Stadig flere land sier nei til FNs migrasjonspakt

Den sveitsiske regjeringen sier de vil «utsette en endelig beslutning til etter den parlamentariske debatten» i landet. Når FN-landene møtes i Marokko for å sluttføre avtalen 10. desember, er det altså uten at den sveitsiske signaturen.

Den manglende sveitsiske viljen til å signere er et nederlag for landets utsending til FN, Juerg Lauber, som er en av to toppforhandlere bak pakten. Flere sveitsiske motstandere av pakten frykter at de uforpliktende politiske målene langsiktig sett kan bli rettslige forpliktelser.

Fra før av har USA, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel og Ungarn alle sagt nei til pakten. Generalforsamlingens president, Maria Fernanda Espinosa, sier hun forstår at enkelte land ikke er klare til å forplikte seg til en slik avtale, men at hun håper på at de kan overbevises.

– Migrasjon er et grenseoverskridende fenomen som må håndteres i fellesskap, sier hun.

Migrasjonspakten omhandler kun migranter, ikke flyktninger. Den har som mål å styre migrasjon og styrke migranters rettigheter. Pakten forplikter til å motvirke og bekjempe årsakene bak migrasjon, som klimaendringer og fattigdom.

Det mest omstridte punktet i dokumentet er kravet til signaturland om å ta imot, tilrettelegge for og sysselsette migranter. Mange av landene som har nektet å signere pakten, har reagert på det sistnevnte punktet og hevdet at den truer landenes selvbestemmelse og suverenitet.