Forskere gjør unike funn på ny øy i Stillehavet
Hunga Tonga-Hunga Ha’apai i Stillehavet kom til verden med et brak for fem år siden. Nå melder forskere om flere spennende oppdagelser på øya ingen trodde ville overleve.
I slutten av desember 2014 var det duket for et kraftig vulkanutbrudd i Sør-Stillehavet, ikke langt fra øynasjonen Tonga. Utbruddet knyttet to øyer sammen til én, den første i sitt slag siden satellitter begynte å jevnlig kartlegge kloden vår fra verdensrommet.
Forskerne regnet med at øya snart ville synke ned i havet, men til deres store overraskelse holdt den seg oppe og en NASA-studie fra 2017 slår fast at den vil kunne «leve» i alt fra 6 til 30 år.
Plantenes fremmarsj
Siden øya ble dannet, har forskere studert den inngående fra lufta med satellitter og flyfoto. Det meste av overflaten består av sort grus på størrelse med erter. Men det var først da NASAs forskerteam satte sine føtter fysisk på Hunga Tonga-Hunga Ha’apai i oktober i fjor at de gjorde overraskende funn.
(Saken fortsetter under)
I et innlegg 30. januar på NASAs Earth Expedition-blogg skriver Dan Slayback fra Goddard Space Flight Center blant annet om vegetasjon som på imponerende vis har slått rot på landebroen mellom de gamle øyene. Mest sannsynlig har plantene hentet næring fra fugleekskrementer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDyrelivet holder seg foreløpig på de nærliggende øyene der vegetasjonen er langt mer frodig, men det er blant annet blitt observert enkelte uglearter.
Les også: Palau åpner for nye svømmeturer med maneter i dykkerparadis
Brytes ned av regnvann
Et annet element som har fanget forskernes oppmerksomhet, er en type gjørme de foreløpig ikke vet hva består av.
– Det er svært klebrig. Jeg er fortsatt litt forbløffet over hvordan den har oppstått, for det er ikke snakk om aske, skriver Slayback.
(Saken fortsetter under)
I samme blogginnlegg beskrives raviner som på rekordfart har oppstått på øyas overflate.
– Øya eroderes langt raskere som følge av regn enn jeg hadde forestilt meg. Opprinnelig var vi mer fokusert på erosjonen på sørkysten av øya, der bølgene slår hardest inn mot land. Det er bare det at hele øya brytes ned. Det er raviner som ikke var her for tre år siden, og allerede nå er de to meter dype.