Her lå det sannsynligvis hemmelige atomstridshoder under den kalde krigen

Selv om det aldri brøt ut noen stor krig i Europa under den kalde krigen, hadde stormaktene planene klare i tilfelle det faktisk kom til det punktet.

Perioden mellom 1947 og 1991 omtales gjerne som den kalde krigen. Sovjet, USA og allierte på hver side sto i opposisjon til hverandre, uten at stormaktene gikk til direkte angrep.

Men trusselen om varm atomkrig lå til grunn for hele denne perioden, og stormaktene var forberedt.

Selv om Polen aldri var del av Sovjetunionen, var landet med på Warszawapakten. Dette var østblokkens svar til forsvarsalliansen Nato, og Sovjetunionen og andre land som var med på avtalen skulle bistå hverandre hvis de ble angrepet.

Og i Sovjets analyser av åpen krig i Europa, var Polen tydeligvis så viktig at de ville plassere ut atomstridshoder i landet.

Det ble bygget flere topphemmelige bunkerser i Polen hvor det ble lagret atomstridshoder. Dette er selve sprengladningen som kan monteres på for eksempel raketter.

Noen av disse militæranleggene har blitt undersøkt av polske arkeologer, som beskriver funnene sine i en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity.

De har også gått gjennom deklassifiserte dokumenter som omhandler disse anleggene.

Inngangen til Podborsko-bunkersen. (Foto: Kiarszys/Antiquity 2019)

Les også: Stadig færre kuppforsøk i verden

Ventilerte rom

Bombehodene skulle kjøres ut av oppbevaringsrommene slik at de kunne brukes av for eksempel luftvåpenet når det trengtes. Sovjetunionens militærledere mente de ville ta for risikabelt og ta for lang tid å frakte atomstridshoder innover i Europa.

På 1960-tallet ble det bestemt at disse bunkersene skulle bygges, og flere sto klare i 1969. Det var ekstremt mye hemmelig rundt dette prosjektet, og forskerne finner svært få henvisninger til disse bunkersene mellom 1969 og 1991, da Sovjetunionen falt sammen.

Blant annet er alle offentlige luftfotografier fra denne perioden blitt sensurert slik at basene ikke skulle oppdages.

Da ble også disse bunkersene forlatt, og flere har blitt ødelagte eller tatt fra hverandre i dag. Men en av disse bunkersene er fortsatt relativt intakt ved Podborsko i Nord-Polen. Det er rundt 30 mil til København herfra.

Selv om mye av inventaret er borte, står for eksempel lagringsrommet for stridshodene igjen. Disse rommene hadde store ventilasjonsanlegg, fordi atomstridshodene inneholder radioaktivt materiale som utvikler varme. Denne varmeutviklingen har blant annet blitt utnyttet til å gi kraft til romsonder, eller til tradisjonelle atomkraftverk.

Lagringsrom der stridshodene ble oppbevart (Foto: Kiarszys/Antiquity 2019)

Les også: Tror ikke Nord-Korea utvikler atomvåpen fordi de vil ha krig med USA

Slik levde de der

Anleggene ble forlatt etter at Sovjetunionen falt, og forskerne har brukt satelittbilder og laserscanning av områdene til å avdekke skjulte eller falmede strukturer rundt basene.

Det var sannsynligvis stasjonert ganske mange mennesker på noen av disse basene. Ved en base som lå langt uti skogen, fant forskerne spor etter en diger fotball- og løpsbane som militæret hadde etablert der.

Disse basene huset også mange kjøretøyer som sannsynligvis skulle brukes til å kjøre ut stridshodene hvis de trengtes.

Etter hvert visste også CIA om disse anleggene, ifølge forskerne. Mot slutten av 1970-tallet hadde den amerikanske etterretningen oversikt over 20 slike anlegg i Øst-Europa. Skremmende nok hadde flere av dem permanent lagring av atomstridshoder.

Hva som skjedde med atomvåpnene som var lagret her eller hvor mange det var sier ikke denne forskningen noe om.

Forskerne kommenterer at interessen for disse anleggene har vokst de siste årene, og har potensialet til å bli populære turistmål for folk som er interessert i denne perioden.

Spor etter soldater ved basene. Til høyre ser du rester etter en forball- og løpsbane ved en av de polske basene. (Bilde: Kiarszys/Antiquity 2019)

Referanse:

Kiarszys: The destroyer of worlds hidden in the forest: Cold War nuclear warhead sites in Poland. Antiquity, 2019. DOI: 10.15184/aqy.2018.173. Sammendrag

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.