Estiske nasjonalister i fakkeltog
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Partileder Mart Helme sa til de fremmøtte at esterne nekter «å dø ut» og vil ha mer selvstyre innenfor EU.
Det ble også holdt en motdemonstrasjon under parolen «skinn uten å være nazist», men det kom ikke til sammenstøt mellom gruppene, opplyser politiet.
EKRE har i dag sju av 101 plasser i nasjonalforsamlingen, men ligger ifølge meningsmålingene an til å sikre seg så mange som 21 plasser ved valget som holdes førstkommende søndag. Partiet vil i så fall ligge så vidt bak det liberale Reformpartiet og det regjerende Senterpartiet, som kom til makten i 2016.
Misnøye
Ekspertene sier partiets popularitet bygger på misnøye blant befolkningen på landsbygda i Estland, som føler at de er blitt hengende etter. Landet føyer seg dermed inn i rekken av EU-land som har sett en oppsving blant nasjonalistpartier på høyresiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Disse folkene ser få økonomiske muligheter og føler at de etablerte partiene ikke bryr seg noe særlig om problemene deres, sier førsteamanuensis Tonis Saarts ved Tallinns universitet.
– Breddepartiene og mediene i Estland har også en tendens til å være mer liberale enn resten av befolkningen, og EKRE er det eneste partiet som klarer å gi uttrykk for ultrakonservative verdier på troverdig vis, legger han til. Partiets motstand mot innvandring, multikulturalisme og likekjønnet ekteskap er også faktorer som kan forklare den økende populariteten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSaarts sier EKREs holdninger til liberalt demokrati og prinsipper som borgerrettigheter, menneskerettigheter og maktfordeling er «høyst tvetydige».
Anti-russisk
EKREs tilhengere er også svært skeptiske til landets store russiske minoritet, som utgjør rundt en firedel av Estlands 1,3 millioner innbyggere. Med Russland som nærmeste nabo, er EKRE en sterk tilhenger av Estlands medlemskap i NATO.
Etter en kort periode som uavhengig stat i mellomkrigstiden, ble Estland okkupert av både Nazi-Tyskland og Sovjetunionen under andre verdenskrig. Etter krigen ble landet innlemmet i Sovjetunionen fram til esterne brøt ut i 1991, parallelt med at den kommunistiske supermakten gikk i oppløsning.
