Frankrikes regjering venter nye voldsomme demonstrasjoner

Det som begynte som en demonstrasjon mot nok en økning av drivstoffavgiftene, har i løpet av de siste ukene utvidet seg til å bli en langt bredere protestbevegelse mot president Emmanuel Macron. Dermed er det ikke gitt at demonstrasjonene avtar selv om hovedkravet til de såkalte «gule vestene» er oppnådd.

Onsdag ble det kjent at den varslede økningen er tatt ut av budsjettet for 2019 etter at statsminister Édouard Philippe tidligere på dagen forsvarte økningen, men lovet å utsette den et halvt år.

Frykter mer vold

Men til tross for retretten, kommer det en bekymringsmelding fra presidentpalasset onsdag kveld. De frykter en ny omgang med voldsomme protester i Paris og andre steder i landet.

– Vi ha grunn til å frykte omfattende vold, sier en kilde i Elyséepalasset til nyhetsbyrået AFP etter at det er tatt til orde for ny mobilisering av «de gule vestene». I forbindelse med den siste tidens protester har fire mennesker mistet livet, flere hundre er skadd og bare i Paris ble rundt 400 pågrepet sist helg. Demonstranter har sperret veier flere steder i Frankrike, og i hovedstaden ble rundt 200 biler stukket i brann, butikkvinduer ble knust og Triumfbuen ble griset til med graffiti.

Protestbevegelsen har fått navn etter refleksvestene bilister er pålagt ha med seg, men favner etter hvert langt bredere enn sinte drivstoffkunder. To fagforeninger for lastebilsjåfører planlegger en sympatistreik som skal begynne søndag. Også franske bønder varsler streik neste uke – men har ikke sluttet seg til «de gule vestene». Elever har blokkert flere skoler i protest mot skjerpede krav for å komme inn på landets universiteter.

Maner til ro

Misnøyen er i det hele tatt stor med Macrons næringslivsvennlige styre, og han beskyldes for å være «de rikes president». Bare 23 prosent er fornøyd med jobben han gjør. Samtidig viser en meningsmåling at hele 71 prosent av befolkningen støtter «de gule vestene» og deres kamp.

Marine Le Pen og Jean-Luc Mélenchon – fra henholdsvis ytre høyre og ytre venstre i fransk politikk – har åpent støttet demonstrantenes krav. Regjeringen mener likevel at det nå handler om mer enn politisk uenighet.

– Det vi gjennomlever nå handler ikke om politisk motstand. Det står om republikken, sier regjeringstalsmann Benjamin Griveaux etter et regjeringsmøte der han sier Macron ba politiske ledere komme med en «klar og tydelig oppfordring til ro».

– Det står om sikkerheten til landets folk og institusjoner. Jeg oppfordrer til å vise ansvar, sier statsminister Philippe.

Kan være for sent

Det er slett ikke første gang omfattende protester har tvunget en fransk regjering på retretten, men eksperter sier denne helomvending kan ha kommet for sent.

– Når du lar ting verke for lenge, blir prisen høyere, mener sosiolog Jean-François Amadieu.

Selv om Regjeringen har også kommet med flere tiltak som skal hjelpe lavinntektsfamilier – som å hindre økning av de regulerte gass- og strømprisene og innføre krav som ville rammet eldre biler – står Macron fast ved å kutte toppskatten, noe som har gjort mange demonstranter forbannet. Han vil også kutte i formuesskatten, fordi han mener den hindrer investeringer.