Meny

Hvordan gikk et av de første imperiene i verdenshistorien under?

Detalj fra seierssøylen til Naram-Sin, fra omtrent 2230 f.Kr. Steinen viser den akkadiske kongen Naram-Sin som seirer over en annen hær. Foto: Rama/CC BY-SA 3.0

Var det klimaet som tok knekken på Det akkadiske riket?

Vår art, Homo sapiens, har mest sannsynligvis eksistert i flere hundre tusen år, selv om det er usikkert når arten egentlig begynte å ligne på moderne mennesker.

Men mye av det vi forbinder med menneskeheten, som for eksempel komplekse samfunn, stater, byer og organisert jordbruk kom mye, mye senere.

Det har lenge vært klart at Mesopotamia i Midtøsten var et av de første områdene hvor det vokste fram komplekse sivilisasjoner, helt tilbake til mer enn 6000 år f.Kr. Mesopotamia lå lang elvene Tigris og Eufrates - et område hvor vi finner dagens Irak, Iran, Syria og Tyrkia.

Første imperium

Men Mesopotamia fikk også verdenshistoriens første imperium: Det akkadiske riket. Dette skal ha eksistert fra omtrent 2300 f.Kr til rundt år 2100 f.Kr, selv om historien er ganske uklar. Hovedstaden Akkad har aldri blitt funnet, og kunnskap om riket kommer fra blant annet fra beskrivelser fra andre riker i området.

Som mange andre riker i verdenshistorien ble det akkadiske riket samlet og erobret av en hersker. Den akkadiske herskeren hadde det truende navnet Sargon. 200 år senere var riket kaputt, men det la grunnlaget for andre, tidlige riker i dette område: Assyria og Babylon.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Det akkadiske riket hadde omtrent en slik utbredelse på sitt største. Foto: Zunkir/CC BY-SA 3.0

Men hvorfor gikk dette riket i bøtta? Legender og historier sier at det nomadiske Guti-folket invaderte og veltet Det akkadiske riket, ifølge New York Times, men moderne forskere har pekt på en mulig langvarig tørke som en av hovedårsakene til at Det akkadiske riket falt fra hverandre.

(Saken fortsetter under)

En akkadisk inskripsjon om Naram-Sin som stammer fra rundt 2260 f.Kr. Foto: Rama/CC BY-SA 2.0

Flere hundre år

Denne hypotesen blir også utforsket i en ny forskningsartikkel i tidsskrifet PNAS. Forskerne har undersøkt dryppstein fra huler i et område i det nordlige Iran.

Siden dryppstein blir formet av lag med mineraler som drypper ned år for år, inneholder disse steinene et hint om hvordan klimaet har vært gjennom århundrene.

For rundt 4200 år siden mener forskerne å se en klar kjemisk signatur i dryppsteinen som tilsier at dette var en svært tørr periode med mye støv, som kan ha vart i godt over 200 år. Dette kan ha gått hardt utover matproduksjonen i området, som igjen kan ha bidratt til trøbbel og ustabilitet.

De finner også indikasjoner på en tidligere tørkeperiode som skal ha skjedd for rundt 4500 år siden, som var litt kortere.

Forskerne er forsiktige med å trekke en for bastant konklusjon, men spesielt den siste støvete og tørre perioden samsvarer med tidsperioden hvor flere akkadiske bosetninger ble forlatt, ifølge artikkelen.

Denne teorien har blitt snakket om i flere år, og avisa New York Times hadde en sak i 1993 om et annet forskningsprosjekt om en mulig tørke som varte i lang tid i dette området.

Likevel er det snakk om tolkninger av resultatene, og det er vanskelig for forskerne å etablere sikre sammenhenger.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært