FN bekrefter rekordvarm fireårsperiode

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), som er en del av FN, sa i november i fjor at 2018 var satt til å være det fjerde varmeste året i nedtegnet historie. WMO understreket samtidig det presserende behovet for tiltak for å tette opp i den løpske oppvarmingen av planeten.

Onsdag la FN fjorårets siste uker til i sines klimamodeller og konkluderte at gjennomsnittlig global overflatetemperatur i 2018 var en varmegrad over preindustrielle grunnlinjenivåer.

2016 er så langt det varmeste året hittil, forsterket av en sterk El Nino,– som skaper uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator.

Historiens 20 varmeste år har alle funnet sted de siste 22 årene.

– Den langsiktige temperaturutviklingen er langt viktigere enn rangeringen av enkelte år, og denne trenden er økende, sier Petteri Taalas, generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon.

– Graden av oppvarming de siste fire årene har vært eksepsjonell, både på land og i havet, fortsetter han.

WMO sier økte temperaturer også bidro til en rekke ekstreme værforhold, som orkaner, tørke og flom.

– Mange av de ekstreme værforholdene stemmer overens med det vi forventer av et klima i endring. Dette er virkeligheten vi har å hanskes med, sier Taalas.

FN-organet sier også at 2019 fortsetter der 2018 sluttet, med Australias opplevelse av en rekordvarm januarmåned. Det advarer om at intense hetebølger «oppstår mer hyppig som følge av klimaendringer.»

Les også: Stor skredfare og kraftig vind førte til evakuering på Svalbard

Kostbare katastrofer

Lignende rapporter om klimatrender utgitt av det amerikanske romfartsselskapet NASA og USAs Nasjonale Oceaniske og Atmosfæriske Administrasjon (NOAA), bekreftet at fjoråret var det fjerde varmeste i moderne tid.

Sjøisdekke i Arktis og Antarktis er også observert på sitt nest laveste noensinne.

I mellomtiden har det vært 14 værrelaterte katastrofer som har kostet én milliard dollar eller mer.

Totalt har de 14 hendelsene ført til at minst 247 menneskeliv er gått tapt. I tillegg kostet katastrofene 91 milliarder dollar, ifølge en uttalelse fra NOAA.

Omtrent 73 milliarder dollar av de 91 skyldtes tre hendelser: Orkanen Michael (25 milliarder dollar) og Florence (24 milliarder dollar), og skogbranner i vestre USA (24 milliarder dollar), ifølge uttalelsen fra NOAA.

Klimaendringenes påvirkning

Da deler av midtvesten i USA ble grepet av en jetstrøm i forrige uke, kunne man oppleve temperaturer ned i 53 minusgrader. Landets president, Donald Trump, brukte det kalde været til å så tvil rundt klimaendringer.

«Hva i helvete er det som skjer med global oppvarming? Vennligst kom tilbake fort, vi trenger deg!», skrev presidenten på Twitter.

Taalas sier at den lave temperaturen var helt i tråd med effektene av menneskeskapte klimaendringer, inkludert oppvarming av polene.

– En del av de kalde uregelmessighetene ved lavere breddegrader kan knyttes til dramatiske endringer i Arktis, sier han.

– Det som skjer ved polene forblir ikke ved polene, men påvirker vær og klimaforhold i lavere breddegrader der hundrevis av millioner mennesker lever.

Mens store deler av verden fortsetter å stole på fossilt brensel, vil mengden drivhusgasser fortsette å stige og fange varme i atmosfæren.

Rowan Sutton, vitenskapsdirektør ved Nasjonalt senter for atmosfærisk vitenskap (NCAS), sier at det vil sannsynligvis bety flere varmerekorder i årene som kommer.

– Over de neste fem årene vil de høye temperaturene som er sett nylig, sannsynligvis være vedvarende. Ytterligere oppvarming kan forekomme, og det vil kanskje bli satt nye rekorder for årlige gjennomsnittstemperaturer, sier han.

Brian Hoskins, leder av Grantham–instituttet ved Imperial College London, sier seg enig.

– Vår mangel på avgjørende handling i henhold til klimaendringene, gjør oss til en klatrer som bestiger et fjell i full visshet om at det ikke vil være nok oksygen ved en viss høyde. Men vi fortsetter likevel, sier han.

– Det er ikke alle skrittene som fører oss nærmere katastrofen, men som bekreftet av Met Office (Storbritannias meteorologiske myndighet red.anm.), er vår generelle retning klar.

Les også: Klimaendringer kan gi dramatiske følger for Svalbards befolkning