Datanerder i Norge skal stoppe epidemier i Afrika

Datakyndige idealister slo hodene sine sammen for å forbedre Røde Kors varslingssystemer.
Datakyndige idealister slo hodene sine sammen for å forbedre Røde Kors varslingssystemer.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med laptoper, smågodt og Red Bull skal «tekno-idealistene» i Røde Kors forhindre det neste utbruddet av ebola, kolera eller meslinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har brutt ut sykdom i «Mandawi» og noen hundre «helsearbeidere» skal vurdere hva slags sykdom det dreier seg om, om det er snakk om en epidemi og om myndighetene bør varsles.

Ved hjelp av et enkelt kodesystem får de sendt en SMS med symptomer til hovedkontoret, som igjen varsler Røde Kors og helsemyndighetene. Raskt blir det sendt ut hjelp og «epidemien» avverges.

Denne gangen var det uansett ikke fare for liv, for «Mandawi» er ikke et ekte land. «Utbruddet» var bare et scenario og «helsearbeiderne», de er i virkeligheten frivillige dataeksperter som har samlet seg til kodemaraton, et codathon, i lokalene til Røde Kors i Oslo.

Ved å gå gjennom et tenkt utbrudd på denne måten, kan de forbedre varslingssystemet som ble utviklet på samme arrangement i 2017. Og forhåpentligvis redde liv.

Stoppet utbrudd i Somalia

«Community Based Surveillance», som dette systemet heter, gjør det mulig for frivillige i land med dårlig helsesystemer å enkelt melde fra når de oppdager symptomer på eksempelvis kolera, ebola eller meslinger. Så kan Røde Kors og helsemyndighetene rykke ut før utbruddet er ute av kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er ikke interessert i dataene i seg selv, men hvordan dataene kan brukes for å sette inn tidlig respons, sier prosjektleder Anine Kongelf i Røde Kors.

Systemet er allerede i bruk i Somaliland, der Røde Kors i høst oppdaget og stoppet det man trodde var et utbrudd av meslinger. Det viste seg raskt at folk hadde skarlagensfeber, men den raske reaksjonen tydet uansett på at systemet fungerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå planlegger Røde Kors å ta det i bruk i flere land, deriblant Senegal.

– Det er mye hype rundt «tech» og innovasjon. Teknologi kan ikke løse problemer alene, vi trenger også mennesker. Samtidig har vi funnet en måte å knytte lokalsamfunn og frivillige til Røde Kors-systemet og helsemyndighetene på en måte som ikke var mulig uten teknologi, sier Kongelf.

Red Bull og potetgull

Det var en broket forsamling som startet helgen med Red Bull og potetgull hos Røde Kors. Rundt hundre personer med laptoper satt i grupper for å jobbe med ulike deler av varslingssystemet. Kodemaratonet skulle ta 48 timer, med innlagt «failfest» på fredagskvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er gøy å være med på noe så stort, og det er artig og motiverende at systemet blir brukt i felt, sier IT-student Endre Synnes.

Endre Synnes (24) tar en dag fri fra studiene.
Endre Synnes (24) tar en dag fri fra studiene.

– Jeg er her for å få mer erfaring og bygge nettverk, men synes er en god idé å bygge et slikt system rundt mobil. I dag har jo «alle» telefon, sier Papitha Sekar, dataingeniør fra India.

På plass var også utviklingsminister Nikolai Astrup, som har teknologi og digitalisering som kjepphest. I høst satte han av drøyt 30 millioner kroner til et innovasjonsprogram for å effektivisere norsk bistand.

Astrup er også medlem av FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid. Her jobber han blant annet for å lage en plattform for digitale fellesgoder, hvor offentlige myndigheter, ikke-statlige aktører og selskaper som Facebook og Google, kan tilgjengeliggjøre «digitale fellesgoder», som han kaller det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Plattformen vil være spesielt gunstig for utviklingsland. De har allerede et «latecomers advantage» som betyr at de kan hoppe over mange av de gamle og utdaterte systemene som rikere land sliter med å bytte ut, og med digitale fellesgoder samlet på én plattform slipper de å finne opp hjulet på nytt, sier Astrup.

Overvurderes teknologien?

Dessuten kan teknologi gjøre nødhjelp mer effektiv, mener utviklingsministeren. Han eksemplifiserer med et samarbeid mellom Amazon, Microsoft, Google, Verdensbanken, Verdens matvareprogram og Unicef.

De skal bruke stordata til å forutse sultkatastrofer og sende hjelp før krisen er et faktum. Slik kan man spare mange liv og bruke pengene langt mer effektivt gjennom forebygging, foklarer Astrup.

– Er det en fare for å overvurdere teknologiens muligheter, for mange steder mangler vel strøm, internett og alt annet som trengs for å «digitalisere»?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det må vi vokte oss vel for. Men ser vi på landene som har lyktes, og tatt steget inn i den digitale tidsalder, er det et resultat av at myndighetene har gjennomført en aktiv og helhetlig politikk på området. Produksjon og distribusjon av strøm viktig for at flere skal kunne ta i bruk digitale verktøy. Teknologi må ledsages av god infrastruktur, sier Astrup.

Han trekker fram Kina og landets største digitale salgsplattform Alibaba.

De har koblet 2000 landsbyer til markedsplassen sin, hvor innbyggerne får levert varer til et marked de ikke hadde tilgang til før. Når en bonde på landsbygda får solgt varene sine til kunder som bor 900 km unna, gir det helt andre inntektsmuligheter enn et lokalt marked med begrenset kjøpekraft. Dette er jo veldig interessant også for afrikanske land, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Du kan ikke spise mobilen din

Så kan du si at logistikken er bedre i Kina, og at det er mange andre ting som må falle på plass. Men skal du klare å få flere selvbergingsbønder til å gå over til effektivt landbruk, øke lokalproduksjon og skatteinntekter og sette landene i stand til å ta ansvar for egen utvikling, så kan slike løsninger være viktige bidrag.

– Når vi snakker om Kina, er vel ikke digitaliseringen utelukkende positiv. Med tanke på overvåkning, for eksempel?

Vi kan aldri vokte oss 100 prosent mot at myndigheter misbruker goder teknologien gir. Samtidig ser vi jo at digitale verktøy brukt riktig, er veldig effektive for å bekjempe korrupsjon, forbedre skatteinnkreving og sikre åpenhet og demokrati. Vi kan ikke bruke utfordringer som unnskyldning for ikke å utforske mulighetene, sier Astrup.

Artikkelen ble først publisert av Bistandsaktuelt.