Venezuelas regjering sier nei til krav om nyvalg

Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia i Sikkerhetsrådet. Foto: AP / Richard Drew / NTB scanpix
Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia i Sikkerhetsrådet. Foto: AP / Richard Drew / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den sterkt pressede regjeringen til Venezuelas president Nicolás Maduro sier nei til kravet fra EU om å holde nyvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier lørdag at EU vil anerkjenne opposisjonsleder Juan Guaidó som president i Venezuela dersom Maduros regjering ikke erklærer nyvalg innen åtte dager. Venezuelas utenriksminister Jorge Arreaza sa ved møtet i FNs sikkerhetsråd at landet vil «fortsette å følge sitt demokratis vei».

– Venezuela vil ikke tillate noen å påtvinge oss noen avgjørelse eller ordre, sa han til Sikkerhetsrådet. Han la til at Venezuela har «ypperlige venner» som de kan søke støtte hos for å forsvare seg selv.

Leder i regjeringspartiet PSUV, Diosdado Cabello, sier til støttespillere lørdag at «ingen kan komme hit og gi oss ordre».

Han sier også at ledere som Spanias statsminister, Pedro Sanchez, burde tenke seg godt om før de belærer Venezuela om demokrati. Sanchez overtok som statsminister i juni etter en overraskende mistillitsvotering i nasjonalforsamlingen, støttet av katalanske separatister, mot Mariano Rajoys konservative regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem valgte ham, spurte Cabello retorisk.

«Mafiastat»

Det var USAs utenriksminister Mike Pompeo som innkalte til hastemøtet om situasjonen. På møtet oppmuntret han alle land til å anerkjenne Juan Guaidó som Venezuelas nye president. Opposisjonslederen utropte seg selv til president onsdag.

– Enten står du med frihetens kraft, eller så er du på lag med Maduro og hans kaos, sa han.

Pompeo karakteriserer Maduros regjering som en «ugyldig mafiastat». Han sier at deres «sosialistiske eksperiment» har forårsaket den økonomiske kollapsen, og viser til utbredt fattigdom i landet og et sammenbrudd i tilbudet av offentlige tjenester, som sykehusplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pompeo anklager Russland og Kina for å holde liv i Maduros regjering, mens Russland anklager USA for å søke regimeendring, og sier det minner om landets tidligere involveringer i Sør-Amerika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På spørsmål fra Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia om USA vil vurdere å bruke militær makt i Venezuela svarte Pompeo at han ikke vil spekulere i hva USA vil gjøre i fremtiden.

Kuppforsøk

Nebenzia beskrev på forhånd USAs ønske om å holde et møte om situasjonen i Sikkerhetsrådet som «skamløst og aggressivt» og kalte det et kuppforsøk, da han mener situasjonen ikke medfører en reell trussel mot stabiliteten i regionen.

Han tyske motpart, Christoph Heusgen, kritiserer Russland for å ikke anerkjenne de tre millioner menneskene som er drevet på flukt av matmangel og et sammenbrudd i tilbudet av offentlige tjenester som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.

I en diskusjon med Heusgen kalte Nebenzia fristen på åtte dager og kravet om nyvalg «absurd». Russland er sammen med Kina, Iran, Tyrkia, Cuba, Bolivia og Nicaragua blant et fåtall land som støtter Maduro. I tillegg til USA har Albania og mer enn et halvt dusin latinamerikanske land har uttrykt støtte til Guaidó.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viser til grunnloven

Guaidó viser til paragraf 233 i den venezuelanske grunnloven, som sier at presidenten i nasjonalforsamlingen skal inntre som fungerende president om det ikke er noen rettmessig president i landet.

For at den skal tre i kraft må nasjonalforsamlingen først erklære presidentens kontor som ledig. Det gjorde parlamentet så tidlig som i januar 2017, før de bekreftet erklæringen 21. august i fjor.

Opposisjonen mener derfor at presidentvalget i 2018 var udemokratisk. Maduro vant valget, men valget ble boikottet av opposisjonen og sterkt kritisert av EU, USA og OAS.