Meny

«Brutale nyheter»: Rekordhøyt globalt karbonutslipp i 2018

Røyk stiger fra pipene ved kullkraftstasjonen Lethabo i Sør-Afrika, 5. desember 2018. NTB Scanpix/AP.
Umiddelbare kutt er nødvendig for å beskytte milliarder av mennesker mot stigende utslipp grunnet økt bruk av biler og kull.

Globale karbonutslipp gjør et byks i 2018, ifølge en ny rapport. Det svekker håpet om en begrensning til det noe lavere nivået foregående år. Utslippene går dermed motsatt retning av de dype kuttene som behøves for å forebygge klimaendringene, sier forskere.

Økningen skyldes økt antall biler på veiene og et oppsving i bruk av kull, og betyr at verden fortsatt har stø kurs mot katastrofal global oppvarming. Likevel mener rapportens forfattere at trenden kan snus innen 2020 om det kjøres kutt i utslipp fra transport, industri og landbruk.

Studien er gjennomført av Det globale karbonprosjektet og offentliggjøres under FNs klimatoppmøte i Katowice i Polen, der nærmere 200 land arbeider for å realisere visjonen fra Paris-avtalen (2015). Rapporten anslår at CO2-utslippene vil øke med 2,7 prosent i 2018, et kraftig oppsving fra nivået i 2014-16, og en 1,6 prosent økning i 2017.

EU stabilt

Nærmest alle land bidrar til økningen, med en 4,7 prosent vekst i Kina, 2,5 prosent i USA og 6,3 prosent i India i år. EUs utslipp ligger nærmest på samme nivå, etter flere tiår med reduksjon.

– Den globale økningen i karbonutslipp er bekymringsfull. For å hanskes med klimaendringene må utslippene snus, og til slutt gå mot null, sier professor Corinne Le Quéré ved East Anglia-universitetet, som ledet studien offentliggjort i tidsskriftet Nature.

– Vi ser ikke tegn til handlekraften som behøves. Dette må endres raskt.

Landenes løfter i den nåværende Paris-avtalen vil bare begrense global oppvarming til 3 grader, men selv en økning på 1,5 grader vil være katastrofal for mange mennesker, ifølge verdens klimaforskere.

Røyk stiger fra hjemmet til en polsk familie nær Katowice i Polen 5. desember 2018. NTB Scanpix/Reuters.

– Jeg håper at innen 2020, da regjeringene har kommet tilbake med sterkere forpliktelser, vil vi se en klar endring.

Data fra Det internasjonale energibyrået viser også økende utslipp i 2018.

– Omslaget bør være nok en advarsel til verdens nasjoner når de møtes i Katowice denne uken, sier energibyråets direktør Fatih Birol.

– Milliarder av mennesker i fare

– Hvert år med økende utslipp setter økonomien, hjemmene, livene og levebrødet til milliarder av mennesker i fare, sier Christiana Figueres ved kampanjen Mission 2020. Hun var FNs klimadiplomat med oppsyn over Paris-avtalen.

– Vi er inne i en tid med eksponentiell vekst, sier hun. Fornybar energi og elektriske biler er i vekst, men det er også følgene av ekstremværet klimaendringene medfører.

– Vi må sikre at det er veksten i løsningene som vinner kappløpet.

Professor David Reay ved Universitetet i Edinburgh i Storbritannia sier: – Den årlige karbonoversikten er grundig og vitenskapelig solid. Beskjeden er mer brutal enn noen gang tidligere: tallene er røde, og situasjonen forverres. For alles skyld er verdens ledere nå nødt til å gjøre det som er nødvendig.

Harjeet Singh fra ActionAid International sier nyheten om de økte utslippene bør styrke besluttsomheten til deltakerne på klimamøtet: – Det er alt for mye selvtilfredshet på disse møtene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deltakere ved FNs toppmøte om klimaendringer i Katowice i Polen 4. desember. NTB Scanpix/Reuters.

Flere trender samvirker

De dystre nyhetene om økte utslipp samvirker med to andre bekymringsfulle trender, skriver professor David Victor ved California-universitetet i San Diego i en artikkel som også ble publisert i Nature onsdag.

Lavere luftforurensning er bra for folkehelse og avlinger. Men aerosoler, inkludert sulfat, nitrat og organiske forbindelser, reflekerer sollys. Dette skjoldet av aerosoler har holdt planeten kjøligere, kanskje så mye som 0,7 grader globalt. Med redusert forurensning av slike partikler når mer av solens varme jordens overflate. De langsiktige naturlige klimasyklusene i Stillehavet er også i ferd med å gå inn i en varmere fase.

– Den globale oppvarmingen akselererer. Disse tre trendene vil kombineres de nærmeste 20 årene og drive klimaendringene frem raskere og heftigere enn ventet.

– Håpet for Kina svekket

Det globale karbonbudsjettet sammenstilles av 76 forskere fra 57 institusjoner i 15 land. De konstaterte i år at økt bruk av kull i Kina og India er de viktigste årsakene til økte utslipp, samt mer olje brukt i mer transport. Industrien bruker også mer gass. Fornybare energikilder vokste raskt, men ikke tilstrekkelig til å kompensere for økt bruk av fossile brensel.

– Det var et håp om at Kina raskt ville bevege seg bort fra bruk av kullkraft, men de siste to årene har vist at det ikke blir så raskt å si farvel til kullet, sier Jan Ivar Korsbakken ved norske CICERO senter for klimaforskning.

I de tre årene siden Paris-avtalen ble undertegnet har finansinstitusjoner investert mer enn 4000 milliarder kroner i verdens 120 ledende kullkraftutviklere, ifølge en rapport fra organisasjonene Urgewald, BankTrack og deres partnere. Kinesiske banker har bidratt til å garantere for investeringene i kull, mens japanske banker har gitt lån, ifølge organisasjonenes funn.

Økte utslipp i USA

I USA har utslippene økt. En uvanlig kald vinter og sommer ga økt etterspørsel etter både oppvarming og avkjøling av hus. Men det er forventet at utslippene vil falle igjen i 2019, da billig gass, vind- og solenergi fortsetter å avløse kull. Kullforbruket har falt med 40 prosent siden 2005 og er nå på det laveste nivået siden 1979.

USAs president Donald Trump omtaler nivået av globale temperaturendringer under erklæringen om at han trekker landet fra Paris-avtalen om klima. Utenfor Det hvite hus i Washington 1. juni 2017. NTB Scanpix/Reuters.

Den globale utslippsøkningen selv i rike, utviklede land, er svært bekymringsfull, sier Brasils sjefsforhandler ved FN-toppmøtet, Antonio Marcondes:

– Utslippsreduksjonene er som kredittkortgjeld. Jo lenger de utsettes, dess dyrere og mer smertefulle blir de.

Brasil nådde utslippskravene for 2020 tidlig, men frykten for økt avskoging under landets nye president Jair Bolsonaro kan snu trenden. Le Quéré er imdlertid optimistisk, og mener den raske globale økningen siste tiår ikke vil vende tilbake: – Det virker lite sannsynlig.

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited

Populært