Borgerrettigheter under «harde angrep» over hele kloden
Mer enn halvparten av verdens land bruker sensur, trakassering eller vold for å begrense den offentlige debatten, viser en rapport.
Nesten seks av ti land legger alvorlige begrensninger på innbyggernes frihet, ifølge en ny rapport som varsler om økende undertrykking over hele verden.
Ifølge studien er det lite eller ingen rom for aktivisme i land som Eritrea og Syria. Det er også bekymringsverdige tegn i land hvor demokratiet regnes som godt etablert, slik som Frankrike, USA, Ungarn og India.
Rapporten som er utformet av Civicus Monitor, en nettverk av organisasjoner, viser at grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er under press i 111 av 196 land.
Rapporten viser også at land vedtar undertrykkende lover og bruker ny teknologi til å kontrollere den offentlige debatten. I Kina har bruken av ny teknologi til å innføre sensur nådd et omfang man aldri tidligere har sett, etter at president Xi Jinping kom til makten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Saudi-Arabia forsvarer app som lar menn spore kvinnelige slektninger
– En kynisk taktikk
Cathal Gilbert er leder for forskning på CIVIC SPACE hos Civicus. Han sier bruken av ny teknologi bare er toppen av isberget, og at land stadig oftere henfaller til trakassering og vold.
– Tiltak utenfor loven, som å angripe journalister eller banke opp demonstranter, har blitt mye mer utbredt. Dette er en kynisk taktikk som søker å avskrekke andre fra å snakke ut eller bli aktive medlemmer av samfunnet, sier Gilbert.
Blant landene rapporten anser som bekymringsverdige, er Den demokratiske republikken Kongo, hvor myndighetene har slått ned på protester som har oppstått i kjølvannet av den politiske krisen som begynte i 2015, samt Guatemala, hvor minst 21 menneskerettighetsforkjempere ble drept i løpet av 2018.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRapporten trekker også frem undertrykkende lover i Bangladesh og Frankrike. I Frankrike har enkelte av de midlertidige tiltakene som ble innført etter terrorangrepene i 2015 blitt gjort permanente. Dette har gitt politiet økt makt og evne til å gjennomføre overvåkning, arrestasjoner og holde folk i forvaring. Dette har politiet brukt mot miljøvernaktivister og muslimske borgerrettighetsgrupper, sier rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Marokko trekker seg fra Saudi-Arabias krig i Jemen
Kvinner mest utsatt
I Midtøsten vekker utviklingen i Saudi-Arabia bekymring, etter arrestasjoner av religiøse ledere og menneskerettighetsaktivister det siste året, inkludert kvinner som demonstrerte for retten til å kjøre bil.
Globalt sett er det kvinnelige aktivister som står mest i fare for å bli angrepet, ifølge Civicus.
I ni land har forholdene for sivilsamfunnet blitt forverret siden mars 2018. I syv andre land, blant annet i Etiopia, hadde imidlertid friheten til sivilsamfunnet økt. Gilbert ser dette som et tegn på hva som er mulig så lenge den politiske viljen er tilstede.
– Dette burde oppmuntre de som ønsker forandring i andre land, hvor undertrykking foregår. Ved å fjerne restriksjoner og beskytte borgernes rettigheter kan landene utnytte det fulle potensialet til sivilsamfunnet og øke fremgangen på en rekke områder, sier Gilbert.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Denne artikkelen er en del av serien «The Defenders», hvor The Guardian setter fokus på aktivisters kamp for miljøet. The Guardian har fått støtte fra den amerikanske veldedige organisasjonen Billl and Melinda Gates foundation. Innholdet er redaksjonelt uavhengig. Du kan lese mer om prosjektet her. ( Engelsk side)).
Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited