Dette står på spill i Azovhavet

– Dette er en ekstremt viktig ferdselsåre for Ukraina, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Ifølge ham vil det få katastrofale økonomiske konsekvenser for ukrainske havnebyer som Mariupol og Berdjansk hvis Russland skulle bestemme seg for å stenge Kertsjstredet permanent.

Det smale stredet er eneste sjøforbindelse mellom Azovhavet i nord med Svartehavet i sør.

Russland har trappet opp sitt militære nærvær langs grensa til Ukraina, som nå trues av full krig, hevder president Petro Porosjenko.

– Ingen må tro at dette er et artig spill. Ukraina trues av en storkrig med Russland, sier den ukrainske presidenten i et intervju med ukrainsk TV.

Aktuelt: – Russland utplasserer nye luftvernraketter på Krim

Under russisk kontroll

Konflikten om Kertsjstredet ble satt på spissen som aldri før da russisk kystvakt søndag åpnet ild mot to ukrainske marinefartøyer og en slepebåt og tok både fartøyene og mannskapet i arrest.

Men den underliggende maktkampen har pågått helt siden Russland annekterte Krim fra Ukraina i 2014. Etter annekteringen har russerne gradvis styrket sitt militære nærvær i området, og i mai i år åpnet Russland ei bru som går over Kertsjstredet fra Krim og over til det russiske fastlandet.

Brua har gjort det mulig for Russland å ta full kontroll over Kertsjstredet, forklarer førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo. Dermed har russerne muligheten til å avskjære handelen langs sjøveien fullstendig.

– De kan tørke ut de ukrainske havnebyene økonomisk, sier Flikke til NTB.

Ekspert: – Russland ønsker trolig å trappe ned konflikten med Nato og Vesten

Nålestikk

Russland har allerede i månedsvis inspisert skip som passerer gjennom stredet, med store forsinkelser som resultat. Ukrainske myndigheter har beskyldt Russland for i praksis å ha iverksatt en økonomisk blokade mot de ukrainske havnebyene som grenser mot Azovhavet på østsiden av Krim.

– Det ligger ukrainsk industri i Mariupol og Berdjansk som ikke har noen annen måte å få produktene sine ut på enn over Azovhavet, påpeker Bukkvoll.

Han mener de russiske kontrollene kan ses på som en slags økonomisk krigføring der Russland ikke regelrett nekter ukrainsk eksport, men likevel saboterer den.

Flikke betegner på sin side de russiske aksjonene som en form for nålestikk der ukrainerne jevnlig får en påminnelse om hvilken politisk og økonomisk makt Russland har.

Porosjenko hevder faren for storkrig med Russland øker

LES SAKEN

Frykter kystokkupasjon

Søndagens sammenstøt er neppe det siste. Men om konflikten vil eskalere ytterligere, er mer usikkert.

Frykten på ukrainsk side er at Russland i realiteten har planer om å opprette en landkorridor til Krim, eller at Russland i verste fall kan komme til å okkupere hele den ukrainske sørkysten, slik at Ukraina mister all sjøforbindelse.

– Men dette vet vi ikke noe om, og det er en kjempestor operasjon, understreker Bukkvoll.

Valg neste år

FFI-eksperten er likevel ikke i tvil om at Russland ønsker å sikre sin sørflanke og vise militære muskler overfor NATO i Svartehavet.

Enkelte eksperter mener samtidig at de russiske aksjonene kan leses som et forsøk på å skremme ukrainerne fra å vende seg enda mer mot Vesten når de går til valgurnene neste år.

Men dette kan i så fall være en stygg feilvurdering fra russisk side, mener Flikke.

– Det er et meget høyt spill, sier han.

– Hvis russerne tror at de på denne måten kan hindre intern konsolidering i Ukraina og at Ukraina dreier mot vest, så tror jeg de tar feil. Det vil snarere virke motsatt.

Russland åpnet den nye brua over Kertsjstredet i mai i år. Brua her gitt russerne full kontroll over det smale stredet. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix