Meny

Ber verdenssamfunnet gå sammen om å bevare den siste villmarken

Video: Fem land står for 70 prosent av verdens vakre uberørte områder.
I disse dager er representanter fra hele verden samlet i Egypt for det 14. partsmøtet om biomangfoldkonvensjonen. Naturforskere ber landene gå inn for å verne planetens urørte områder.

Det internasjonale Naturpanelet (IPBES), er et panel sammensatt av eksperter fra mange land og har den samme rollen for natursamarbeid som FNs klimapanel har for klimasamarbeid. I mars i år kom panelet med en rapport som viser at det ligger dårlig an for planetens biologiske mangfold.

– Menneskelige aktiviteter driver planeten mot en 6. masseutryddelse, sa professor Robert Scholes , en av hovedforskerne bak rapporten, i en pressemelding fra FNs naturpanel tidligere i år.

Arealforbruket er hovedutfordringen. I en forskningsartikkel, nylig publisert i tidsskriftet Nature, går naturforskere ut og advarer om utviklingen og presenterer et kart over verdens siste villmark.

I 2016 ledet de et internasjonalt team som kartla uberørt villmark på landjorda. I år har de produsert et lignende kart for de siste intakte økosystemene i havet.

77 prosent av alle landområder, utenom Antarktis, er i dag påvirket og endret av mennesker, mens 87 prosent av alle havområder påvirkes av mennesker. Mellom 1993 og 2009 forsvant det like mye urørt natur som arealet av India, ifølge forskerne.

Forskerne i FNs naturpanel estimerer at bare 10 prosent av landjorda vil være uberørt av mennesker innen 2050.

– Disse resultatene er intet mindre enn en skrekkhistorie for verdens natur. Tapet av villmark må behandles på samme måte som vi ser på utryddelse. Det er ikke mulig å reversere når vi gjør det første kuttet, sier den australske forskeren James E. M. Watson som har jobbet med å kartlegge villmark globalt. Han er professor ved University of Queensland og forskningsdirektør ved Wildlife Conservation Society.

Les også:

Hva er igjen?

Forskerne bak Nature-artikkelen har laget en illustrasjon som viser hvor de største villmarksområdene befinner seg. For havet gjelder det i størst grad polområdene. Fem land har til sammen 70 prosent av de uberørte områdene.

(Illustrasjon: Brukt med tilatelse fra Nature: Nature, "Protect the last of the wild", James E. M. Watson m.fl. 31 oktober, 2018.)

Forskerne skriver at dette er steder med genetiske verdier som blir viktige som referanseområder i forsøk på å restaurere ødelagte land- og havområder.

Les også:

Konvensjonen om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er en global avtale som har som mål at vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet og bruke biologiske ressurser på en bærekraftig og rettferdig måte. Konvensjonen trådte i kraft i 1993. I alt 195 land og EU har signert avtalen. (Kilde: Miljøstatus.no)

– Ulike analyser viser at ville områder gir et stadig viktigere tilfluktssted for arter som er i nedgang i områder som domineres av mennesker. I havet er dette de siste regionene der det finnes levedyktige populasjoner av rovdyr på toppen av næringskjeden som tunfisk, seilfisk og hai, skriver forskerne.

Nå sitter representanter for verdens land sammen i Egypt og diskuterer hvordan naturen skal bevares fremover i henhold til biomangfoldkonvensjonen. Forskerne oppfordrer verdenssamfunnet til å gå inn for et vern av 100 prosent av den siste ville naturen.

Ikke noen entydig definisjon på villmark

James E. M. Watson og kollegene definerer villmark som «et sammenhengende areal større enn 10 000 km2 uten menneskelig påvirkning». Mennesker kan likevel leve i området, men da i samspill med naturen, som for eksempel urbefolkning.

Graciela Rusch er forsker i NINA og forsker på økosystemer og forvaltning av biologisk mangfold. Hun sier til forskning.no at det ikke finnes en entydig definisjon av villmark.

– Man kan si at villmark er store, sammenhengende naturområder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, fri fra tekniske inngrep, og der naturlige økologiske prosesser dominerer.

– Det er viktig å beholde områder som ikke er påvirket av mennesker av flere grunner. Villmarker er et reservoar for arter som er under stor press fra mennesker, som har gjort at deres habitat eller livsmiljøer er blitt borte eller kraftig endret.

Rusch sier at vi har et ansvar for å sikre andre arters levekår på jorden, uansett om de er nyttige eller ikke.

– Artikkelen til Watson med kolleger og andre studier viser også at villmarksområder bidrar betydelig til det globale karbonlageret og er et reservoar av genetisk diversitet som kan være nøkkelen for at naturen og samfunnet skal kunne tilpasse seg klimaendringer.

Også Norge har områder som kalles villmarkspreget natur med en litt annen definisjon: områder som ligger minst 5 kilometer i luftlinje unna tyngre tekniske inngrep. Den siste kartleggingen som er tilgjengelig på miljødirektoratets sider er fra 2013, og viser at 11,6 prosent av naturen i Norge er villmarkspreget. Også i Norge har områdene minsket kontinuerlig og er under press. Rundt år 1900 bestod halvparten av landoverflaten i Norge av villmarkspreget natur, ifølge Miljøstatus.no.

Les også:

Til stede i Egypt

Christian Steel er biolog og generalsekretær for Sabima, paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norge. Han har vært på konferansen i Egypt og følger forhandlingene. Steel er enig i at ett av tiltakene verden bør gjøre, er å bevare de siste villmarkene.

– Jeg vil understreke at tapet av naturmangfold og økosystemer ikke bare dreier seg om at det er «trist» at vi mister dyrearter, men at det dreier seg om at selve livsgrunnlaget vårt forvitrer, skriver Steel til forskning.no.

Han sier at Naturpanelet er klare på at det er umulig å nå hverken klimamål eller bærekraftsmål uten å stanse ødeleggelsen av natur.

Om stemningen på konferansen i Egypt sier han at ministrene og andre representanter for medlemslandene stort sett er enige om at det går i helt feil retning, og at vi må gjøre mye mer.

I 2000 ble det vedtatt at tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010. Det klaret man ikke, så i 2010 ble 2020 satt som ny frist. Møtet i Egypt slår fast at vi heller ikke kommer til å nå dette målet.

– Nå snakkes det om at en « new deal for nature» skal vedtas i Beijing i 2020. Møtet her preges at vi nærmer oss en ny frist vi ikke klarer å holde, sier Steel.

Bildet viser den svenske miljøministeren Karolina Skog, Ola Elvestuen og Christian Steel i forbindelse med at Elvestuen på Norges vegne undertegnet en frivillig avtale om mer innsats på pollinatorer under møtet i Egypt. (Foto: Sabima).

– Skjønnmaler situasjonen hjemme

Steel sier at når landene holder sine innlegg på konferansen, er det likevel mye fokus på det positive og mindre på det som ikke er blitt etterfulgt.

– Norge er ikke noe særlig bedre på dette, og har tidligere levert rapporter til biomangfoldskonvensjonen som skjønnmaler situasjonen hjemme. Vi håper rapporten som skal leveres før nyttår i år blir ærlig om alt det som gjenstår.

– Aller viktigst er det at hvert enkelt land endrer egen politikk. Som med klimaendringene mener jeg hovedproblemet er mangel på politisk vilje og at man gir økonomiske interesser fortrinn – også i Norge.

Steel mener Norge har mye å gå på, blant annet bør vi vedta sterkere juridiske sikkerhetsnett for natur, gjøre det ulønnsomt å ødelegge verdifull natur, ta vare på det artsrike kulturlandskapet, jobbe raskere for å få på plass 10 prosent skogvern, og restaurere en del av «industriskogen» tilbake til mer naturlig skog.

– Vi må bevege oss i retning av et arealnøytralt samfunn, der vi ikke bygger i verdifull natur og restaurerer natur vi har lite igjen av – som myr, annen våtmark og kulturlandskap. Norge må også gjøre mer for å kartlegge og overvåke tilstanden på norsk natur og snarest mulig lage ferdig og ta i bruk verktøy for å måle kvaliteten på økologisk tilstand i økosystemene.

Les også denne saken fra Apollon:

– Naturhensyn må i større grad tas i betraktning

I forrige uke deltok klima- og miljøminister Ola Elvestuen sammen med nesten hundre miljøministere på partsmøtet for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Videre dekker en delegasjon fra Norge dekke selve forhandlingene, som startet lørdag 17. november.

– Studiene om den «siste villmarken» illustrerer den alvorlige utviklingen vi er vitne til, skriver Elvestuen på epost til forskning.no.

– Økt global innsats for å ta vare på naturen er avgjørende. Det er ikke et alternativ å fortsette som nå. Naturhensyn må i større grad tas i betraktning i alle deler av samfunnet.

Elvestuen skriver at blant sakene som er på dagsorden i Egypt er sammenhengen mellom klimaforandringer og biologisk mangfold, problemer knyttet til fremmede arter, pollinering og syntetisk biologi.

– Dette er noen få eksempler.

– Når hele verden samles på denne måten, kan vi ikke forvente stor fremgang. Men verdien av å diskutere utfordringene i fellesskap må ikke undervurderes. Jeg vil jobbe for at vi får på plass nye mål med sterkere formuleringer om at landene faktisk gjør det de sier at de skal gjøre, skriver ministeren.

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.

Populært