
Da liket av en død pave sto tiltalt i retten

Rettssaken i Laterankirken i januar 897 sjokkerte samtiden og sørget for at en pave ble fradømt all ære - og bidro til en annen paves nådeløse fall.
Året var 897 og stedet Roma. Tiltalt på en trone i den mektige Laterankirken, Romas katedral og pavens sete, satt den tidligere pave Formosus anklaget for mened og for å ha besudlet det hellige paveembetet. Anklageren var den nye paven, pave Stefan VI. Drevet av et voldsomt hat skrek han mot Formosus og ville ha den gamle paven dømt på alle tiltalepunkter.
Formosus svarte ikke. Han bare satt på tronen, urørlig - med en krone på den løse skallen og det hellige septer mellom stive fingre i hans råtnede hånd. Den tiltalte paven hadde nemlig vært død i ni måneder.
Opptakten

I oppslagsverk skildres Fomosus (816-896) som regel i rosende ordelag. Han skal ha vært svært intelligent, talentfull og velutdannet. Hans personlige livsførsel beskrives som ulastelig, moralsk streng, asketisk og med en særskilt omsorg for fattige og svake. Formosus hadde kort sagt alt det en god pave skulle ha.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDessverre hadde han også bitre og uforsonlige fiender.
En av disse var Formosus' etterfølger, pave Stefan VI, som Formosus hadde fått utnevnt til biskop noen år tidligere. Det var Stefan som skulle bli Formosus' dødsfiende nummer én og som beordret den spesielle rettssaken som har gått inn i historien under navnet «liksynoden» eller Synodus Horrenda på latin.
Pave Formosus døde i april år 896 etter fem år i pavestolen. Kort tid etter ble Stefan valgt til pave under navnet Pave Stefan VI, og den nye pavens hat mot den gamle manifesterte seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRettssaken
Ni måneder etter at Formosus var død, fikk Stefan hentet opp det oppløste liket av sin forgjenger, kledt det i overdådige klær og plassert på en trone i en forsamlingssak i Laterankirken i Roma.
Her lot han den døde paven gjennomgå et makabert narrespill av en rettssak der anklageren var Stefan VI selv, som skrek mot liket og ville ha det dømt på alle tiltalepunkter.
Artikkelen fortsetter under annonsenAv naturlige grunner benyttet den tiltalte paven seg av retten til å tie.
Les også: Barnestjernen som endte i ukjent uteliggergrav
Saken fortsetter under bildet

Ifølge beretninger måtte en skjelvende 18-årig diakon stå ved siden av levningene og spille rollen som forsvarsadvokat, mens stanken fra den døde kroppen fylte hele forsamlingshallen. Den unge diakonen skal ha vært så lammet av sjokk og skrekk at han knapt fikk frem et eneste ord så lenge rettssaken pågikk.
Juryen besto av den døde pavens fiender - som ikke så overraskende fant Formosus skyldig på alle tiltaltepunkter. Den gamle paven ble funnet å være uverdig for sitt embete og avsatt.
Dermed ble alle Formosus' embetsbeslutninger og ordinasjoner opphevet. Og de tre fingrene på høyre hånd, som han hadde brukt til å utdele den pavelige velsignelse med, ble symbolsk hugget av og gitt til den italienske keiserens mor.
Artikkelen fortsetter under annonsenDeretter ble de flotte klærne revet av kroppen hans, kronen tatt av hodet og septeret fjernet. Det eneste som ble tilbake på kroppen var botsskjorten, som ikke kunne fjernes fordi den var klistret sammen med den råtne kroppen. Etterpå ble levningene dratt gjennom Romas gater og til slutt kastet i en massegrav - før det ble gravd opp nok en gang og i stedet kastet i elva Tiberen.
Artikkelen fortsetter under annonsenPave Stefan hadde vunnet første runde.
Les også: Regnehesten Hans sjokkerte en hel verden
Motiv

Historikere har lenge forsøkt å forstå hva som var bakgrunnen for pave Stefan VI sitt intense hat mot pave Formosus, som ledet opp mot den makabre rettssaken i 897.
De har pekt på tre mulige årsaker.
En mulig forklaring var at Stefan VI ville knytte politiske allianser med motstandere av Formosus.
En mer sannsynlig forklaring er at rettssaken bygget på en bisarr byråkratisk detalj. Stefan VI anklaget liket for mened og for å ha forbrudt seg mot en gammel kirkelov som forbød en biskop å flytte fra et distrikt til et annet. Er man allerede biskop, kan man ikke også være biskop i Roma (en stilling som kommer automatisk med paveembetet). Stefan var skyldig i det samme som han anklaget Formosus for, å ha vært biskop på forhånd.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor å unngå at han selv en gang skulle lide samme skjebne som Formosus, å bli gravd opp og stilt for retten, ville han overbevise retten om at Formosus var blitt pave på falske vilkår og at alle hans beslutninger og utnevnelser skulle erklæres for ugyldige, skriver Henning Mankell i boka En alvorlig historie om gleden ved livet. Ble utnevnelsene kjent ugyldige, ville det bety at Stefan VI likevel ikke var biskop da han ble valgt til pave. Stefan VI ville dermed gå fri.
Den tredje mulige forklaringen på rettssaken er at Pave Stefan VI rett og slett var spik spenna gæren.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: I 1822 fløy denne storken til Tyskland - og ga svaret på et stort mysterium
Folket snur om

Stefans groteske handlinger skulle imidlertid ikke gå ustraffet hen. En ting var at Formosus hadde mange tilhengere. En annen ting var at mange, selv i datidens Roma, mente at det var litt voldsomt å grave opp gamle lik, vanære det og sette det i sentrum for en farse av en rettssak.
Artikkelen fortsetter under annonsenStefan virket såpass gal at han få måneder etter den såkalte «liksynoden» ble tatt av opprørske folk i Roma. De rev av ham de pavelige klærne, ikledde ham en munkekutte og kastet ham i fengsel.
Kort tid etter, i august 897, ble Stefan kvalt med en pute.
Les også: «Tilgi oss, lille venn»
Oppreisning for Formosus
Ifølge kildene var det noen fiskere som fant igjen liket av pave Formosus og som fikk det berget fra elva Tiberen. Da Stefans etterfølger, pave Theodor, hørte at liket av Formosus var funnet, fikk han bragt det tilbake til Roma i en høydelig prosesjon.
Og nok en gang ble Formosus' levninger ikledd full pavedrakt og plassert i Peterskirken. Denne gang ikke som hovedperson i en vanvittig rettssak, denne gang var det for å få full oppreisning.
Med den nye paven tilstede ble det holdt en verdig messe for Formosus' sjel. Og Formosus ble endelig stedt til hvile i sin opprinnelige grav.
Kilde: Catholic Encyclopedia, Katolsk.no, Atlas Obscura , Encyclopaedia Britannica, allthatisinteresting.com, Wikipedia,Pavedømmet gjennom 2000 år (oversatt av Tore-Jarl Bielenberg).