EU klar med nye regler for internett

«Slutten på internett slik vi kjenner det», lyder motstandernes dommedagsprofeti.

Men nå blir EUs kontroversielle nye direktiv for opphavsrett på nettet etter alt å dømme en realitet. Det er klart etter at EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsland onsdag kveld kom til enighet etter lange og vanskelige forhandlinger.

Det nye direktivet skal etter planen også gjelde i Norge.

Skal beskytte artister og presse

Det overordnede målet med de nye reglene har vært å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.

I dag tjener noen få internettgiganter enorme pengesummer, mens artistene og journalistene som står bak innholdet som deles, får bare en brøkdel av det de fortjener, fastholder den tyske kristendemokraten Axel Voss, som har hatt hovedansvar for oppfølgingen av saken i EU-parlamentet.

– Denne enigheten er et viktig skritt i arbeidet for å få rettet opp i dette, sier han.

Bakgrunn: EU-parlamentet vedtok omstridt direktiv om opphavsrett

Lobbykampanje

Teknologibransjen har på sin side drevet en massiv lobbykampanje for å få stoppet direktivet.

Dyp konflikt før avstemning om nye internettregler i EU

LES SAKEN

Deres kritikk har vært at de nye reglene vil kunne svekke ytringsfriheten på nettet og tvinge fram utstrakt sensur.

Julia Reda, som er valgt inn i EU-parlamentet for Piratpartiet i Tyskland, har vært en av de mest profilerte motstanderne av direktivet. Hun mener enigheten som nå er på plass, vil få svært alvorlige konsekvenser.

Enigheten må fortsatt formelt godkjennes av EU-parlamentet og EUs ministerråd før de nye reglene kan tre i kraft.

To artikler

I forhandlingene er det spesielt to punkter som har møtt motstand: artikkel 11 og artikkel 13.

Artikkel 11 skal sikre beskyttelse av opphavsretten til nyheter som publiseres på nettet, og ifølge Reda innebærer onsdagens kompromiss at det nå blir forbudt å gjengi mer enn korte utdrag av andres nyhetsartikler uten tillatelse.

EU-kommisjonen presiserer likevel at det fortsatt skal være gratis å lenke til andres nyhetsartikler.

Artikkel 13 er på sin side ment å gi plattformer som Facebook og YouTube større ansvar for innhold som lastes opp av brukerne.

Bekymringen har vært at dette i praksis vil tvinge store internettselskaper til å utvikle teknologi for gjenkjenning av det innholdet brukere laster opp, slik at innhold som er beskyttet av opphavsretten, automatisk filtreres vekk.

Delte meninger

Kritiske røster mener slike oppløsningsfiltre i verste fall kan true ytringsfriheten og føre til utstrakt sensur og overvåking av brukerne.

Tilhengere av direktivet har derimot avvist slike bekymringer som grunnløse.

Direktivet har fått støtte fra både presseorganisasjoner og organisasjoner som representerer artister og skuespillere – og fra institusjonene i Brussel.

EUs digitaliseringskommissær Mariya Gabriel kaller direktivet «et viktig skritt mot et mer rettferdig digitalt EU».

– Denne etterlengtede enigheten er en avgjørende hjørnestein i vårt digitale indre marked, sier hun.