Om noen få år vil vi kunne finstudere planeter utenfor solsystemet vårt gjennom teleskoper som er under utvikling. (Foto: Sasa Kadrijevic / Shutterstock / NTB scanpix)
Astrofysiker: – Om 5 til 10 år vet vi om det er liv i vår del av universet
– Det er utrolig at vi lever i en tid da vi for første gang vil kunne besvare et så fundamentalt spørsmål.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Er vi alene i universet, eller finnes det livsformer på planetene i vår del av universet?
Svaret kommer trolig i løpet av fem til ti år, mener Uffe Gråe Jørgensen, professor i astrofysikk ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet. I hvert fall hvis livet i universet oppfører seg omtrent som på jorden.
– Det er utrolig at vi lever i en tid da vi kan svare på et så fundamentalt spørsmål, sier professoren.
Om noen år vil en ny generasjon av teleskoper bli klare til å lete etter tegn på liv utenfor solsystemet. Ved å undersøke planetenes atmosfære kan de teleskopene gi oss svarene vi leter etter, ifølge Jørgensen.
Framtidens teleskoper skal rettes mot andre solsystemer
Hvor langt unna ligger ekso-planetene?
Den nærmeste eksoplaneten med potensial for liv ligger bare om lag fire lysår unna.
Planeten heter Proxima Centauri b, og du kan lese mange flere fakta om denne: « Er Proxima b jordens tvilling?»
De eksoplanetene der vi kan lete etter tegn på liv, ligger innen en avstand av 50 lysår fra jorden.
De fleste av de stjernene som vi kan se på nattehimmelen, ligger omkring 250 lysår unna.
Men hvor skal vi begynne å lete?
Ifølge Uffe Gråe Jørgensen er de såkalte «eksoplanetene», altså planeter som går i bane rundt en annen stjerne enn solen.
Foreløpig er 3800 slike nye verdener oppdaget, forteller Jørgensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen vi kan ikke undersøke alle på fem til ti år.
Det er bare de nærmeste de vil kunne studere.
Livets byggesteiner må være til stede
Først må forskerne undersøke om planetene er beboelige.
– Planeten må ha passende temperatur, flytende vann, en atmosfære, og så må den rotere, sier Jørgensen.
Eksoplanetenes periodiske system Eksoplaneter deles inn i mange ulike typer. Det er bare såkalte 'varme sub-jorder' (warm subterrans), 'varme jorder' (warm terrans) og 'varme superjorder' (warm superterrans) som har de rette forutsetningene. Tallet i planetene viser hvor mange av den spesifikke typen eksoplanet forskerne har funnet. (Foto: PHL, UPR Arecibo)
Du kan lære mer om disse betingelsene på disse bildene.
– Det er nok ikke så mange planeter som både har de riktige betingelsene og ligger nært nok. Kanskje ti, men det kan også være flere, sier professoren.
Eksoplanetenes periodiske system Eksoplaneter deles inn i mange ulike typer. Det er bare såkalte 'varme sub-jorder' (warm subterrans), 'varme jorder' (warm terrans) og 'varme superjorder' (warm superterrans) som har de rette forutsetningene. Tallet i planetene viser hvor mange av den spesifikke typen eksoplanet forskerne har funnet. (Foto: PHL, UPR Arecibo)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Stjernekartet viser hvor på nattehimmelen de eksoplanetene som kanskje er beboelige, befinner seg sett fra jorden. Hvert farget prikk utgjør en eksoplanet. (Foto: PHL=@ UPR Arecibo, Jim Cornmell)
Dommen: Er vi alene?
Fakta om eksoplaneter
Først i 1989 ble det bevist at det i det hele tatt eksisterer planeter utenfor solsystemet.
I dag kjenner vi til over 4000 planeter.
Men hva blir dommen? Vil vi finne liv på andre planeter?
– Det er mye som skal klaffe for at livet skal oppstå, sier Jørgensen.
Men erfaringer fra jorden viser at livet er robust. Det har overlevd både istider og store endringer i atmosfæren.
Når livet først oppstår, burde det derfor være vanskelig å fjerne det helt fra planeten igjen.
– Livet har overlevd under skiftende forholdene på jorden, men hva med Mars og Venus? spør han retorisk.
Mye av det vi vet så langt, tyder på at vi er alene i universet, mener professoren.
Er vi jordboere mutters alene i universet, eller er det andre der ute? Det er virkelig et spørsmål som kan holde en våken om natten. (Foto: Merydolla / Shutterstock / NTB scanpix)
Les også: CERN vil bygge ny partikkel-akselerator som er fire ganger større og ti ganger kraftigere
Andre forskere: Har vi virkelig løst universets gåte om få år?
Andre forskere mener det kan ta lengre tid å få svaret på spørsmålet om liv i vår del av universet.
– Det blir en statistisk overveielse, fordi vi vil kunne argumentere kraftig for at tegn på liv i atmosfæren innebærer at det er liv på planeten, sier professor i astrofysikk Lars A. Buchhave.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Artikkelen ble først publisert av forskning.no.
SE VIDEO: Han får skylden for at romvesenene ikke har tatt kontakt:
SE VIDEO: NASAs Curiosity fant spor om liv på Mars i 2016:
