Erik Solheim: – Jeg skjønner at det jeg sa, kom galt ut

FNs miljøsjef lytter til en av talerne under en feiring av den indiske kvinnen Rajeshwari Singh, som vandret 1100 km fra Vadodara til New Delhi for å øke bevisstheten om plastforsøpling. NTB Scanpix/AP.
FNs miljøsjef lytter til en av talerne under en feiring av den indiske kvinnen Rajeshwari Singh, som vandret 1100 km fra Vadodara til New Delhi for å øke bevisstheten om plastforsøpling. NTB Scanpix/AP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs nylig avgåtte miljøsjef sier han har lært av tidligere feil og går mot sin vilje fra FN uten å slamre med dørene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så var det over i FN for din del. Hvordan har uka vært?

– Det har vært en ufattelig opplevelse, med en sympatibølge fra staben og folk rundt. Mange gråter. Jeg har fått støtte fra ledelsen, fra ambassader og organisasjoner, og sms-er og e-poster fra hele verden, og WhatsApp og Twitter. Men jeg synes det er veldig trist å slutte, det må jeg innrømme.

«Det må handle om politikk. Ellers gidder jeg ikke», skrev du på SMS til meg i går. OK. Du har bodd i Nairobi i Kenya de siste årene. Hva har du drevet med?

– Jeg har drevet intenst for å få miljøspørsmål høyt på dagsorden internasjonalt. Jeg har klart å få engangsplast inn som et prioritert politisk tema, og plast forbys nå i land etter land. Vi har fått til viktige ting på naturbeskyttelse. Storbritannia og Kina har innført forbud mot salg av elfenbein, for eksempel. Jeg har jobbet med de store u-landene. I India er forurensning en trussel på linje med tobakk og ekstremt alkoholforbruk. I sum har jeg jobbet med alle miljøspørsmål, opp mot politikere og næringsliv, der beslutningene fattes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva har du oppnådd?

– Følelsen her på kontoret er at vi har oppnådd enestående resultater, langt mer enn man kan forvente. Det var stor skepsis mot samarbeid med næringslivet da jeg kom inn. Der har vi gjennomført en revolusjon i tenkningen. Vi har etablert et nært samarbeidsforhold med Kina, India og Indonesia. Det er 40 prosent av menneskeheten. Plast, naturmangfold, næringslivet og samarbeidet med de store utviklingslandene er noe av det viktigste, vil jeg si. Vi i Vesten har liksom trodd at vi måtte lære de store utviklingslandene å bli miljøvennlige. Det stemmer ikke. Selv om Tyskland er mer miljøvennlig enn Kina, har utviklingen mot nye og mer miljøvennlige løsninger kommet mye kjappere i Kina. Kina har 70 prosent av verdens høyhastighetstog.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye meninger hos Dagsavisen: Kong Haralds tale i Kina

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke ha dårlig samvittighet for å fly

Du sa i et intervju i høst at nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet for å fly. Nei vel?

Storbritannias statsminister Theresa May sparker en ball laget av resirkulert plast. FN-topp Erik Solheim til høyre. Kenya i september i år. NTB Scanpix/Reuters.
Storbritannias statsminister Theresa May sparker en ball laget av resirkulert plast. FN-topp Erik Solheim til høyre. Kenya i september i år. NTB Scanpix/Reuters.

– Jeg tror ikke på dette med dårlig samvittighet for å motivere folk til en innsats for miljøet. Jeg reiste selv rundt i Norge med hevet pekefinger i mange år og ba folk kjøre mindre bil, for eksempel. Ingen i Kjøllefjord kjørte mindre bil fordi jeg ba dem om det. Vi må bygge ut alternativene: bedre kollektivtilbud, nye teknologiske løsninger, tilrettelegge for elbil. Vi må finne på smarte og hyggelige måter å gjøre det miljøvennlig å reise. Det samme gjelder fly: Det store flertallet av kinesere og indere har ikke flydd ennå. Det vil de gjøre, det lar seg ikke hindre. Da må vi satse på elektriske fly og biodrivstoff.

Du snakket i samme intervju om alle dine gullkort og om gleden ved å reise på første klasse. Du skal ha reist for 4,1 millioner kroner fordelt på 529 reisedøgn. Det er ikke akkurat livet til folk flest?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg skjønner at det jeg sa der, kom galt ut. I takketalene denne uka var det en gjenganger at jeg kanskje er den FN-lederen som er nærmest folket. Men fra Nairobi kommer man seg bare til Mombasa med tog, så jeg må fly for å møte folk. Når jeg er på en jobbreise, reiser jeg ut og treffer vanlige folk, ikke bare regjeringer og næringslivet. Men jeg kommer meg ikke til de fattige i India uten å fly dit først.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dine flyreiser ble kritisert i en internrevisjon i FN. BBC skrev denne uka at ved å «endlessly jet-setting around the world» var du en fare for omdømmet til FN.

– Jeg er ferdig med den rapporten, den skal mine etterfølgere håndtere. La meg bare si at ingen av landene i FN har vært opptatt av denne kritikken. Det rapporten avdekker, er at det har vært for dårlig ettersyn i systemet. Det må håndteres. Men altså: Mange andre i lederstillinger i FN reiser for større summer enn meg. Jeg skjønner at folk stusser, og jeg skulle selvsagt ønske at lederen for Coca-Cola ville ha kommet til meg i Nairobi. Men skal jeg treffe ham, må jeg besøke ham der han har sin virksomhet. Og vil vi bli kvitt plastflasker, må vi snakke med Coke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforhandlingene i Katowice: – Det viktigste møtet i Paris siden 2015

Den ledende reformator i FN?

«Revisjonsrapporten kom som en reaksjon på at jeg var den ledende reformator i FN», har du sagt denne uka. Hva legger du i dette?

– Det handler om å forstå den nye verden, som ikke lenger er dominert av Vesten. Kina vil være den suverent største økonomien i verden i 2050. India og USA vil dele andreplassen, Indonesia seiler opp på fjerdeplass. Ingen EU-land vil alene være nær toppen. Dette ligner ikke på den verden de fleste i FN-systemet vokste opp i. De fleste mennesker bor nå i mellominntektsland, land med institusjoner og infrastruktur. De kan mye selv og trenger ikke penger fra FN, men å lære av «best practice» på for eksempel avfallssortering. FN må være en global advokatorganisasjon for miljøet, ikke en pengesekk. Men FN er gammeldags og topptungt, i motsetning til Google og Alibaba. Jeg har prøvd å bryte med dette ved å invitere alle til å prate med meg, høy som lav. Min måte å tenke på vil vinne fram, men motstanden er fortsatt stor.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Kan selvsagt også være personlig», skrev du på SMS i går. La oss prøve: «Det er trist at partipolitikk går foran hensynet til landet», sa du da du gikk ut av den rødgrønne regjeringen. Du lar ikke døra gå stille igjen når du forlater en stilling mot din vilje?

– Men nå har jeg lært av den feilen jeg gjorde den gangen. Jeg har fått ros av alt og alle her for måten jeg har håndtert avgangen min på. Det ble dumt den gangen, men det dummeste man gjør i livet er å ikke lære av sine feil. Når man er forbanna, bør man heller være stille i en uke eller to.

Er du forbanna nå?

– Jeg er først og fremst lei meg, for det er mer jeg skulle ha utrettet. Og så er jeg litt redd for signalet: At de som sitter stille i båten, blir sittende, mens vi som tar risiko, er utsatt.

Les også: Tørnquist med «veldig sint politisk dataspill»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Globetrotter

Når man SMS-er med deg får man plutselig svar på engelsk, av en utenlandsk rådgiver. Det passer, merker jeg. Du er liksom for stor for Norge og fant deg en scene ute i verden?

– Jeg har kunnet bidra masse på denne scenen. Det betyr ikke at ting i Norge er for små, men det betyr jo litt mer å få til endring i Kina eller India, for de er så mange flere. Likevel: Alle steder i verden består av lokalsamfunn. Det er ikke forskjellig fra Norge.

Et sted midt imellom det personlige og politiske: Du er ikke SV-er lenger?

– Jeg svarer ikke på spørsmål om det. Men jeg tror ikke akkurat at Siv (Jensen, jou.anm.) tenker at jeg vil melde meg inn i hennes rekker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skal du gjøre nå?

– Nå skal jeg gjenopprette kontakten med kona, mine fire barn og mitt barnebarn. Og lese bøker. Så vet jeg at det ikke går mange uker før jeg får lopper i blodet, så jeg håper jeg kan brukes til noe, enten i Norge eller verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikler om deg er fulle av at du skriver «e-post fra Mexico By» eller svarer fra et sted i Afrika og er på et møte i Paris. Nå er du i Nairobi. Kan man tillate seg å være en ekte globetrotter i en tid preget av frykt for at vi ødelegger jordkloden?

– Igjen: Jeg er veldig på at vi må finne de praktiske løsningene og inspirere folk til handling. Martin Luther King sa «I have a Dream», ikke «I Have a Nightmare». Miljøvernere generelt snakker altfor negativt, i stedet for å snakke om alt det positive som skjer. Da tenker jeg på bilfrie byer, på utviklingen innenfor gjenvinnbar energi. Det er fint om folk spiser mindre kjøtt, men det får vi ikke til ved å heve pekefingeren mot dem som spiser på McDonalds.

Er det en selvironi og et gutteaktig smil som ikke kommer fram på trykk, eller er du like høy på deg selv som det kan framgå av smått pompøse uttalelser som at du og Jonas Gahr Støre var enige om at «verden var mer enn stor nok» for dere begge?

– Det var ment som en spøkefull bemerking. Jeg er litt overrasket over at du sier «pompøs». Mitt ideal er å snakke om de store spørsmålene i vår tid på en hverdagslig språk. Og noe av det jeg hører mest her i Nairobi, er at folk prøver å lære av tonen min, fordi jeg snakker så hverdagslig.