr, virker tilbaketrukne eller bærer synlige tegn på mishandling. Om de har få private eiendeler eller mangler identifikasjonspapirer, eller om de later til å bli kontrollert av andre og er redde for å uttale seg.

Hvis du ser slike varselsignaler hos et annet menneske er det best å kontakte myndighetene direkte fremfor å ta kontakt med personen, siden det kan utsette vedkommende for fare, ifølge organisasjonen.

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

The Guardians serie om moderne slaveri er støttet av Humanity United.

Aktivister i en «Frihetsmarsj» mot menneskehandel. Berlin, oktober 2018. NTB Scanpix/Reuters.