Nato om Ukraina-krisen: – Vi vil fortsette å vurdere vårt nærvær
I et intervju med tyske Bild torsdag ber Ukrainas president Petro Porosjenko Nato sende skip til Azovhavet. – Nato har økt sitt nærvær betydelig siden 2014, sier Natos talsperson til ABC Nyheter.
«Tyskland er en av våre nærmeste allierte, og vi håper Nato-land nå er beredt til å omdirigere marineskip til Azovhavet for å bistå Ukraina og sørge for sikkerheten», sa Porosjenko til tyske Bild.
Nato-landene Romania, Bulgaria og Tyrkia grenser til Svartehavet. Disse landene har også egen militær tilstedeværelse i regionen.
– Etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014 har Nato økt sitt nærvær i Svartehavet betydelig. I dag patruljerer Nato-skip regelmessig og gjennomfører øvelser i Svartehavet, skriver Nato-talsperson Oana Lungescu i en epost til ABC Nyheter.
Flere Nato-allierte patruljerer også med fly over Svartehavet.
– Vi vil fortsette å vurdere vårt nærvær i regionen. Nato og allierte land fortsetter å gi sterk politisk og praktisk støtte til Ukraina, hjelper landet å modernisere sine væpnede styrker og støtter reformen av den ukrainske marinen blant annet med opplæring, sier Lungescu.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNato-Ukraina-kommisjonen møtes denne uken for å diskutere utviklingen nær Azovhavet, og Natos utenriksministre møter den ukrainske utenriksministeren Klimkin neste uke.
– Generalsekretær Jens Stoltenberg er også jevnlig i kontakt med president Porosjenko, sier Lungescu.
Les også: Porosjenko ber om Nato-hjelp mot Russland
– Norge bekymret
Ukraina er ikke medlem av Nato, men den vestlige forsvarsalliansen har uttrykt full støtte til landet.
– Norge gjentar sin klare støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet. Vi har fra norsk side med bekymring fulgt utviklingen i Azovhavet etter at den russiske broen over Kertsjstredet ble åpnet. Norge har gjennomført restriktive tiltak knyttet til broen, på lik linje med EU, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en epost til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRussiske myndigheter har fordømt Ukrainas bønn til Nato, og sier en slik handling vil eskalere spenningen ytterligere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg har registrert president Porosjenkos uttalelser. NATO har et godt samarbeid med Ukraina. Dette er imidlertid et spørsmål som ikke er på NATOs agenda og jeg ser ikke på dette som aktuelt. Situasjonen er alvorlig og neste ukes utenriksministermøte blir en viktig anledning til å drøfte utviklingen, sier Eriksen Søreide.
Russlands president Vladimir Putin anklaget onsdag Porosjenko for å «bruke provokasjonen til å styrke sin posisjon før valget i 2019.»
– Russisk maktbruk mot ukrainske fartøyer er uakseptabel og vi oppfordrer Russland til å frigi fartøyene med mannskap. Fartøy må sikres fri passasje til ukrainske havner i Azovhavet. Vi oppfordrer begge parter til å vise tilbakeholdenhet og redusere spenningen i området, sier utenriksminister Eriksen Søreide.
– Lite sannsynlig
Ukrainas president rettet særlig sin bønn til Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– At Nato skulle svare ved å sende skip helt til Kertsjstredet virker lite sannsynlig. Tyskland er militært tilbakeholdne, og utenriksminister Heiko Maas har uttalt at man trenger mer dialog og deeskalering, sier forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Håkon Lunde Saxi, til ABC Nyheter på telefon fra Berlin. Der er president Petro Porosjenkos utspill hovedoppslag i mediene torsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenUkraina vil om nødvendig «forsvare seg militært mot russisk aggresjon langs landets kyst i Azovhavet», sier landets utenriksminister til Sky News.
– Eventuelt flere sanksjoner
Ifølge en russisk-ukrainsk avtale fra 2003 er Azovhavet et delt territorielt farvann. Søndag tok Russland to ukrainske marinefartøy, en taubåt og et mannskap på 24 ukrainere i arrest i Kertsjstredet. Den russiske sikkerhetstjenesten FSB hevder skipene ulovlig tok seg inn i russisk territorialfarvann.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis det kommer noen reaksjoner fra Vesten utover fordømmelsene vi allerede har sett vil det sannsynligvis være i form av sanksjoner. Det virker usannsynlig at Tyskland vil ta initiativ til å sende Nato-skip opp til Kertsjstredet.
Det som kunne tenkes å skje er at EU og USA svarer med ytterlig skjerpede sanksjoner mot Russland, mener Lunde.
– Russland har annektert Krimhalvøya, støtter russisk-vennlige separatister i Øst-Ukraina, og forsøker nå å stenge Kertsjstredet. Mariupol er en viktig ukrainsk havn som nå isoleres, og Azovhavet er generelt viktig for ukrainsk eksport.
Les også: – Russland frykter Nato i sine nærområder
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dårlig timing for EU
Financial Times bemerker Putins timing: «Om det var planlagt eller ei kommer Russlands arrest av tre ukrainske marinefartøy og deres besetning på et tidspunkt da EU allerede bruker store ressurser på den britiske utmeldingen, og har liten kapasitet til å håndtere nye kriser.»
Artikkelen fortsetter under annonsen– Storbritannia har tidligere ønsket sterkere sanksjoner fra EU, men siden de trolig forlater unionen i mars spørs det hvor mye de vil ha å si, sier Saxi.
– Russland later til å ha en langsiktig strategi om å ta strupegrep på Ukraina.
– Det er fremdeles mye USA og EU kan innføre av sanksjoner som ville ramme Russland, men det spørs om de er villige til det. Flere europeiske land ønsker ikke et sterkere sanksjonsregime enn i dag. Enkelte land, som Hellas og Kypros, ser nærmest Russland som en alliert.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Styrker rakettforsvar
Russland har bygget opp betydelige styrker langs grensen Ukraina, og har erklært at det vil utplasseres nye S-400 rakettforsvarssystemer på den annekterte Krim-halvøya i Ukraina.
Ukraina innførte onsdag militær unntakstilstand i deler av landet som følge av konflikten
Artikkelen fortsetter under annonsen– Om Russland ønsker å deeskalere kan de trekke tilbake styrker, ta bort støtte fra separatistene i øst og forhandle frem en løsning på Krim-halvøya. Det virker helt usannsynlig i dagens situasjon, og ville være en fullstendig u-sving i russisk utenrikspolitikk, sier Saxi.
Russiske talspersoner har hittil avvist samtaler med Ukraina om krisen i Kertsjstredet.
– Jeg er usikker på om nordmenn flest kjenner til omfanget av konflikten. 10.000 er drept siden 2014, 75.000 ukrainske og 50.000 russisk-støttede separatister ligger i skyttergraver i øst, sier IFS-forskeren.
Norske myndigheter har hittil sluttet seg til vestlig konsensus og fordømt russisk fremferd.
– Det er ikke norske myndigheter som vil beslutte hva Vestens respons vil bli, vi vil slutte opp om hva våre store allierte vil gjøre. Norge er et lojalt Nato-land og vil trolig også slutte oss til videre EU-sanksjoner, sier Saxi.
Øvrige kilder: NTB.