Angela Merkel mener land bør være klare til å gi fra seg suverenitet for fellesskapets beste. Foto: John Macdougall / AFP / NTB scanpix
Angela Merkel mener landene må gi opp mer suverenitet
Den tyske avtroppende forbundskansleren tar bladet fra munnen og mener landene må gi opp mer suverenitet for å oppnå felles goder.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Merkel er i ferd med å gi seg som partileder av kristenkonservative CDU og vil gå av som forbundskansler når hennes periode løper ut i 2021. Da vil hun ha ledet landet i 18 år.
Merkel ble invitert av Konrad Adenauer-stiftelsen til å snakke om fremvoksende populisme i Europa.
– Nasjonalstater må i dag, burde i dag, være klare til å gi opp suverenitet, sa hun.
Hun understreket at Tyskland har selv gitt opp sin suverenitet til EU.
– Men dette må skje i på en ordnet måte, la hun til, ikke gjennom overnasjonal tvang, men omvendt:
– Gjennom de folkevalgte nasjonalforsamlingene siden det er de som er demokratiets hjerte, sa Merkel.
Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EU med tilgang til det interne markedet, men uten representasjon i EUs lovgivende organer, samt at deler av olje-, gass-, og landbrukssektoren er unntatt styring fra EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenImidlertid har det norske Stortinget overført suverenitet til EU i flere saker, og flere kommer på løpende bånd. Forordninger om jernbane, statsstøtte, flysikkerhet, forbrukervern er de første Norge må ta stilling til. Så kommer elektronisk kommunikasjon, tettere energiunion (ACER), pensjonsordninger, arbeidsliv, m.m.
– Patriotisme, ikke nasjonalisme
Merkel sa at det multilaterale systemet (avtalesystemet mellom flere enn to parter, journ.anm.) er under angrep, i Tyskland og over hele verden. FN og EU var en respons på den andre verdenskrig, men nå blir legitimiteten til disse institusjonene satt i tvil, av grupper som sier at de representerer «folket».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Men «folket» er alle de som bor permanent i landet, sa hun.
Hun mener også at det går et skille mellom patriotisme og nasjonalisme, og det er ikke nødvendigvis en sammenheng. Det er lov å tenke at begge parter vinner gjennom et kompromiss.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Nasjonalisme i sitt reneste form er når du tror at du kan løse alt på egen hånd og trenger kun å tenke på deg selv. Det er ikke patriotisk. Det som er patriotisk er å inkludere andre i tyske interesser og akseptere at det finnes vinn-vinn-situasjon for begge parter.
Frykter EU-skeptikere
Neste år er det valg til EU-parlamentet. Allerede i dag identifiserer 151 av de 751 parlamentsmedlemmene seg som EU-skeptikere. En analyse fra Deutsche Bank konkluderer med at spørsmålene rundt nasjonal suverenitet og EUs rolle er blant de tre dominerende årsakene til EU-skepsis, sammen med konsekvensene av finanskrisen i 2009 og spørsmålet om hvordan håndtere migranter til Europa.
Etter at Storbritannia går ut av EU i mars vil tallet reduseres til 705 og deres 27 seter skal fordeles på de andre landene.
Analysen tok også for seg nasjonale meningsmålinger, som viser at de EU-skeptiske partiene ligger an til å få en fjerdedel av setene i EU-parlamentet, mens de dominerende konstellasjonene Det europeiske folkeparti (EPP) og den progressive alliansen av sosialister og demokrater (S&D) ligger an til å miste absolutt flertall. Et maktskifte som kan legge hindringer i veien for Kommisjonen og ministerrådene i få vedtatt direktiver og forordninger.
EU-traktaten bygger på en «stadig nærmere sammenslutning mellom de europeiske folk», men under et møte i Georgias hovedstad Tbilisi tidligere i år, sa Merkel at integrasjon er ikke lenger en selvfølgelighet.
– Det kommer til å være en tøff valgkamp, sa Merkel, og mente at økt isolasjon vil føre til økte lidelser.
