Iran feirer 40-årsdagen for revolusjonen

Hundretusenvis av iranere demonstrerte høsten 1978 mot sjahen av Iran, med krav om at ayatolla Khomeini måtte få vende hjem fra eksil.
Hundretusenvis av iranere demonstrerte høsten 1978 mot sjahen av Iran, med krav om at ayatolla Khomeini måtte få vende hjem fra eksil. Foto: AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hundretusenvis av iranere strømmet mandag ut i gatene for å feire 40-årsdagen for revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

På Frihetsplassen i Teheran runget igjen slagordet «Død over Amerika», og langs den ballongprydede Revolusjonsgaten viste landets regjeringshær tradisjonen tro fram sine siste missiler til lyden av nasjonalistiske sanger over store høyttalere.

Ayatolla Khomeini, som den USA-støttede sjahen av Iran forviste fra landet i 1964, returnerte i triumf til Teheran 1. februar 1979, to uker etter at en kreftsyk og tårevåt sjah Muhammed Reza Pahlavi hadde flyktet til USA.

Først ti dager etter at Khomeini vendte hjem, etter omfattende gatekamper, ga sjahens sikkerhetsstyrker opp, og iranerne har i alle år siden feiret revolusjonsdagen 11. februar.

Fakta om Iran:

* Befolkning: 82 millioner. Største folkegrupper er persere, aserbajdsjanere, arabere, kurdere, baluchere og armenere.

* Religion: 99,4 prosent muslimer, hovedsakelig sjiaer

* Offisielt språk: persisk, også kalt farsi

* Grenser mot Irak, Tyrkia, Afghanistan, Pakistan, Armenia, Aserbajdsjan og Turkmenistan.

* Sjiaislam har vært offisiell religion siden 1501. Den siste sjahen, Mohammad Reza Pahlavi, ble styrtet i revolusjonen da ayatolla Khomeini kom til makten i 1979.

* Det religiøse lederskapet, med dagens øverste leder ayatolla Ali Khamenei i spissen, er overordnet den politisk valgte ledelsen i landet.

* Iran har verdens fjerde største oljereserver.

* USA innførte de første sanksjonene mot Iran i 1979 og har siden skjerpet dem i flere omganger.

* De første FN-sanksjonene ble innført i 2006, som følge av landets atomprogram.

* USA og vestlige land har anklaget Iran for å ville utvikle atomvåpen, noe landets ledelse nekter for.

* USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU forhandlet i 2015 fram en avtale med Iran om full tilgang til landets atomanlegg, i bytte mot lettelse i sanksjonene.

* president Donald Trump trakk i mai 2018 USA fra avtalen og har siden skjerpet sanksjonene ytterligere.

«Død over Amerika»

Khomeini døde i 1989 og ble etterfulgt av Ali Khamenei. Han understreket i forrige uke at slagordet «Død over Amerika» er like aktuelt som noensinne, men understreket at det er rettet mot USAs ledere og ikke det amerikanske folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sjah Mohammad Reza Pahlavi og keiserinne Farah Pahlavi flyktet fra Iran 16. januar 1979. Sjahen døde i 1980 og ektefellen er i dag 80 år gammel og lever i USA. Foto: Anonymous / AP
Sjah Mohammad Reza Pahlavi og keiserinne Farah Pahlavi flyktet fra Iran 16. januar 1979. Sjahen døde i 1980 og ektefellen er i dag 80 år gammel og lever i USA. Foto: Anonymous / AP

– Det iranske folk vil ikke slutte med å si «Død over Amerika» så lenge USA oppfører seg så ondskapsfullt mot Iran, sa Khamenei.

President Donald Trump og hans administrasjon har satt Iran øverst på sin fiendeliste, trukket USA fra den internasjonale atomavtalen og skjerpet sanksjonene mot landet.

Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton skrev i 2015 et innlegg i The New York Times under tittelen «Bomb Iran» og har fortsatt den aggressive retorikken siden.

Ifølge The Wall Street Journal ba Bolton senest i september Pentagon om å utrede mulighetene for å angripe landet, noe som skal ha sjokkert USAs militære ledelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: – Trump sitter kanskje i fengsel ved neste valg

Konspirasjon

Irans president Hassan Rouhani anklaget under en tale på Frihetsplassen mandag USA for «å konspirere» mot Iran.

– Men at det i dag er folk ute i gatene over hele det islamske Iran, viser at fienden aldri vil nå sine ondsinnede mål, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Iran feiret mandag 40-årsdagens for revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten, her fra Frihetsplassen i Teheran. Foto: Vahid Salemi / AP
Iran feiret mandag 40-årsdagens for revolusjonen som brakte ayatolla Khomeini til makten, her fra Frihetsplassen i Teheran. Foto: Vahid Salemi / AP

I en kunngjøring fra landets ledelse på revolusjonsdagen proklameres det «absolutt lydighet til landets øverste leder ayatolla Khamenei», samtidig som president Donald Trump stemples som «idiot».

Mer om revolusjonen: 40 år siden Khomeini vendte hjem i triumf

Fikk store følger

– Begivenhetene i Iran var med på å bane vei for politisk islam og opprør mange steder i verden. Utviklingen i Iran var en stor kilde til inspirasjon, sier Iran-eksperten Clement Therme i tankesmia International Institute for Strategic Studies.

Iran framstår i dag ganske isolert og har skjøvet sine tidligere geopolitiske ambisjoner i bakgrunnen, mener han.

– Nå er det først og fremst oppmerksomhet mot å sikre den islamske republikkens overlevelse, sier Therme.

Aktuelt: Iran mener Frankrike er destabiliserende faktor i Midtøsten

Vendepunkt

Eieren av den ultrakonservative iranske avisen Javan, Abdullah Ganji, mener den åtte år lange krigen mot Irak, som tok slutt i 1988, ble et vendepunkt for Iran. Landets ledelse utviklet da en ny strategi, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Strategien de siste 30 årene har vært å hindre USA i å få et fotfeste i Midtøsten, sier Ganji.

Rivaliseringen mellom sjiamuslimske Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia, som har USA i ryggen, har gitt ringvirkninger over hele Midtøsten, blant annet i Syria, Libanon og Jemen, der Iran støtter henholdsvis president Bashar al-Assad, Hizbollah og Houthi-opprørerne.

Aktuelt: Amnesty anklager Iran for «skamløs undertrykkelse»

Shahen av Iran flyktet fra landet 16. januar 1979, men først etter to uker med gatekamper ga landets sikkerhetsstyrker opp kampen mot de væpnede tilhengerne av ayatolla Khomeini (bildet) og 11. februar ble den islamske republikken proklamert. Foto: Campion / AP
Shahen av Iran flyktet fra landet 16. januar 1979, men først etter to uker med gatekamper ga landets sikkerhetsstyrker opp kampen mot de væpnede tilhengerne av ayatolla Khomeini (bildet) og 11. februar ble den islamske republikken proklamert. Foto: Campion / AP