Mens vi venter på Muellers rapport...

Nesten ukentlig har det nå vært varslet i forskjellige amerikanske medier at «nå kommer snart etterforsker Muellers rapport om Trumps forhold til russerne», om det har eller ikke har vært et ulovlig samarbeid med russiske agenter om tiltak for at Trump skulle vinne valgkampen i 2016.

Ennå har rapporten ikke kommet, etter snart to års etterforskning. Det behøver kanskje ikke bety noe spesielt, fordi en sammenligning med Watergate-skandalen viser den hadde sitt utgangspunkt i et innbrudd i demokratenes partihovedvarter i Watergatebygningen i 1972, og det kom ikke til noen avklaring før i 1974 da president Richard Nixon valgte å trekke seg for å unngå riksrett.

Helt siden president Barack Obama ved årsskiftet 2016/17 utviste 35 russiske agenter fra USA på grunn av mistanken om at de hadde forsøkt å påvirke valgkampen slik at Trump skulle vinne, har det virket overveiende sannsynlig at det virkelig har vært et slikt samarbeid mellom ledelsen av Trumps valgkamp og russiske agenter, og at det samarbeidet hjalp Trump til seier.

Spenningen i sammenlikningen mellom Becketts Godot og den amerikanske etterforsker Robert Mueller og hans store team av etterforskere fra FBI, er at Godot etter mye venting aldri dukket opp, og at han kanskje aldri hadde eksistert.

Det er til forskjell fra Robert Mueller og hans etterforskning, som definitivt eksisterer, selv om Trump forsøker med alle midler å få den til å fordufte.

«Foggy Bottom»

Det mest spennende nå er om Mueller vil være i stand til å stå imot Trumps åpenbare forsøk på å diskreditere ham, for å få justisministeren til å stanse Muellers etterforskning eller sørge for at hans avsluttende rapport aldri får se dagens lys. Trumps venner og medarbeidere bekler mange av de viktigste posisjonene i Det hvite hus og i regjeringen, inkludert justisministeren, som har det overordnede ansvaret for Muellers etterforskning.

Hvis domstolene skulle gripe inn i saken omkring mulig russisk innflytelse på presidentvalget i 2016, og hvis den skulle bli ført helt til høyesterett, kan det være av betydning at Høyesterett i hvert fall i utgangspunktet har et flertall av Trump-vennlige, konservative dommere.

Det kan likevel ikke sies noe om hva det vil bety for Trumps eller Muellers skjebne, eller for utfallet av russersaken.

Ingen kan i dag vite om Trump skal lykkes i sitt forsett om å forhindre at Muellers rapport skal se dagens lys, eller om den den i stedet skal bli i kjellerarkivene «Foggy Bottom», som er det folkelige uttrykk for det store amerikanske utenriksdepartementet i Washington, blant andre konspirasjonsteorier i.

Juridisk maktkamp om Trumps mur

LES SAKEN

Propagandavirksomhet

Dermed kan mistanken mot Trump svekkes – og kanskje forsvinne blant andre konspirasjonsteorier i kjellerarkivene til «Deep state», (den hemmelige staten) som en av vår tids store konspirasjonsteorier om at russerne gjennom Donald Trump forsøkte å overta kontrollen over regjeringen i Washington.

Siden 17. mai 2017 har Robert Mueller hittil rettet tiltale mot minst 30 personer for å ha forbrutt seg mot amerikansk lov om å samarbeide med utenlandske makter for å påvirke amerikanske valg. For å redusere den straffen som Trumps medarbeidere har fått eller vil få, har mange av dem lovet å fortelle hva de vet om arbeidet med å påvirke valgresultatet i 2016. Flere av disse har fått lange fengselsstraffer, samtidig som de mer eller mindre offentlig håper at de senere skal bli benådet av president Trump, hvis han skulle få anledning til å fortsette som president.

Det må kanskje en kvinne til

LES SAKEN

Ifølge det som hittil er kommet fram i mediene, drev russiske agenter en storstilt propagandavirksomhet foran valget i 2016, både gjennom sosiale medier og i velorganiserte og kostbare kampanjemøter betalt av russiske sponsorer, hvor kandidat Trump ble hyllet, mens hans motkandidat Hillary Clinton ble framstilt som en forbryter med det trumpske kallenavnet «crooked Hillary» (kjeltringen Hillary) og etterfulgt med taktfaste utrop og hyppig gjentatte slagord som «lock her up, lock her up» (steng henne inne).

Påfallende underdanig?

De amerikanske enkeltpersonene som har innrømmet skyld i «russersaken», har hjulpet Trump i det de nå innrømmer var med mer eller mindre russisk støtte. Deres vitnemål har belyst kjernesaken som Robert Mueller gjør i sin etterforskning, det mulige samarbeidet mellom Trump personlig og russiske agenter i valgkampen i 2016.

Saken gjelder president Donald Trump personlig, ikke hva hans medarbeidere som Paul Manafort, Roger Stone, Michael Flynn, Michael Cohen og andre har gjort for at presidenten skulle nå sitt mål om å bli USAs president. Og det gjelder minst av alt, de meget omtalte kvinnene Stormy Daniels og Karen McDougal som har fått godt betalt av Trumps valgkampfond for å holde tett om de utenomekteskapelige forhold de har hatt med Trump.

Og innenfor rammen av etterforskningen ligger ikke minst Trumps mulige avhengighetsforhold til russiske, mektige og innflytelsesrike oligarker, kanskje spesielt president Vladimir Putin selv. Det er høyst interessant om Trump har eller har hatt et økonomisk eller politisk avhengighetsforhold til Putin eller noen av Putins venner.

Ifølge den britiske avisen The Guardian sa han i et intervju med det amerikanske TV-selskapet MSNBC’s reporter Thomas Roberts at han hadde fått et meget godt forhold til president Putin. Og han la til at Putin hadde gjort en glimrende jobb for ham.

Senere er Trumps aktivitet i Russland i 2013 blitt et sentralt punkt i Muellers etterforskning og i undersøkelser som flere av Kongressens komiteer har gjennomført. I medier i USA og over hele verden er spørsmålet reist om Trump kan ha kommet i et mulig avhengighetsforhold til Putin, særlig på grunn av inntrykk som er skapt under og etter toppmøtet mellom de to i Helsingfors i juli 2018. I tillegg til to tolker skal det ikke ha vært andre til stede under toppmøtet, og Trump sørget for å destruere notater som noen av dem hadde gjort.

På en pressekonferanse etter toppmøtet viste Trump seg påfallende underdanig i sitt forhold til Putin.

Det er ikke ukjent at russiske rikmenn kan forlange gjenytelser etter at de først har foretatt investeringer eller gitt andre former for støtte til vestlig personer som senere er blitt innflytelsesrike og som kan gi verdifull støtte til russerne.

Les også: USA forbereder en tid uten Trump

Absurd historie

Selv om også siste ukers antydninger om at Mueller-etterforskning skal være nær sin avslutning og at Muellers rapport er nesten fullført, er det uklart hva den vil inneholde og om alt den inneholder vil bli offentliggjort.

I tillegg er det allerede oppstått politisk strid mellom hva som vil bli gjort med rapporten. Demokratene som nå har flertallet i Representantenes hus, synes å vente at Kongressen vil få tilgang til hele inneholdet, for å vurdere om dens innehold er så alvorlig at Representantenes hus må vurdere om den gir grunnlag for å åpne riksrettssak mot Trump. Det er det Representantenes hus som må ta stilling til. Hvis flertallet i Representantenes Hus mener at riksrettssak kan være aktuelt, er det opp til Senatet som med 2/3’ s flertall vil avgjøre om presidenten skal bli dømt til å fratre sin stilling som president.

Men ennå er mye uklart for offentligheten. De som kjenner ham, mener at Robert Mueller er en dyktig strateg som vil vente med offentliggjørelse av rapporten inntil han mener at tiden er inne til at rapporten vil ha størst mulig sjanse til å få den behandling som Mueller mener er riktig, enten det er at den skal behandles av Kongressen og legges til grunn for en mulig riksrettssak, eller om den skal finne sin plass innelåst i et nasjonalt arkiv i Washington, til glede for framtidens historikere og få andre.

Men kanskje vil saken i alle fall kunne vekke interesse hos dem vil finne en publikasjon som kan konkurrere med Becketts om å være tidenes beste, absurde historie.