Kinas «skipsdrepende missil»:– Kan senke amerikanske skip i Sør-Kinahavet

Se video.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det langtrekkende antiskipsmissilet DF-26 har blitt satt i drift nordvest i Kina. Ifølge kinesiske myndigheter kom den amerikanske destroyeren USS McCambell «inn i kinesisk territorialfarvann» utenfor Xisha-øyene i Sør-Kinahavet mandag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Amerikanske medier omtaler øyene som «de omstridte Paracel-øyene», og skriver at krigsskipets seilas er en utfordring mot kinesiske krav i havområdet. Slike seilaser kalles «navigasjonsfrihetsaksjoner». Skipet seilte 12 nautiske mil fra tre av øyene, som på engelsk kalles Tree, Lincoln og Woody.

DF-26 er et nytt mellomdistansemissil designet for å ramme mellomstore og store skip. Det har en rekkevidde på 5471 km og kan utstyres med både konvensjonelle- og atomstridshoder. Rekkevidden inkluderer den amerikanske stillehavsbesittelsen Guam. Missilene har tidligere fått kallenavnet «Guam-killers».

Rakettene driftes av en brigade fra Folkets frigjøringshærs rakettsstyrker, ifølge kinesiske CCTV.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Amerikansk tjenestemann styrer flytrafikken over destroyeren USS McCampbell, som mandag seilte nær en omstridt øygruppe i Sør-Kinahavet. NTB Scanpix/AFP.
Amerikansk tjenestemann styrer flytrafikken over destroyeren USS McCampbell, som mandag seilte nær en omstridt øygruppe i Sør-Kinahavet. NTB Scanpix/AFP.

– Krenker Kinas suverenitet

«Den amerikanske handlingen krenker kinesisk lov, internasjonale lover og Kinas suverenitet. Det skader regional fred, sikkerhet og orden. Kina vil ta de nødvendige skritt for å beskytte vår suverenitet», sa talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet Lu Kang mandag, ifølge CNN.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinesiske Global Times omtaler missilene som «skips-ødeleggere». Nettstedet serverer internasjonale nyheter fra perspektivet til den kinesiske regjeringen.

Missiler skutt opp langt inne fra kinesisk territorium er vanskeligere å avskjære, fordi de har rukket å bygge opp høy hastighet før de er over havet, skriver Global Times.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Kina har utplassert cruise-missiler på Spratly-øyene

F/A-18 Super Hornet lander på dekket av det amerikanske skipet USS Ronald Reagan i Sør-Kinahavet i november. NTB Scanpix/AP.
F/A-18 Super Hornet lander på dekket av det amerikanske skipet USS Ronald Reagan i Sør-Kinahavet i november. NTB Scanpix/AP.

– Tviler på kapasiteten

USAs president Donald Trump i møte med Kinas Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing 9. november. NTB Scanpix/Reuters.
USAs president Donald Trump i møte med Kinas Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing 9. november. NTB Scanpix/Reuters.

Militæranalytikeren Carl Schuster, tidligere operativ leder ved den amerikanske Stillehavs-kommandoens etterretningssenter, trekker DF-26s effektivitet som antiskips-missil i tvil, skriver CNN.

Qilianyu-øyene i Paracel-kjeden, av Kina regnet som tilhørende Hainan-provinsen. NTB Scanpix/AFP.
Qilianyu-øyene i Paracel-kjeden, av Kina regnet som tilhørende Hainan-provinsen. NTB Scanpix/AFP.

– Sovjetunionen klarte aldri å utvikle et anti-skips ballistisk missil, og ingen vestlige land besitter slike våpen, sier han.

Sør-Kina-havet har et av verdens største kontinentalsokkel -områder i sin sørvestlige del, med dyp stort sett mindre enn 100 meter, hvor det pågår leteboring etter og produksjon av petroleum, skriver Store Norske. Kina hevder krav på hele havområdet, langt utover bestemmelsene om territorialfarvann og eksklusive økonomiske soner i FNs havrettskonvensjon. Flere av kyststatene i området har satt opp bygninger på revene, og «befolket» dem med fiskere og militært personell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Amerikansk general til Kina: – Vi vet hvordan vi overtar øyer

14 «episoder» siden 2017

Siden USAs president Donald Trump kom til makten har det vært 14 episoder i Sør-Kinahavet der amerikanske skip har kommet inn i farvann Kina gjør krav på, under «navigasjonsfrihetsaksjonene», skriver India Times.

Kina betrakter disse seilasene som en provokasjon.

– Politisk og strategisk har faren for [væpnet] konflikt mellom Kina og Taiwan økt. En slik strid kan i verste fall kan føre til kinesiske angrep mot amerikanske fartøy, inkludert hangarskip, sier senioranalytiker ved Det australske instituttet for strategisk policy , Malcom Davis , ifølge australske ABC News.

I en tale forrige uke erklærte Kinas president Xi Jinping at«en gjenforening mellom Taiwan og Folkerepublikken på det kinesiske fastlandet er ‘uunngåelig’», og utelukket ikke maktbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det USA frykter mest er egne tap, sa den kinesiske kontreadmiralen Lou Yuan i en tale 20. desember, ifølge australske news.com.au.

Han sa senking av ett enkelt amerikansk hangarskip kan koste 10.000 amerikanske besetningsmedlemmer livet.

– Vi får se hvor redde USA er.

F/A-18 Super Hornet lander på dekket av det amerikanske skipet USS Ronald Reagan i Sør-Kinahavet i november. NTB Scanpix/AP.
F/A-18 Super Hornet lander på dekket av det amerikanske skipet USS Ronald Reagan i Sør-Kinahavet i november. NTB Scanpix/AP.

Les også: Kina protesterer mot amerikanske krigsskip i Sør-Kinahavet