Nedstengningen rammer USAs luftfart

President Donald Trump kaller situasjonen ved USAs sørlige grense for en «humanitær krise». Torsdag var han på besøk ved grensen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
President Donald Trump kaller situasjonen ved USAs sørlige grense for en «humanitær krise». Torsdag var han på besøk ved grensen. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den delvise nedstengningen av statsapparatet i USA merkes stadig mer. I Miami må en av flyplassens terminaler holdes delvis stengt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da klokka passerte midnatt i Washington natt til lørdag, klokken 6 norsk tid, gikk nedstengningen inn i sin 22. dag, og den slår dermed den forrige rekorden på 21 dager fra 1996 da Bill Clinton var president.

USAs luftfart er blant de områdene i økonomien som nå merker nedstengningen. Siden mange sikkerhetskontrollører blir hjemme fordi de ikke har penger til å komme seg på jobb, må en av flyplassen i Miamis seks terminaler holdes stengt om ettermiddagen tre dager i uka.

Sikkerhetskontrollørene er blant de statsansatte som regnes for kritiske, og derfor må de fortsette å jobbe selv om de ikke får lønn. Men i Miami er fraværet doblet fordi mange ikke møter på jobb.

Imens har flygeledernes fagforening gått til sak mot staten med den begrunnelse at de på ulovlig vis nektes lønn.

Også titusener av grensevakter jobber nå uten lønn. Da president Donald Trump torsdag besøkte grensa, hadde grensevaktene som ønsket ham velkommen, ikke fått sin januarlønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen ende i sikte

Nedstengningen, som begynte 22. desember, ser ikke ut til å få en ende med det første.

Budsjettuenigheten handler om grensemuren til Mexico, hvor president Donald Trump nekter å godkjenne et budsjett som ikke inneholder de 5,7 milliarder dollarene han krever til muren.

Demokratene sier det ville være bortkastede penger og kaller muren både dyr og ineffektiv. De står samlet om å nekte å gå med på Trumps forslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

800.000 statlig ansatte fikk ikke utbetalt lønn som de skulle hatt fredag. Rundt halvparten av dem er permittert og nektes å komme på jobb, mens de øvrige regnes for nødvendig personell og må jobbe uten lønn.

Vedtak om etterlønn

Normalt vil de få etterbetalt lønna når nedstengningen er over, og fredag vedtok Kongressen en lov som sikrer dem etterbetaling. Leverandører av tjenester til staten derimot, vil ikke få betalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange amerikanske familier har begynt å kjenne følgene av nedstengningen på kroppen. Noen søker nye jobber, mens andre selger eiendeler på nett eller i garasjesalg eller tar opp lån for å greie å betjene boliglån og billån.

Sentralbanksjef Jerome Powell advarte tidligere denne uka mot konsekvensene nedstengningen snart kan begynne å få for amerikansk økonomi.

Nervøse republikanere

Mens Trump nekter å gi seg på det som han føler er et av hans viktigste valgløfter, helt nødvendig for å holde på støtten til den harde kjernen av Trump-tilhengere, begynner mange andre republikanere å bli nervøse.

Meningsmålingene viser nemlig at stadig flere legger skylda for nedstengningen på Trump og ikke minst på republikanerne i Kongressen, og ikke på demokratene.

Myndighetene forsøker derfor å finne måter å skaffe penger til nedstengte deler av statsapparatet for å lette på byrdene til befolkningen. Men demokratene beskylder dem for å omgå loven med slike manøvrer.