Meny

Én prosent av «IS-Kalifatet» gjenstår - IS sprer seg til andre land

Se video.
IS som territoriell organisasjon er smadret, men fortsatt finnes det lommer av IS-krigere i Syria og Irak. Mange fremmedkrigere har vendt hjem til Europa. – 30 nordmenn antas å befinne seg i Syria med usikker status, sier PST.

I november 2018 besitter IS mindre enn én prosent av territoriet i «Kalifatet» som ble opprettet i 2014 over store deler av Syria og Irak.

IS’ «hovedstad» i Syria - Raqqa - falt i oktober 2017, etter fire måneders beleiring. Irakiske styrker meldte om full kontroll over IS-bastionen Mosul i Nord-Irak sommeren 2017. Det var her organisasjonens leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte opprettelsen av Kalifatet.

Det amerikanske militæret i Irak og Syria anslo tirsdag denne uken at omtrent 1500-2000 IS-krigere fremdeles har tilhold i Eufratdalen i Syria.

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange IS-krigere som befinner seg i denne siste enklaven. De har skjult seg godt, og terrenget er vanskelig for militære operasjoner, sa kaptein Sean Ryan, en talsmann for Operation Inherent Resolve tirsdag, ifølge nettstedet Task & Purpose.

Irakiske soldater poserer med IS-flagget i byen al-Shura under offensiven mot IS sør for Mosul oktober 2016. NTB Scanpix/Reuters.

– De skjuler seg i tunneler bygget med industriell styrke, sa Ryan.

Noen få krigere, omkring 100 i måneden, slutter seg også til IS i dette området, ifølge kapteinen. Mange av dem kommer over grensen fra Tyrkia. Amerikanske styrker og Syrian Democratic Forces (SDF) skal imidlertid ha hatt fremgang i å kutte IS’ forsyningslinjer.

Dette er ifølge PST status for norske fremmedkrigere i Syria:

Omkring 30 nordmenn er drept, 40 har returnert, og 30 antas å befinne seg i Syria med usikker status, opplyser PST til ABC Nyheter.

Les også: Søreide vil ikke beklage drap, kaos og terror etter Natos krig i Libya

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beslag fra nederlandsk politi. En Kalashnikov funnet i huset til en 30 år gammel mann som var mistenkt for å ha planlagt et terrorangrep. NTB Scanpix/AP.

Flyktet med sine familier

– Også i Irak er det fortsatt en del IS-aktivitet. Nylige anslag fra FN og USA har vært så høye som 30.000 krigere, men det er sterkt omstridt og trolig et for høyt tall, sier Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

Terror-forsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFI.

Han spesialiserer seg på jihadistgrupper i Irak og Syria, og skriver en bok om bakgrunnen for IS’ vekst.

Mange IS-krigere har flyktet med sine familier til Tyrkia. Ytterligere tusener tok seg til ørkenen øst i Syria, ved grensen til Nord-Irak. Her har flere gått i dekning i landsbyer og sunniarabiske ørkensamfunn.

– Grenseområdene mellom Irak og Syria har vært kjerneområdet til IS og gruppens forgjengere. IS har i større grad vært dominert av irakere, noe som også ga dem større lokal kontroll og forståelse av stammedynamikken i området, sier FFI-forskeren.

Selv i Mosul er det fremdeles innbyggere som uttrykker støtte til gruppa, ifølge det australske nettstedet The Conversation.

– I mindre landsbyer og tynt befolkede områder forsøker IS å angripe viktige enkeltpersoner for gradvis å etablere seg selv som en dominerende gruppe i området. En annen ting er om de lykkes med det. De gjennomfører også mindre terrorangrep, sier Tønnessen.

Les også: Saudi-Arabias kronprins skal ha beskrevet Khashoggi som farlig islamist

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et syrisk barn som ble evakuert fra Øst-Ghouta under regimets offensiv står mellom krykkene til en mann i landsbyen Qalaat al-Madiq, 45 km nordvest for byen Hama. 27. mars 2018. NTB Scanpix/AFP.
En paramilitær irakisk enhet avfyrer raketter mot IS-stillinger i den irakiske byen al-Qaim 11. november 2018. NTB Scanpix/AFP.

Økning i Afghanistan

– Det er vanskelig å definere IS i dag, hvor svært mange har blitt drept, arrestert eller returnert til sine hjemland, sier Tønnessen.

Hjemvendte fremmedkrigere og grupper som har sverget lojalitet til IS utgjør også en trussel i land som Indonesia og Filippinene.

– Fremmedkrigerne på Filippinene later hovedsakelig til å komme fra den samme regionen. Det har også vært en økning i antall fremmedkrigere i Afghanistan, men om de drar direkte fra Irak og Syria er uklart, sier Tønnessen.

Det er også økt aktivitet i Egypt og Libya, men der står etablerte al-Qaida-grupper sterkere, ifølge forskeren.

Over 1000 fremmedkrigere fra Syria har returnert til Europa, men mange av dem har blitt pågrepet eller siktet ved hjemkomst.

– Noen er desillusjonert og ønsker ikke å ha mer med IS å gjøre, men andre er fremdeles radikale. Lokale sikkerhetstjenester er veldig klar over utfordringen fra hjemvendte fremmedkrigere, sier Tønnessen.

– Vet lite om norske fremmedkrigere i Syria

PST har lite informasjon om de norske fremmedkrigerne som antas å befinne seg i Syria:

– De som antas å befinne seg i Syria vet vi lite om. Av disse er 10 kvinner, hvor minst en kjent sitter i en leir. Det er i tillegg minst 20 barn av disse som befinner seg i Syria, sier seniorrådgiver i PST Martin Bernsen til ABC Nyheter.

Les også: Aisha Shezadi: – Vil flytte til et muslimsk land etter mulig soning i Norge

– Det er mange vi ikke har kontroll på, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen. Foto: PST / Pressefoto

Ifølge Bernsen har ingen av de norske kvinnene returnert. Det har ikke vært flere returer i år, men det er enkeltpersoner i Norge PST følger med på og har bekymringer knyttet til.

– Noen av dem vi har vært mest bekymret for sitter i fengsel i Norge. De som ikke er fengslet har man også en forholdsvis god oversikt over, sier Bernsen.

I 2016 presenterte PST Radikaliseringsprosjektets rapport, der det het at ekstrem islamisme er «et multietnisk fenomen preget av unge menn med lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet».

Sluttspill i Syria

På overflaten later borgerkrigen i Syria til å være inne i siste fase. Bashar al-Assads regime og dets russiske og iranske støttespillere vant kampen som betydde mest for dem i juli, da de drev moderate opprørsgrupper ut av byen Deraa sør i landet.

Mer enn 360.000 mennesker har blitt drept siden borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, hovedsakelig av regjeringsstyrkene og deres allierte. Regimets offensiv i Idlib-provinsen nordvest i Syria er nå i gang. Dette og enkelte områder i naboprovinsene regnes som de siste store skansene for opprøret i Syria etter syv års borgerkrig.

Over halvparten av Idblib-provinsen kontrolleres av Hayat Tahrir al-Sham, en jihadist-allianse ledet av den tidligere syriske avleggeren av al-Qaida. Mesteparten av det øvrige Idlib er kontrollert av tyrkiskvennlige opprørere. IS har også en viss tilstedeværelse i området.

Les også: Vel 9000 familieinnvandrere i år - 3000 færre enn i fjor

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kurdiske YPG-krigere i Raqqa under sluttoffensiven mot IS. Syria 3. juli 2017. NTB Scanpix/Reuters.

Saddams hær

I flere år etter den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, kjempet væpnede grupper – blant annet rester av Saddam Husseins sunni-dominerte hær – mot de amerikanske styrkene.

– Invasjonen av Irak ble opphavet til al-Qaida i irak, som gradvis ga opphav til IS. Konfliktene i Irak fra 2003 og Syria fra 2011 er hovedgrunnen til at IS ble så sterke, sier Tønnessen.

Situasjonen ble snudd i 2007 og 2008 med USAs såkalte «surge»-strategi. Men USA løste ikke problemene som drev frem opprøret. Ekstremistene som skulle bli IS utnyttet sunnienes misnøye med det sjiadominerte regimet i Irak, og opprøret gjenoppsto i ny og om mulig enda mer ekstrem drakt.

En udetonert granat i Fallujah, 50 km fra den irakiske hovedstaden Bagdad. Etter gjenerobring av byen fra IS i juni 2016. NTB Scanpix/AFP.

– Fra cirka 2009-10 virket det som om IS i Irak var i ferd med å miste fotfeste i Irak. Men ved den amerikanske tilbaketrekningen i 2011 og konflikten i Syria fra samme år fikk man et massivt tilsig av fremmedkrigere, og skjerpet politisk konflikt mellom sunniarabere og regimene i disse landene. IS klarte å utnytte situasjonen til sin fordel i Irak og Øst-Syria, sier FFI-forskeren.

Sommeren 2014 kunne IS slå seg opp som den eneste militante opposisjonen til regjeringen i Bagdad. IS tok denne sommeren kontroll over en tredjedel av Irak, i tillegg til områdene de kontrollerte i Syria.

Tidlig i 2015 kontrollerte opprørsgrupper størsteparten av Syria, og det så ut som Assad og hans iranske støttespillere kunne tape borgerkrigen. Men da intervenerte Russland med en nådeløs luftoffensiv til støtte for regimet. Siden fulgte pulveriseringen av IS som territoriell organisasjon under den amerikanskledede offensiven i Mosul og Raqqa i 2017.

– Lokalt i Irak har IS fortsatt fotfeste og kan gjennomføre større angrep. Mange av grunnlagsproblemene er der fortsatt, med grobunn for IS eller en tilsvarende aktør. De blir aldri så sterke som de var i 2014, men de kan bli sterkere enn det de er nå, ikke minst i Irak, sier Tønnessen.

Les også: IS under press fra flere fronter i Syria

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En politibetjent holder vakt mens en kvinne forlater et hus i Melbourne i Australia der politiet gjennomførte en razzia 20. november i år. Tre menn er mistenkt for å ha planlagt et terrorangrep i byen, og ble pågrepet samme dag. NTB Scanpix/AFP.

IS’ leder lever trolig fortsatt

IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi har blitt erklært død en rekke ganger de siste årene, men et 55 minutter langt opptak offentliggjort i august tyder på at han fremdeles er i live. I opptaket skisserte al-Baghdadi nye mål for terrornettverket. Han ønsker seg fremdeles en islamistisk stat, men sa at soloangrep i Vesten foreløpig er en prioritet.

– Noe av det nye i dette lydopptaket var at Baghdadi selv oppfordret til direkte angrep i Europa. Tidligere var det andre talsmenn som kom med slike oppfordringer, sier Tønnessen.

I november 2015 ble det gjennomført en serie koordinerte terrorangrep i Paris, med selvmordsbombere og skyting mot store folkemengder. Angriperne drepte 130 mennesker, 90 av dem ved en konsert i Bataclan-teateret. IS tok på seg ansvar for angrepet, og sa det var en hevnaksjon etter franske luftangrep mot IS-mål i Syria og Irak.

– Det har vært kraftig nedgang i antall gjennomførte angrep i Vesten, men mange komplott blir fortsatt avdekket og forhindret. Det viser at myndighetene har blitt flinkere til å bekjempe det, men også at det fremdeles er interesse for angrep i Vesten, sier Tønnessen.

– Man vil trolig se mindre angrep med færre drepte. Effekten av hjemvendte fremmedkrigere over tid gjenstår å se når de begynner å komme ut av fengsel. De kan bidra til radikalisering av yngre generasjoner, sier Tønnessen.

– Europa har blitt strengere i håndteringen av de islamistiske ideologene. Det har også blitt vanskeligere for jihadistene å spre propaganda på sosiale medier, fordi eksempelvis Twitter og Facebook kaster dem ut, sier forskeren.

– Hvis man får en ny storkonflikt i Midtøsten kan det likevel mobilisere på nytt.

Les også: Fembarnsfar fikk seks og et halvt års fengsel for IS-deltakelse

IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi i en propagandavideo filmet i Mosul 5. juli 2014. Amerikanske myndigheter har utlovet en dusør på 25 millioner dollar for terror-toppen. NTB Scanpix/AFP.
Populært