Blandede reaksjoner fra miljøbevegelsen etter klimaenighet

– Møtet har vært preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak FNs rapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming skal anerkjennes eller ikke, og den slags tull har vi ikke tid til, sier fagrådgiver Esben Marcussen i Greenpeace Norge.

Marcussen kaller møtet «veldig skuffende», selv om det er bra at partene nå har blitt enige om en regelbok for å sikre at Parisavtalen blir omsatt til handling.

Han sier det er urovekkende at møtet i Katowice avsluttes uten at løfter om de nødvendige utslippskuttene ble gitt.

Mer enn ett døgn på overtid ble nesten 200 land blant annet enige om å levere sine endelige klimaplaner under Parisavtalen innen 2020. Over 40 land har lovet å øke sine ambisjoner, inkludert Norge.

For noen er det mer dramatisk: Maldivene kan rett og slett forsvinne

– Provoserende

Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom sier at han reagerer på at avtalen har store mangler når det kommer til hvordan landene skal nå klimamålene og sikre en rettferdig byrdefordeling.

– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord.

Han sier det ikke nytter å sette seg høye mål uten tiltak for å nå dem.

– Akkurat nå har verden stø kurs mot klimakatastrofe, da trenger vi ikke mer snakk, men handling, sier Eiterjord.

Les også: Miljøorganisasjonene raste - gass fikk støtte

– Gledelig

Bellonas leder Frederic Hauge sier klimaavtalen er svært gledelig og sier den kommer til å skape momentum i klimaarbeidet.

– At man har fått et felles system for alle landene er en viktig seier. Det blir avgjørende at rike land som Norge følger opp, både når det gjelder finansiering og gjennomføring av egne nasjonale klimagasskutt.

Leder for politikk i Regnskogfondet Anders Haug Larsen sier at det ikke ble enighet om at regnskogens bidrag må synliggjøres i landenes klimaplaner, noe som gjør det vanskelig å vurdere hvor ambisiøse regnskoglandenes innsats faktisk er.

– Her fikk vi dessverre lite drahjelp fra klimaforhandlingene, sier Haug Larsen.

Regelsettet det nå er enighet om, er svært teknisk. Målet med regelsettet er å skape solide retningslinjer for hvordan landene skal rapportere sine utslipp av drivhusgasser og tiltakene som settes i verk for å dempe dem.

Sjekk også motstemmen: – Verden trenger norsk olje og gass

Fornøyd

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er godt fornøyd med avtalen som ble inngått og kaller den «helt nødvendig».

– Det har vært vanskelig å finne en balanse mellom landene. Men det har blitt jobbet intenst, også fra norsk side, både for å sørge for at avtalen har nødvendig kvalitet, men også for å finne fram til løsninger mellom landene, sier han.

En av uenighetene i de siste forhandlingstimene var utviklingsland som presset på for strengere regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Enigheten ble til slutt at reglene er de samme, men at kravene kan variere ut ifra landenes forutsetninger.