De drepte kvinnene minnet i Marokko og Norge

VIDEO: Dette er saken

Flere steder i Marokko mintes folk de to drepte skandinaviske kvinnene lørdag. I Oslo var norsk-marokkanere samlet i sorg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lørdag var det også markeringer i Imlil, ikke langt fra stedet der Maren Ueland (28) fra Bryne og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) ble drept tidligere i uka.

Drapene har vakt både sorg og avsky i den lille landsbyen, og lørdag morgen møtte flere hundre mennesker opp med blomster og lys. Alle ville være med å fordømme drapene og vise sin solidaritet med de to ofrenes familier, ifølge den marokkanske TV-kanalen 2M. I markeringen deltok representanter fra det sivile samfunn, samt fra regionens turistsektor.

Det var også flere markeringer i storbyen Marrakech. I hovedstaden Rabat samlet folk seg ved Norges og Danmarks ambassader for å vise sin støtte.

Norsk-marokkansk markering

Ved Oslo domkirke samlet norskmarokkanere seg lørdag ettermiddag. Salas Sikabi har en far som er fra Marrakech i Marokko. Ifølge NRK var han tydelig opprørt over drapene, og han hadde med seg et bilde av de to kvinnene.

– Jeg har ikke sovet på tre dager, sier Sikabi.

(Saken fortsetter under)

Ved den norske ambassaden i Rabat samlet folk seg lørdag for å minnes de to drepte kvinnene. Foto: Jalal Morchidi / EPA / NTB scanpix
Ved den norske ambassaden i Rabat samlet folk seg lørdag for å minnes de to drepte kvinnene. Foto: Jalal Morchidi / EPA / NTB scanpix

Nadia Abdellaoui, som opprinnelig kommer fra Marokko, mener landet er trygt.

– Marokko er et veldig trygt land og jeg håper ikke dette vil ha noen påvirkning for landet. Men dette er bare trist uansett hvor det skal ha skjedd, sier hun.

Kripos vil hindre spredning

Kripos får fortsatt inn tips i etterforskningen av Marokko-drapene her hjemme, og arbeider intensivt med å hindre spredning av videoen som knyttes til drapene.

– Vi har jobbet og jobber fortsatt med å begrense spredning av videoen. Samarbeidet med Facebook er veldig godt, og vi skjønner jo at det å få fjernet videoen helt og hindret spredningen ikke er mulig. Vi har likevel gjort det vi kan for å begrense videre spredning, sier kommunikasjonsrådgiver Axel Due i Kripos til NTB.

(Saken fortsetter under)

Mellom 100 og 150 personer deltok i en støttedemonstrasjon foran Danmarks ambassade i Rabat for de to drepte skandinaviske kvinnene. På bannerne står det «Nei til terrorisme». Foto: Adnane Bennis / AP / NTB scanpix
Mellom 100 og 150 personer deltok i en støttedemonstrasjon foran Danmarks ambassade i Rabat for de to drepte skandinaviske kvinnene. På bannerne står det «Nei til terrorisme». Foto: Adnane Bennis / AP / NTB scanpix

Delt med pårørende

Det gjenstår fortsatt en del arbeid med teknisk analyse og vurderinger av videoen. Due understreker at det fortsatt ikke er noe konkret som tyder på at videoen ikke er ekte.

– Vi oppfordrer fortsatt publikum om ikke å spre videoen. Vi har også tatt kontakt med enkeltpersoner som vi ser har spredt den i grupper og til personer som åpenbart ikke ønsker det, sier han.

(Saken fortsetter under)

Lørdag ettermiddag var mengder av blomster og lys til minne om de to drepte kvinnene foran Oslo domkirke. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Lørdag ettermiddag var mengder av blomster og lys til minne om de to drepte kvinnene foran Oslo domkirke. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Ifølge flere medier er både bilder og videoer delt blant annet med pårørende til danske Louisa Vesterager Jespersen. Due ønsker ikke å bekrefte om materialet er delt med Maren Uelands pårørende.

Radikalisert de siste årene

Den 33 år gamle mannen som først ble pågrepet for drapene i Marokko, var rørlegger, og en annen var snekker. Begge ble radikalisert de siste årene.

– Jeg kan ikke tro det, sier Fatima Khayali, tanten til Abderrahim Khayali til nyhetsbyrået AFP.

Han som var den første av de fire mistenkte gjerningsmennene som ble pågrepet tirsdag denne uka.

Ifølge Khayalis tante jobbet han som rørlegger for et hotell, men sa opp fordi det ble servert alkohol, noe som er forbudt i henhold til streng islamsk praksis. Islam er Marokkos statsreligion, men landet er lenge blitt sett på som et av de mest liberale i den arabiske verden.

For tre år siden omfavnet Khayali salafisme – en form for radikal islam som har slått rot i mange fattige deler av Marokko. Etter konverteringen nektet han å håndhilse på kvinner eller ha dem rundt seg, ifølge en barndomsvenninne.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden